Rumenske tiggere står for en stor del av vinningsforbrytelsene i Oslo hevdes det, - og i en lederartikkel i en lokalavis konstateres det at dette er den pris vi må betale for Murens fall. Regnskapet etter Murens fall er en komplisert sak, og det fnnes vinnere og tapere innen alle land i Europa.

Av Åge Fjeld

Vinnerne er først og fremst vesteuropeiske kapitalspekulanter, russiske oligarker og de med spisse albuer innen de sosialistiske land som klarte å tiltuske seg statlige eiendommer for spottpriser. Politisk gevinst var det for folk fest at det ble lettere å reise utenlands og at det ble andre politiske partier å velge mellom. Så kan lønnstakere spørre seg om dette er bedre enn å ha fere arbeidsplasser å velge mellom. Også et større vareutvalg er en gevinst for de mer velstående, mens reisefriheten og vareutvalget ikke betyr så mye for arbeidsløse og trygdede. Svært mange av disse mener da også at de hadde det tryggere og bedre under planøkonomien. Særlig i de østlige delstatene i Tyskland, i det tidligere DDR, foretas slike sammenligninger. Der aksepterte man sammenslutningen fordi de ble lovet all verden. Alle i DDR fkk noen få D-mark som medgift og vestkansleren Helmut Kohl lovet DDRs innbyggere blomstrende marker. Etter 20 år må disse konstatere at de ikke er blitt likeverdige søsken. De har dobbelt så høy arbeidsledighet som i vest og lønninger, pensjoner og sosiale ytelser ligger bare på om lag 85%. Vesttyske investorer sikret seg 85% av eiendomsretten til DDRs produksjonsmidler, andre vestlige land gjennom EU-systemet, om lag 10%, mens østtyskerne sjøl bare fkk 5% av sin egen rikdom.

Store områder i øst ligger brakk

Wiener Institut für Wirtschaftvergleiche (WIIW) har i sin siste undersøkelse i mai 2009 kunnet konstatere at de oppskrytte resultatene av utenlandske investeringer i de tidligere sosialistiske landene i Øst-Europa ikke har gitt den forventede velstandsutvikling. Forskerne slår fast at det som har preget utviklinga der i de siste årene, er at vesteuropeiske storkonserner, lik en stor støvsuger, har hentet inn gevinster på foretakene i øst og samlet disse opp i moderhusene i vest. WIIW legger fram tall som viser at utenlandske investeringer i øst i tidsrommet 2003-08 ga tosifrete proftter og med stigende tendens. I 2008 lå gjennomsnittproftten i Ungarn på 18,4%, i Tsjekkia på 14,4% og i Polen og Estland over 10%. Dette er gjennomsnittstall som det ikke er mulig å nå i de vesteuropeiske statene. 70% av denne proftten ble straks overført til banker i Vest-Europa. Unntaket fnner vi i de baltiske land, der svenske investorer investerer proftten der de har hentet den. En nyere rapport fra IWF viser at til dømes Romania i år kommer til å få langt større nedgang i produksjonen enn de 4,1% som var grunnlaget for en redningskredit, og til en nedgang på 8%. Dette fører til at 150.000 må sparkes innen offentlig sektor, og at de øvrige må ta ekstra ubetalt ferie. IWF peker på lignende tilbakegang i de feste østeuropeiske EU-statene, der Polen klarer seg best. Disse landene kunne tidligere innen sin sosialistiske integrasjon nok ha en følelse av å bli utnyttet av Sovjetunionen og hilste derfor oppløsningen av denne velkommen. Nå ser de at Vesten uten soldater har klart å tilrive seg maktposisjoner i næringslivet, og at den sosiale tryggheten de hadde nå er vekk. Mange ser at kapitalismen og EU bare har gitt disse statene noen nye noen millionærer og en økt relativ velstand for middelklassen. Folk fest lever i stor utrygghet, og fordi disse ikke skal minnes tryggheten under sosialismen, har det blitt nødvendig å stadig minne om de begrensninger denne ga. Dette kommer mest til uttrykk i de nye forbundsstatene i Tyskland, som stadige har minnedager om ulike negative foreteelser i DDR. Denne blir betegnet som en urettstat og sammenlignet med nazi-tiden.