(Berit Rusten - nr 22 - 2010) Siste og åttende del i føljetongen om Harald Rusten fotnotene til serien er å finne på www.friheten.no

Neuengamme

-Ifølge reiseruta ankom Harald L. Rusten Neuengamme 24. mars 1945. Haakon Sørbye kom 25. mars 1945.

- Den 21. mars var jeg sikker i sin sak: Vi skulle bli hentet av Røde Kors. Allerede neste dag ble vi kommandert ut på appellplassen tidlig på formiddagen. /.../Vi kunne nesten ikke tro det var sant, men etter oppstillingen marsjerte vi ut porten for siste gang. Deretter var det ny oppstilling og ny telling, denne gang med kommandanten sammen med den svenske Røde Kors-offiser, Bjørk. Noe som for alltid har meislet seg fast i meg er den svenske lotten som gikk langs rekken. Hun snur seg mot oss, smiler og sier «Hur mår ni grabbar?» 72)

Oss? Harald L. Rusten? Hadde han krefter til å svare?

-Jättebra!

På hvert sete i De hvite bussene 73) lå det en matpakke. En vennlig lotte ba de frigitte

konsentrasjonsleirfangene om å spise, men samtidig oppfordret hun dem om å ta det rolig.

Om de spiste for fort, kunne det medføre livsfare.74)

Liv. Redning. De hvite bussene. Ikke alle ble reddet. Mange døde ble igjen.

Sachsenhausen: 2700 nordmenn. 200 døde.

Buchenwald: 750 nordmenn. 17 døde.

Dachau:350 nordmenn. 37 av Natzweilerfangene døde i denne leiren.

Ravensbrück: 130 norske kvinner. 8 døde.

Auschwitz: 770 nordmenn og kvinner. 744 døde.

Natzweiler: 504 nordmenn. 256 døde.75) Mauthausen-Gusen: 90 nordmenn -14 døde. Neuengamme: 110-? døde. 6 av Natzweilerfangene døde her. Nesten 2 millioner, fra mange land. Ble for alltid. I disse nevnte konsentrasjonsleirene. 76)

Åge Reinert Almskaug. Sachsenhausenfange nummer 62969. Registrert som Åge Pedersen.

Som de aller fleste norske fangene som ble hentet i De hvite bussene77), oppholdt også han seg i Neuengamme 78). Åge R. Almskaug gir en beskrivelse79) av erfaringene til de tidligst ankomne norske. De ble satt til å rydde et hus der konsentrasjonsleirfangene, som var under greve Folke Bernadottes 80) beskyttelse, skulle oppholde seg inntil hjemsendelsen.

-I KZ Neuengamme hersket ubeskrivelige forhold. Kamerater fra de første transportene som selv hadde tømt de anviste rom i bygningen ”Schonungsblock” og hadde erfaring fra natt og tåke leire, var enige om at behandlingen der og da var uten sidestykke. De bar lik og døende som lå i halm med ekskrementer. 81)

Hans Cappelen ventet på transport med De hvite bussene - bort fra Neuengamme.

- De siste dagene i Neuengamme var spennende dager. De mest syke var for en stor del allerede transport til Sverige. En dag begynte imidlertid ryktene å svirre. "Transporten til Sverige er blitt stoppet, selv de syke kommer ikke videre"/.../ Man begynte å tale om at N.N.-fangene under ingen omstendigheter ville komme videre. Dette var uhyggelig. Skulle likevel spørsmålet om N.N. bli tatt opp igjen i siste liten? 82)

Så skjedde alt svært fort.

