(Nr 19 - 2010) Hvem skal eie kraftselskapet Troms Kraft AS (TK) i framtiden? Skal det være (1) kapitalister med umettelig behov for å skaffe seg egen privat rikdom og spillpenger (såkalt nødvendig risikokapital for utvikling) - eller (2) et demokratisk eierskap med kollektivt samfunnsansvar?

Av Bjarne Johansen

I 100 år har kraftselskapet TK vært i offentlig eie i Troms og vært viktig i bygging av velferden. Overskudd fra driften (verdiskapingen) har i alle år gått tilbake til fellesskapet, de siste tiår er 1,2 milliarder utbetalt til de to eierne Troms fylkeskommune og Tromsø kommune.

Men nå foreligger et forslag til ny eierstruktur i selskapet som åpner for privat eierskap. Begrunnelsen er å gjøre selskapet mer slagkraftig i energimarkedet.

Sterke høyrekrefter (Høyrebølgen) åpnet for privat plyndring av fellesskapet sine verdier. TK har hittil stått imot angrep fra privatiseringsbander, men en rekke kommunalt og fylkeskommunalt eide selskap i Norge har blitt voldtatt av ulike «private initiativ». I dag står mange kommuner nakne og fattige tilbake, spyttet på av «initiativet». Husker dere Terra-gjengen som lovlig ranet framtidsinntekter fra kraftkommuner i Nordland og på Vestlandet – hei, politikerne sin feil ropte Frp & Co og pekte nese.

Privatiseringsbandene - drevet av en ubarmhjertig og brutal kapitalistisk logikk - har i dag kontroll over sosialdemokratiet og har i senere år også bevæpnet seg med påvirkningsagenter som First House med menn som Pølse-Hansen i fremste rekke - en mann av og for sin tid.

For å forstå raidet mot TK må vi forstå kapitalismen. Den er kort fortalt et system hvor kapitalister rivaliserer innbyrdes for å skaffe seg rikdom ved å plyndre verdiene arbeiderklassen skaper. I den anledning vil jeg i parentes bemerke: (For den kjente kapitalist Trygve Hegnar & Co er arbeideren utelukkende en utgift. Derfor snur Hegnar på hodet sannheten om arbeideren som verdiskaper. Han hevder freidig at investoren er den eneste som skaper verdier. Men Herr Hegnar: Selv de mest mørkeblå kapitalistiske læreanstalter har forstått at det bare er arbeid som skaper verdi, og at noen dresskledde hvitsnipper (tidligere kalt spekulanter, i dag kalt investorer) under kapitalismen baserer sin rikdom på utplyndring av og kontroll over de verdier arbeidet skaper).