Storbritannia er et av de oppskrytte vestlige demokratier mange norske politikere liker å sammenligne vårt eget land med.

Av Knut Eide

Der er det skikkelig orden og rettferdighet. Folk får regelmessig putte en stemmeseddel i en urne, og landets demokratiske ordning er dermed blitt ivaretatt. De politiske partier som landets sittende myndigheter aller nådigst gir sin tillatelse til å få stille til valg er følgelig med dette godkjent som demokratiske og politisk valgbare. Det man selvsagt snakker mye mindre høyt om er de til enhver tid opphøyde og udemokratiske kapitalistiske kreftene i landet som kontrollerer og styrer så godt som alle viktige politiske vedtak i sin ønskede retning. Et av flere slike meget udemokratiske redskaper er i Storbritannia det britiske Overhuset. Det opplyses nå i norske nyhetsmeldinger at det britiske Labourpartiet omsider har mannet seg opp til å fremme et forslag om avskaffelse av dette lenge omdiskuterte og sofikerte Overhuset.

Lorder og finansfyrster

Det britiske parlamentet er den lovgivende myndigheten i Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland samt ”de britiske oversjøiske territorier” (les gamle okkuperte kolonier!) Parlamentet består av tre komponenter, den britiske monarken, (i dag dronningen) pluss Overhuset og Underhuset, hvorav kun det siste ved lov er underlagt deltakelse ved de nasjonale valg. Overhuset og Underhuset holder møter i hver sine kammer i Palace of Westminister, (nasjonalforsamling-ens hus) i London. Overhuset, (House of Lords) består, (som følge av gammel britisk overklassetradisjon med stor vekt på personlig opphøyethet) av ikkevalgte medlemmer. Det er for tiden ca. 700 medlemmer i Overhuset inndelt i to kategorier. Lord Spirituals, (de øverste geistlige lederne i den engelske kirken) og Lord Temporal, (medlemmer av adelsstanden.) Overhusets formelle tittel er derfor det lange navnet The Right Honourable The Lord Spiritual and Temporal in Parliament Assembled.