- Hele leiren Neuengamme skulle evakueres, og skandinavene skulle tidlig neste morgen sendes til Danmark/.../I Danmark ble vi ca fjorten dager/.../

Her hadde vi det rene ferieopphold inntil vi ble transportert til Sverige i de siste dagene av april 83)

Fotnoter for hele dokumentaren:

1 Tyskerne tok også Forden fra 1936

2 Wikipedia, den frie encyklopedi

3 Wikipedia, den frie encyklopedi

4 Hjemmesiden til De hvite bussene

5 Hjemmesiden til De hvite bussene

6 Egne dagboksnotater juli 1961

7 Mail fra Falstadsenteret ved Arne Langås, 24. februar 2010

8 VG, 12/12 2003

9 Kjeldstadli, K., side 63

10 Kjeldstadli, K., side 65

11 Kjeldstadli, K., side 65

12 Oversikt over alle Natzweilerfangene, med fangenummer, ankomst og eventuelt død, fins i Ottosen K. Natt og tåke: historien om Natzweiler-fangene

13 H. O. Rinnan var tysk agent. Han bygde opp en gruppe av infiltratører. Denne gruppen ble kalt Sonderabteilung Lola, og var en undergruppe av det tyske Sicherheitsdiensts i Trondheim. Sonderabteilung Lola brukte såkalt provokasjons- og infiltrasjonsmetoder for å nå sine mål, som var å opprulle nettverkene til diverse norske motstandsbevegelser, for så å angi dem til tyskerne, eller selv å torturere (av og til drepe) disse. Alt i alt førte arbeidet til Sonderabteilung Lola til at flere hundre mennesker ble torturert, og mer en 80 personer drept, i følge Kristoffersen, Egil.

14 Grøneng, Klaus: side 195-197

15 Falstadsenterets hjemmeside

16 Mail fra Falstadsenteret ved Arne Langås, 24. februar 2010,med fotostatkopi av fangekortet.

17 Grøneng Klaus: side160-170

18 Heggnes, Thorfin, Broren hadde samme frisyre, men håret lå mot høyre.

19 Privat bilde i Harald L Rustens families eie

20 Ny Tid "I kamp for oss alle du segnende død", 18. august 1945

21 Ungkommunistene i Trondheim

22 Avholdsgruppa som ble brukt som en dekkorganisasjon

23 Fullmakt fra Halftan Thommassen. Fangenummer 73733. Brev datert 28/8 1968 der det bevitnes at Harald L.

Rusten var med i Carstein Wærdahls illegale gruppe fra medio juli 1940, til arrestasjonen i oktober 1943

24 Ny Tid "I kamp for oss alle du segnende død", 18. august 1945

25 I Oscar Øwres beretning nevnes september som avreisemåned med DS Donau. I alle andre tidsvitneberetninger og Harald L Rustens reiserute er datoen stadfestet til desember. Ettersom Øwre, Oscar - ut fra annet kildemateriale ankom Natzweiler samtidig med Harald.L Rusten, velger jeg å tro at skildringen stemmer, og at datoen er feil i Oscar Øwres fortelling.

26 Øwre, Oscar i Død over: s123

27 Ankomsten til Trondheim med fotlenker fortalte Harald L Rusten også om selv, på en humoristisk måte, i familiesammenheng.

28 Øwre, Oscar i Død over: s123

29 Øwre, Oscar i Død over: s 123

30 Wikipedia, den frie encyklopedi

31 Fjælberg, Odd: tidsvitnefortelling

32 Ny Tid nr. 3, 6. juni 1945

33 https://home.online.no/~rembaud/innledning.htm, ulike artikler om Rinnansaken

34 Cappelen H: s 71

35 Av de 61 som Hans Cappelen (og Oscar Øwre) nevner, var 11 fra Trondheim og Trøndelag. 6 døde på reisen. 3 av disse var jernbanefolk. En av dem døde i Natzweiler. Det var jernbanemannen Øivind Johansen, født 16. juni 1904, fangenummer 6726, død 11.januar 1944. En annen jernbanemann døde i Dachau 22. februar 1945. Odd Arnfinnsen. Fangenummer 6723. Født 18. september 1917. Wærdahlgruppa hadde basen for sitt motstandsarbeid blant jernbanefolk.

