Av Harlad O. Reppesgaard

Motangrep i bevegelsen, i partiarbeidet og i politikken. Motangrep mot forhold og krefter som forhindrer partiets arbeid og vekst og i den daglige kampen for arbeiderklassens rettigheter. Sentralkomiteens beretning viser et detaljert og noyaktig arbeid i de siste 4 ar, fra forrige kongress (17.) med deltakelse i alle partiets grunnorganisasjoner. I denne forkongressperioden har KKE vist seg a v?re et mer modent, erfarent og dyktiggjort for a ”spre sine vinger”. Det evner a appellere direkte til folk uten noling, far fram sammenhengene i problemene og kan svare pa sporsmal om hva som er mulig og gjennomforbart i dagens situasjon. Hovedtemaene til debatt pa kongressen: ” Partiets arbeid og aksjoner” – ”Teser for sosialismen” kunne man samle under parolen: ”Motangrep”; (Counterattac) Undertegnede fra NKPs sentralkomite og Jorgen Hove fra Ungkommunistene var til stede under kongressen i Aten. Vi var en forsamling pa 750 delegater og gjester fra 98 andre kommunistiske partier. KKE har et eget hotell n?r gamlebyen hvor vi bodde. Hypermoderne med alle fasiliteter og rettigheter. Partihovedkvarteret er en gedigen bygning pa 8 etasjer hvor ogsa ungdomsbevegelsen KNE holdt hus. Her er kafeer, kontorer, moterom og kongresssal. KKE har egen dagsavis, radio og TV-kanal. Jeg vil ta for meg hovedtemaene i to bolker. I dette nr. av Friheten vil jeg ta for meg kongressens tema: ” Den siste tids utvikling forplikter til a bli med i folkets motangrep”. 1. Den kapitalistiske krisa i USA, EU og Japan slar over i kriser i Kina, Russland og andre land som i de siste ara har hatt et kraftig innslag av kapitalistisk utvikling. Ropene om konsensus og enhet fra regjeringer, ny-liberale, sosialdemokratiske partier og organisasjonene til arbeiderne for a fa enhet til a overvinne krisa er helt mislykket og farlig. Malet er a avv?pne arbeiderklassens og dens organisasjoner. De krever underkastelse og ofre. Bade regjeringspartiet (ND) og sosialdemokratene (PASOK) sier de samme ting men med ulike fraser. De vil ha en bred koalisjon mellom sosiale partnere – ”produksjonskreftene” for a redusere virkningen av krisa i Hellas. Forslagene er merket av to hovedlinjer knyttet til hverandre: tiltak for a sikre profittmulighetene til kapitalen pa den ene siden og overflatiske tiltak for a dekke over fattigdommen og arbeidsledigheten. Verken PASOK eller de opportunistiske, venstresekteriske gruppene (SYRIAZ og LAOS) representerer ingen opposisjon. De gar aldri bak arsakene til krisa. Man forsoker a hvitvaske det kapitalistiske systemet og framstiller krisen som et resultat av den borgerlige regjerings avvik fra den ”sunne” kapitalismen. PASOK og SYRIAZ bruker ord som ”Kasinokapitalisme”, begrep som: ”det ekstremt frie markeds politikk” m.m. Disse partiene og regjeringen skjuler det faktum at krisen er uunngaelig pga. anarkiet og ulikhetene i fordelingspolitikken, odeleggelsene av arbeidernes betalingsevne, kjoret for konkurranse og nedleggelse av arbeidsplasser er i okt motsetning til kapitalismen. Gjennom en forfalskning av krisens natur akter de a fa folks akseptering for regjeringens tiltak. Ingen snakker om kapitalismens innebygde motsetninger og kimene til egen krise og undergang. Ingen snakker om eiendomsretten til produksjonsmidlene, offentlig eierskap i industri, rastoffer, banker og andre finansinstitusjoner. Ingen snakker om nodvendigheten av sosialismen som losningen. Den ideologiske kampen, de ideologiske skillene innen arbeiderbevegelsen, behovet for a sla et ideologisk og politisk slag mot reformistene, opportunistene som forhindrer radikaliseringen, klasseenheten, den sosiale alliansen, formasjonen av en sosial, politisk front som slass for a kaste monopolenes maktherredomme men for folkets fellesgoder, er de nye utfordringene til partiet. 2. Den andre hendelsen som har fort til reaksjoner blant folk og ungdommen var det kyniske mordet pa studenten i Aten. Utallige ungdommer s?rlig fra hoyskoler og universiteter fylte gatene. De ropte slagord mot statsvolden men ogsa for en gratis offentlig utdannelse. De klassebevisste fagorganisasjonene sto pa deres side. Den umiddelbare l?rdommen bade her og i utlandet er: En liten gnist kan lede til ett spontant oppror under spesifikke forhold. Nemlig indignasjonen forarsaket av en kapitalistisk restrukturering av politiet til voldsutovelse, frustrasjonene over at hapene for a kunne lose problemene innenfor systemets grenser ble tilintetgjort – s?rlig hapene til ungdommen. Det er s?rlig ungdommen som er malet for det ”fleksible” arbeidsmarkedet og som ble manipulert og utsatt for statsvolden. PASOK forholdt seg distansert og sa muligheten til a bruke dette i valgsammenheng. SYRIAZ snakket om ”ungdommens oppror”. Grupper av strukturerte og trenede grupper som kalte seg: ”anti-establishment movement” kom pa banen. De brukte hetter og startet ”blind vold”-eksesser med bl.a. ”molotovcocktails” for a odelegge og plyndre forretninger, banker og offentlige bygninger. De hadde ingen politiske slagord, ingen krav eller mal for kampen. ND benyttet denne blinde volden for a forvirre og fordreie folks oppfatninger, for a provosere de mest konservative og reaksjon?re krefter og for a benytte politivold. Antiterrorpoliti stormet skoler og universiteter. SYRIAZ gikk over grensen for opportunisme og antikommunisme. De stottet aksjonene til poblene og beskrev hetter og steinkasting som ungdommens nye vapen i opproret. Deres valg i a stotte utenomparlamentariske voldsgrupper og anti-KKE-grupper. De utropte seg til a v?re hovedkraften til anarkistene og de autonome som passet som hand i hanske til reaksjonen og politiet som bare trengte en unnskyldning for a aksjonere og et hinder for a na fram med en politisk radikalisering av massene og kamp mot KKE og KNE. Anti-establishment movement har ingenting med ungdommens spontane kamp a gjore for a fa en tryggere framtid.. Den er ikke mye antiestablished i sin strukturerte og disiplinerte form. Det er na vist at den harde kjernen er innlemmet i flere av statens organer bl.a. universitetene, milit?ret og politiet. De har ikke hatt noen innflytelse i ungdomsmiljoene.