(Bjarne Herold Johansen - nr 2 - 2011) FOLKET I TUNISIA ER I OPPRØR. HVORFOR? OG HVA FORTELLER MEDIA OSS?

Dyr mat
Sterkt stigende matpriser, stor arbeidsløshet, korrupte myndigheter og politisk forfølgelse av opposisjonen gjennom mange år er en villet politikk av Washington Consensus, Verdensbanken og Pengefondet (IMF). Disse er globale interesseorganisasjoner for EU og USAs big business, Wall Street og transnasjonale selskaper. (Kort fortalt er Washington Consensus regler vedtatt av IMF, Verdensbanken og USAs finansdepartement i 1989 for å begrense statens rolle i økonomien og la markedet styre globalt).

Den avsatte president Zine el Abidine Ben Ali er ikke «diktatoren» som på egen hånd bestemte og dikterte i Tunisia. Han er EU og USAs lojale marionett. En nikkedukke. En lojal tjener for vestlige økonomiske interesser som bare har adlydd ordrer fra IMF-Verdensbanken. I alle år før han plutselig ble syndebukk har «verdenssamfunnet» gitt diktatoren sin fulle støtte.

Diktert fra Washington
I over 20 år har Tunisia vært diktert av Washington Consensus.
Og nå jobber Brussel, Paris og Obama-administrasjonen på spreng for å finne et alternativ for det upopulære og autoritære Ben Ali-regimet. Finne en ny marionettregjering og en ny president som kan videreføre IMFs dødelige reformer. Reformer der borgerskapet gjennom «fritt marked», maksimal profitt og guds usynlig hånd utbytter folket og arbeiderklassen på brutalt vis.

I september 2010 ble IMF og Tunisia enige om å fjerne alle subsidier på matvarer for å få balanse i statsøkonomien.
Prinsippet for IMFs virksomhet er basert på trusler og plyndring. Først kjører IMF et land økonomisk i grøfta for deretter å opptre som den gode hjelper med lån (redningspakker) på ublu betingelser. IMF-lån krever alltid sosiale nedskjæringer, massive angrep på arbeiderklassen og krav om privatisering som motytelser. Det er denne kapitalistiske mafiavirksomhet media og myndigheter i Norge beskriver som nødvendig og uunngåelig «for å få økonomien på plass».

Brødopptøyene
Under «brødopptøyene» i Tunisia i 1984 protesterte folket kraftig mot en hundre prosent økning i prisen på brød. Prisøkningen var resultat av IMFs strukturelle tilpasningsprogram for Tunisia (SAP) med fjerning av bl.a. subsidier på brødvarer som betingelser for å få lån. Men til slutt måtte president Habib Bourguiba imøtekomme kravene fra folket – og brødprisene forble som før.

Men den nyliberale agenda var installert i Tunisia med kraftig inflasjon og massearbeidsløshet som resultat. Etter tre år ble Bourguiba og regjeringen pga. såkalt politisk «inkompetanse» fjernet under et ublodig statskupp og general Zine el Abidine Ben Ali ble innsatt som IMFs mann i 1987.