36 Cappelen, H.: s 82

37 Cappelen, H.: s 90

38 Cappelen, H.: s 94)

39 Cappelen, H.: s101

40 Sørbye, Haakon, tidsvitnefortelling

41 Cappelen, H.: s 108

42 Cappelen, H.: s 112

43 Poulsson, Leif T. Dr. med. :"Dødelighet og dødsårsaker i Natzweiler-Struthof konsentrasjonsleir"

44 Cappelen, H.: s 130

45 Cappelen, H.: s 131

46 Toivonen, W.: s116- 117

47 Hammer, Arnold: Tidsvitnefortelling

48 Samtale med en partikamerat av Harald L. Rusten, Knut Eide 8/2 2010

49 Ebensee var en av utekommandoene under fangeleiren Mauthausen. Hit ble Natzweilerfanger sendt til etter at de ble uttransportert fra Natzweiler. Vadasz Mark hevder at dette var en av de aller verste leirene i artikkelen «Ebensee(Austria)» i Jewish Virtual Library

50 Toivonen, W.: s181. Parentesen har W. Toivonen selv skrevet inn.

51 Historien ble fortalt av Harald L Rustens partikamerat, Knut Eide, 8/2 2010

52 «La Vita è bella» er en Oscar-belønnet italiensk film fra 1997. Roberti Benigni har hovedrollen i filmen.

53 Transport beskriver flere tidsvitner som noe av det mest risikable og grusomme fangene opplevde.

54 Ottosen, K.: s162 og 163. Tekst til bilde tatt av en SS-soldat

55 Ottosen, K.: s 93 )

56 En partikamerat fra Buvika fortalte om disse opptredenene i 1945-46, på begravelsen til Lilly Øvre, kona til Oscar Øvre, 15. november 2000.

57 Jeg vet ingenting om hvorfor Harald L Rusten deltok på flere arrangement i Møre og Romsdal. Arrangementene var i regi av avholdsbevegelsen, går det frem av avisklippene.

58 Faremo, O.: s 63)

59 Ottosen, K.: s 97 og 98

60 Rosa vinkel betydde at han var fange fordi han var homoseksuell, min anmerkning

61 Cappelen, H: s 122

62 Sørbye, Haakon. Tidsvitnefortelling

63 Ottosen, K.: s 141

64 Slik jeg tolker flere tidsvitneutsagn, hadde de blitt utstyrt med sivile klær, hentet fra «lagrene», dvs haugene med klær og sko som fangene måtte gi fra seg når de ankom leirene og for de fleste jødenes vedkommende - før de ble sendt inn i gasskamrene).

65 Cappelen, H.: s 149

66 Mange av de norske ble sendt i mellom flere avdisse leirene og utekommandoene

67 Toivonen, W.: s 128

68 Faremo,Odd: s 77

69 Bratteli, Trygve: s 164

70 Dautmergen som dødssted for Bjarne Postvik er i følge lista i Ottosen K´s bok: 89. I nekrologen står oppgitt Schöneberg. Et eksempel på uoversikteligheten.

- Som så mange andre medlemmer av sportsklubben "Ørnulf", ble han arrestert i oktober-novemberdagene 1943 og kom på Falstad. Senere ble han med i den store fangetransport til Tyskland i desember samme år, og kom der til det beryktede vernichtungslager Natzweiler, sammen med bl.a. trønderne Thv. Michelsen og Harald Rusten. I februar 1944 ble han sendt til Sachsenhausen, men kom i juni tilbake til Natzweiler. Han var da ved godt mot og hadde lagt godt på seg. I september ble han imidlertid sendt til Schöneberg, en av de beryktede leirer i nærheten av Stuttgart, og her klarte ikke den unge frihetskjemper strabasene lenger, og endte sitt liv i fangenskapet. "NY TID", Trondheim, 18. august 1945.

71 Bratteli, Trygve: s 204

72 Sørby, Haakon: Tidsvitnefortelling

73 De hvite bussene var en aksjon ledet av den svenske grev Folke Bernadotte på slutten av 2. verdenskrig for å redde skandinaver (dansker og nordmenn) som satt i tyske leire. Navnet kom av at bussene som ble samlet til oppdraget, var malt helhvite. På taket, siden, foran og bak var det påmalt røde kors og svenske flagg, for at bussene ikke skulle bli tatt for militære mål. Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

74 Fortalt av Harald L Rusten i familiesammenheng og nevnes i flere tidsvitneskildringer

75 137 av disse døde i Natzweiler, i følge en liste over Natzweilerfanger publisert i Kristian Ottesen bok Natt og tåke: historien om Natzweiler-fangene.

