Av Birgit Skj?ret

Hvordan kan det ha seg at vi kommunister oppfattes som en slags klovner uten annet fore enn a fa folk til a le? Na som storebror Sovjetunionenen ikke finnes, er vi jo ikke far- lige mer, og de som i det hele tatt vet vi finnes, kan jo fa seg en god latter. En sekt som har landsmote i en telefonkiosk og lignende. Hvordan kan det ha seg at bevisste, talefore og skrivefore mennesker oser av sine ressur- ser ar etter ar, bare for at alt nedlagt arbeid skal havne i fol- kets soppelkasse uten a bli lagt merke til, eventuelt bare med en knyttet neve eller ren latter. Hvordan ma ikke dette foles? Nedverdiget og latterliggjort med overvakningens spokelse reelt tilstede i kulissene. Opp- vakte og intelligente mennes- ker som har mattet stille seg helt bakerst i karrierekoen fordi de ikke lot seg omvende til et noe mer akseptabelt poli- tisk stasted. Gar det da ikke an a kjempe for aktuelle politiske saker uten a matte holde Lenin i handa? NEi til EU, nei til NATO og Norge ut av Afgha- nistan. Boikott Israel. Miljo og naturvern. Kamp for likelonn og rettigheter. De er jo pa ba- nen alle de andre. SV, Rodt, BfS og en rekke grupperinger pa venstresiden som samles i gatene nar det er noe som ma patales. Det er blitt mange splittelser siden arbeiderklassens poli- tiske reisning i 1920-ara. De fleste valgte en mer «liberal sosialisme» framfor de «ude- mokratiske» elementer som demokratisk sentralisme og eliteparti. De liberale holdt pa individets rett og at det skulle v?re hoyt under taket innen- for rammen av et parti. NKP derimot, har hele tiden statt pa krava og blitt mindre og mindre. Na i dag er vi sa sma og uttomte for krefter at limet som holder oss sammen er i ferd med a opploses. Er det ikke pa tide a stikke fingern i jorda og sporre hva vi gjorde galt? Er det ikke snart pa tide at hver og en av oss spor seg selv om hvorfor vi ikke sitter i posisjoner hvor vi kan utrette noe? Det a bli hort, det a bruke sine evner pa en konstruktiv mate som gir resultater? Sant nok, det er vel adskillige flere som har stilt seg dette spors- malet og forlatt partiet enn den reduserte gjengen som sitter igjen. Med den norske folke- sjela i mente er det ikke rart vi blir ledd av. Hvor mange partimedlem- mer har gatt lei per dags dato? Hvor mange har lagt inn arene fordi de ikke orker mer. Hvor mange ildsjeler ser mot andre og mer aktive fora for sin po- litiske virksomhet? Det er som en smittsom sykdom som fa kan bli frisk av uten medisin. Hvorfor da ikke gi litt n?ring til sin overbevisning? Det be- hover ikke v?re verre enn a mote kommunister i andre land. Sommerleir for eksem- pel, Cuba-brigade eller finne nye venner pa nettet. Det fin- nes faktisk mange der ute, og da gar det lettere a godkjenne sin egen plass i den hjemlige telefonkiosken. Det er snakk om en verdensbevegelse av betydning, og du selv er en del av den. Glem aldri det.