Diskusjon foran 29. kongress i CPUSA: USAs utenrikspolitikk og internasjonale saker, publisert 1. gang, 22/1-2010: Dette dokumentet er skrevet  for å stimulere til debatt  i USAs kommunistiske parti, CPUSA, før landsmøtet i mai 2010. Meningen er ikke å kunne svare på alle spørsmål overalt på kloden, men å formulere en allmenn linje og stimulere til debatt om partiets rolle og oppgavene tilCPUSAs  enkeltmedlemmer. i  Drøftingene før landsmøtetskal utdype og skjerpe vår forståelse av enkeltsaker og hovedkamparenen framover.

Berabeidet for Friheten av Per Lothar Lindtner

Omstillinger i verden som følge av endrete styrkeforhold

Det starter på 1970-tallet og akselererte på 90-tallet etter sosialismens kollaps i Øst-Europa. Da vektes til live en kampanje ledet av USA-imperialismen for en neoliberal politikk i USA og resten av verden: “Fri”handel og privatisering av det offentlige rom, i realiteten for å tjene transnasjonale selskap og lokale oligarker.

Offentlige tilbud på helse og utdanning ble brudt ned, og private sektorer som bank og finans deregulert. Vi må forstå at imperialistisk utenriks -og militærpolitikk ble drevet fram av de mektigste sektorene i kapitalismen, herunder finanskapitalen og det militær-industrielle kompleks USAs utenrikspolitikk og internasjonale saker i åpen konflikt med arbeidsfolks interesser over hele verden. I samme periode har vi sett overraskende mange nye former for kapitalistisk global integrasjon. Finanskapitalen følte at den fikk fritt spillerom globalt etter at Sovjetunionen og sosialismens blokk forsvant som motvekt mot imperialismen. På veien slukte finanskapitalen nye ressurser og knuste mye av motstanden mot sine neoliberalistiske framstøt.

Ny kapitalistisk økonomi i Øst-Europa og i Asias, Afrikas og Latin-Amerikas u-land, fører til massiv nasjonal forgjelding, avnasjonalisering av industrier og billigutsalg av viktige velferdstiltak. Et viktig unntak er Kina som avviser neoliberale direktiv fra Verdensbanken, etc.. Som sosialistisk stat med en planøkonomisk orientering og ennå som et u-land, kom Kina ikke bare gjennom den asiatiske krisen (1997) relativt uskadd, men viste òg styrke under krisen i 2008 da mange i-lands nasjonaløkonomier ble presset til ytterste grense av sammenbrudd. Den neoliberale politikken trigget også nye former for flytting av arbeidskraft fra fattige til rike land. I høytutviklete kapitalistiske Vest-Europa ble samme privatiserings -og finansialiseringspolitikk lovprist. Nå er Europa og USA i sentrum for den globale økonomiske krisen, og eksempelvis Island er i nærmest total økonomisk kollaps.

I USA har neoliberal politikk i 30 år utvidet og forverret gapet mellom produktivitet og reallønn gjennom kutt i alle sosialprogram. For å fylle gapet, stolte finanskapitalen på at utvidelse av forbrukslån og økende spekulasjon ville gjøre susen. Men demontering av økonomiens produksjonsbasis akselererte. Samtidig kom hatefulle angrep  på fagbevegelsen. Økonomisk aktivitet ble i økende grad basert på konsumisme, og etterhvert dominert av spekulative finansieringsplaner. Det førte til økonomikollapset i USA og den globale krisen i 2008-09. Krisen var et ødeleggende slag mot USAs økonomiske posisjon i verden.

I tillegg til vanry for USA-ledelsens neoliberalistiske modell kom skammen over utenrikspolitisk katastrofe som følge av Bush-regjeringens aggressive militarisme, særlig invasjon og okkupasjon av Irak. Turbokapitalisme og  militarisme har økt konfliktene globalt. USA-imperialismen ble alvorlig utfordret i Latin Amerika, Kina og andre land etter det raske fallet i USAs anseelse. Kina står fram som økonomisk verdensmakt og konkurrent til USA. Også Brasil, India og Russland er stormakter som i tillegg til Kina viser framgang. I Latin-Amerika har de fleste land på den eller andre måte avvist neoliberalismen, og en hel region som før var USAs imperialistiske bakgård, har etablerte nye og uavhengige former for samarbeid og utvikling. Også EU er en økonomisk bastion som i økende grad opptrer uavhengig av USA.

Fremdeles bruker landet vårt vetoretten som maktmiddel i FN, men spiller ikke lenger overkommandør. Andre land krever endringer i FN og flere globale institusjoner som uttrykk for en ny maktbalanse. Særlig FN er hovedarena for en global kamp som kan endre styrkeforhold og har potensiale til å spille en stadig viktigere rolle. Slik sett står USA overfor unike utfordringer i forhold til stillingen som supermakt uten rivaler. Den ble brukt til egen fordel i mange år.

Nå tvinges USA til retrett og må klamre seg til redusert innflytelse. Og USA møter økende press for å dempe sin  bruk av militærmakt, ja, til og med i retning av å ruste ned og handle i forhold til klimatrusselen. USA må ta ansvar for den dype fattigdommen som holder de fleste av verdens folk nede på inntekter under 2 dollar dagen uten drikkevann og dyrkbart land. Landet vårt må respektere vedtak i FN og andre institusjoner og svare positivt på oppfordringer om å gi hjelp til forebygging av pandemier og katastrofer. Vi er med andre ord under press fra et verdenssamfunn som krever at vi endrer vår forståelse av hva kollektiv og felles global sikkerhet innebærer. Det kreves mer av oss enn å hindre terror og drive tradisjonell maktpolitikk.

Ny internasjonal utfordring: Global oppvarming

Arbeiderklassen og folket i USA og verden står foran en ny utfordring: klimaendring og global oppvarming. I nesten hvert eneste land skaper det strid; mellom i-land og u-land, mellom flere seksjoner av global kapital, og ulike syn i arbeiderklassen og folket globalt. Det dreier seg om hvem som skal bære utgiftene ved å gå over fra energi fra fossile brennstoff til en grønn økonomi. Kullgruvearbeidere er bekymret for jobbene sine. U-land frykter de må betale for ødeleggelser forårsaket av rikere i-land.

Deler av globalkapitalen godtar fakta, basert på vitenskap om global oppvarming, og har egeninteresse i å gå vekk fra fossilt brensel. Men de er på kollisjonskurs med “gammel-kapitalistene” som får profitt fra olje, gass og kull. Global oppvarming og klimakrise kombinert med økonomisk krise, er påtrengende utfordringer for arbeidsfolk i USA og verden, og for vårt parti. Fakta om global oppvarming stiller menneskeheten overfor krav om tiltak som må innebære tidsfrister. Om det ikke handles raskt, straffer det seg på lengre sikt, for livet slik vi kjenner det på jorden, er i ferd med å endres. De første ofrene blir mennesker i u-land og de mest sårbare regionene for tørke, økende havflatenivå og andre konsekvenser av klimaendringer. Men vi lever under et globalt klima og en global økonomi. Også USA rammes. Dette er ikke bare en utfordring, men gir unike muligheter for en folkebevegelse  som kan gjenskape en økonomi i USA og verden som tjener mennesker og jordkloden. Det betyr et oppgjør med  de delene av USAs kapitalklasse som har håvet enorme profitter på fossil brenselsøkonomi og kjemper frenetisk mot alt som kan innskrenke dens makt.