76 Det er ikke lett å finne en oversikt for alle leirene. Opplysningene her er hentet fra ulike kilder som:

Natzweilerfangenes hjemmeside, Fredsreisers hjemmeside, De hvite bussenes hjemmeside, Forsvarets forum,

Wikipedia, den frie encyklopedi og Ottosen, K:1989

77 Neuengamme var første stoppested. Her ble samlet ca 6.000 norske og danske fanger. Fra Danmark kom i slutten av april over hundre kjøretøyer som tok med over 4.000 fanger. Både i Danmark og i Sverige var et enormt apparat i sving for å innkvartere, pleie, behandle og bespise alle de tusen av fanger som kom. Alt i alt ble over halvparten av de norske fangene i Tyskland brakt ut av landet før tyskerne kapitulerte, i følge Einar Gunleiksrud.

78 Noen få av de sykeste, ble sendt direkte til Danmark/Sverige. De fleste var i Neuengamme fra en til to måneder. Harald L Rusten ankom 24.mars 1945 og reiste derfra 26. april 1945

79 Almskaug, Åge R. har skrevet en tidsvitneforetelling som jeg fikk tilsendt 13.april 2010.

80 I Norge er han mest kjent for sitt arbeide med organiseringen av De hvite bussene som friga blant annet norske og danske fanger fra konsentrasjonsleirene.

81 Almskaug, Åge R. ankom Neuengamme 28.april. Noen av studentene fra Buchenwald ankom allerede i mars 1945.

82 Cappelen, H.: s 206

83 Cappelen, H.: s 207-208

84 Jf. telefonsamtale med Åge R Almskaug av 6/4 2010

85 Almskaug,: Åge R. 2008

86 Hans normalvekt lå på 90-95 kilo.

87 Frogner, K: s144

88 Cappelen, H: s 11

89 Jeg har byttet hans til din, fordi setningene er tatt ut av helheten. Jeg mener dette gir mening i den overførte betydningen jeg bruker sitatet.

90 Ny Tid "I kamp for oss alle du segnende død", 18. august 1945

Kilder:

TIDSVITNEFORETELLINGER:

Almskaug, Åge Reinert telefonsamtale 6/4 2010

Almskaug, Åge Reinert «Åges historie», 2008

Bjunes , Rolf, tidsvitnefortelling, fra hjemmesiden til stiftelsen Hvite busser til Auschwitch.

Gunleiksrud ,Einar «Bernadotte-aksjonen og «de hvite bussene». Hjemmesiden Aktive Fredsreiser

Fjælberg, Odd, tidsvitnefortelling "Jeg hadde ikke gjort noe galt - men jeg havnet i Stutthof", intervju av Oddvar Schjølberg, Hjemmesiden Aktive Fredsreiser.

Hammer , Arnold, tidsvitnefortelling "Flest mulig nordmenn skal hjem”, skrevet av Inger Stavli. Hjemmesiden Aktive Fredsreiser.

Hegness ,Thorfin «1945 - Thorfin Hegness forteller», Stjørdalens krønike 5.

Knudsen Alf, tidsvitneforetelling, fra Sjøhistorisk database.

Kvamme, Elling, tidsvitnefortelling "Hva var det som hendte meg?", fra hjemmesiden til Buchenwaldforeningen.

Syversen, Sigurd, tidsvitneforteling, skrevet av Inger Stavli. Hjemmesiden til Aktive Fredsreiser

Sørbye, Haakon, tidsvitnefortelling, "Radioagenten som havnet i Natzweiler" skrevet av Oddvar Schjølberg. Hjemmesiden til Aktive Fredsreiser.

ARTIKLER:

Kvamme, E. "Tysk medisin sett fra KZ Buchenwald", Tidsskr Norsk Legeforening 2008;128:720–1.

Kristoffersen, Egil «Kort foredrag om Henry Rinnan», 2008

Molvig Finn "NORSKE POLITISKE FANGER UNDER OKKUPASJONEN 1940-45", publisert på Foreningen av politiske fanger 1940-45 sin hjemmeside

Ny Tid nr. 3, 6. juni 1945

Ny Tid "I kamp for oss alle du segnende død", 18. august 1945

Poulsson, Leif T. Dr. med. "Dødelighet og dødsårsaker i Natzweiler-Struthof konsentrasjonsleir", Tidsskrift for Den norske Lægeforening, nr. 19, 1946

REINERTSEN, OLAV KR. "EN BAUTA MOT LIKEGYLDIGHET OG GLEMSEL", Artikkelen er tidligere publisert i Hamar Arbeiderblad i mai 2004

Vadasz, Mark «Ebensee(Austria)», Jewish Virtual Library

DOKUMENT:

PassB 1313-1945 Fra Den Kgl. Norske Legasjon Stockholm Upphålsvisering i Sverige for tiden 10/5 1945-10/8 1945. Undertegnet Statens utlänningskommision.

Informasjon fra Falstadsenteret anno 24/2 2010 fra Arne Langås, Kopi av Harald L Rustens fangekort fra Falstad.

Fullmakt fra Halftan Thommassen. Fangenummer 73733. Brev datert 28/8 1968 der det bevitnes at Harald L. Rusten var med i Carstein Wærdahls illegale gruppe fra medio juli 1940, til arrestasjonen i oktober 1943

Registeringsskjema 36 H, stempel 90839, Riksarkivet i Sverige.

BØKER:

Bakken, Birger (Reidar T Larsen, Arne Jørgensen og Åge Fjeld)

De tyske okkupanter og deres femte kolonne Quislingene! , Informasjonsforlaget 1998

Bauck, Erling Men noen kom fra det, 1946, Nettpublisert

Bratteli Tryve Fanget i natt og tåke, Tiden norsk forlag 1980

Cappelen, Hans Vi ga oss ikke, Forlagt ved Norsk Kunstforlag (ikke årstall i boka, men orginalt fra september 1945, opptrykk Oslo 1972?)

Grøneng, Klaus En blodig dokumentasjon fra oppgjører med Rinnanbanden,

Midt Norge Forlag AS, 1. opplag 1950, 2. opplag 1995, 3. opplag 1996

Faremo, Osmund Takk for livet, Emil, Det norske samlaget Oslo 1987

Fenelon ,Fania og Marcelle, Routier Galgenfrist for kvinneorkesteret, Den norske bokklubben 1987

Frogner, Karoline Mørketid, J.W. Cappelens Forlag as. 1995

Kjeldstadli, Knut Fortida er ikke hva den en gang var, Universitetsforlaget 2003, fra artikkelsamling 2008 redigert av Egil Fossum og Birgitte Kjos Fonn. Sidetallene viser til artikkelsamlingen.

Ottesen Kristian Natt og tåke: historien om Natzweiler-fangene, Aschehoug, 2. opplag 1989

Ottesen, Kristian(red) Nordmenn i fangenskap 1940-1945, Universistetsforlaget Oslo 2004 (2. utgave)

Toivonen ,Waldemar Jeg vil ikke dø, Viktoria Forlag A/S Oslo 1947

DIVERSE:

Friheten 29/5 1945 «Liste fra Røde Kors over fanger fra Tyskland»

Oversikt over fange- og konsentrasjonsleire i forskjellige land, også Norge.

https://www.slektsdata.no/oversikt_fangeleire.htm

SNO(stiftelsen for norsk okkupasjonshistorie),

https://www.sno.no/

Forfatter? Ulike artikler om Rinnansaken.

https://home.online.no/~rembaud/innledning.htm,

Dato Destinasjon Ankomstdato Fangenummer

1943-10-20 Vollan 1943-10-20

Falstad

1943-12-09 Natzweiler 1943-12-19 6711

1944-09-05 Dachau 1944-09-08

1945-03-23 Neuengamme 1945-03-24

1945-04-26 Sverige 1945-05-01

FOTO:

Falstadsenteret

Festningsverk.no

Frihedsmuseet, Danmark