Arbeidsløse er uten talerett
-
Arbeidslos i et land uten arbeidsledighet - gar det an? (Illustrasjonsfoto: Jan Herdal) -
Vi har det sa altfor godt her i landet, sier de som blir spurt. Norge er det beste landet i verden, hadde det ikke v?rt for de som odlegger inntrykket ved a tigge pa bestelandets dorterskel. Det har til na v?rt et skrikende behov for arbeidskraft, og det er bare selvforskyldte rusmisbrukere som ikke kan ta del i gullalderen. Det er opplest og vedtatt av de som har tale- rett. Vi andre har bare a godta og holde kjeft.
Av Birgit Skj?ret
Det er kapitalkreftene som eier medi- ene og vare politikere og samfunns- vitere danser etter deres pipe. De dyk- tige dansepartnere star fram som skattebetalerenes og n?ringslivets frelsere, enten de kaller seg sosialister eller ikke. En gang talte de arbeider- nes sak. Na sitter deres etterkommere i regjeringsposisjon og har glatt adop- tert borgerskapets yndlingsbarn, «mar- kedet». Dette diffuse fenomen, som nesten antar menneskelig skikkelse i den politiske debatten. Vi ma redde markedet, sier var finansminister og har glemt de hovedsaker som hennes parti en gang ble grunnlagt pa. Sosialisering av bank og finansvesen har vel aldri v?rt sa aktuelt som i disse dager. Ar- beiderklassen finnes ikke lengre, i folge vare dagers sosialistiske fyrtarn pa toppniva, og i disse dager hvor tusen- vis mister jobben, er det bedriftsledere og spekulanter som er den okonomiske krisas taleror. Vi ma ha mer penger fra staten for a redde arbeidsplassene, sier de og gir inntrykk av at de virkelig mener det. Sv?rt sjelden dukker det opp en in- dustriarbeider eller tillitsvalgt pa skjer- men, og de industriarbeiderne som fikk sitt avskjedsbrev i julegave med be- skjed om a vente pa penger til etter jul, fikk adskillig mindre mediadekning enn arbeidslose eiendomsmeglere. Boliger er blitt et spekulasjonsobjekt og nyhetsbildet er rene sapeoperaen om de som taper penger i boligmarkedet. Man kan undres der man sitter og folger med i nyhetsbildet, hva det egentlig er blitt av landet vart. Vi som vokste opp den gang folk hadde en framtid, et sikkert arbeid og en passe stor leilighet som det var meningen og bo i. Den gang de lite skoleflinke kunne l?re seg et yrke og selv de som hadde sosiale personlige problemer hadde et arbeid a ga til. Den gangen arbeidskon- toret formidlet arbeid og et sosialkon- tor bare var til for de som var i akutt nod. Vi var ikke rike, men vi hadde mer av sosialt nettverk og verdighet. Na i dag lever mennesker i usleste nod i vart velstandsamfunn. Arbeidslose, bolig- lose og fattige mennesker. Det verste er likevel alle de ekstremt ensomme som lever fra hand til munn pa sam- funnets almisser. De sier de vet, de som sitter og bestemmer. De sier de forstar, og gjor de ikke det, sa kurser de seg selv i a forsta de som har det vanske- lig. Likevel er de med pa a sette store menneskemengder utenfor samfunns- livet. De utstotte har nemlig ikke noe taleror, de har ikke engang medbestem- melsesrett over egen situasjon. De blir bare snakket om nar noen triste skjeb- ner blir trukket fram i lyset. Kan noen av de etablerte virkelig forsta hvordan det foles a folge med pa samfunnsdebatten og vite at man selv ikke teller? Ha blitt proppet fulle med fraser om mangel pa arbeidskraft, og at Erna Solberg skal l?re deg a sta opp om morran? Der sitter man alene i sin stue og vet at arbeidslivet er en luk- ket dor, og undres hva feil man kan ha gjort. Det fantes ikke arbeidsloshet, ble det sagt, og selv onsket man ikke noe annet enn a ha et arbeid a ga til. En fast tilv?resle med arbeidskamerater og sosial tilhorighet. Et savn for de aller fleste. Et savn for de mange arbeids- lose som fantes, men som noen gan- ske effektivt hadde trukket ut av statis- tikken. De arbeidsufore. Det er ikke lett a forholde seg til sta- tistikker og tallene er gjerne gjemt bak ulne sannheter. Det vi imidlertid vet, er at uforetrygda for noen ar siden ble gjort midlertidig og dermed lettere a fa i gjennom. Dette resulterte i en for- midabel okning av antallet mennesker som angivelig er for syke til a arbeide. I folge NAV har det hele tiden v?rt en andel ufore og midlertidig ufore pa over 300 000. Omtrent 6 ganger sa mange som har figurert pa statistikken for de uten arbeid og ledige stillinger. Det siste har alltid enn v?rt mindre enn antall arbeidslose. Likevel har pastan- den om mangel pa arbeidskraft v?rt en udiskutabel sannhet. Er folk sykere i dag enn det de var for 30 ar siden? Jeg kan ikke huske noen under pensjonsalder som ble an- sett for syk til a arbeide, men de fantes sikkert. De som virkelig var syke. Slike pastander skal man likevel passe seg for a uttale, fordi man samtidig ankla- ger noen for a onske en tilv?relse som uforetrygdet. Det er sikkert riktig i noen tilfeller det ogsa, men i folge undersok- elser er det 7 av 10 som onsker arbeid i steden. Det blir rundt regnet over 200 000 som kunne v?rt satt inn der det etter sigende har v?rt skrikende man- gel pa arbeidskraft, og vi lever i en tids- alder hvor det finnes datamaskiner og kommunikasjonsmuligheter som kan redusere fysisk oppmote pa arbeids- plassen til et minimum i sv?rt mange tilfeller. Med fleksibilitet og politisk vilje kan ogsa fysisk arbeid tilpasses den enkelte ute a ga veien om ofte ned- verdigende og intetsigende arbeids- trening. Behovet for menneskelig ar- beidskraft finnes over alt og nesten alle er i stand til a bidra med noe, uansett hva sykdommen matte besta i. Ogsa de som lider av psykiske lidelser vil fun- gere bedre i en arbeidssituasjon enn a leve i ensomhet og isolasjon, og kan- skje hadde ikke engang sykdommen oppstatt om de hadde folt seg nyttige i samfunnet. Til tross for det fatallet vi gjerne horer om, som noen betegner som unnalurere, er det folelsen av a bety noe som mest holder folk psykisk friske. Statistikkene forteller oss hvor mange som er arbeidslose og hvor mange som er trygdede. Det er videre ganske umulig a finne ut om statistik- ken viser det reelle bildet av de som star utenfor arbeidslivet. Jeg vet ikke annet enn at det ma finnes mange som ogsa faller utenfor statistikkene, og en gang i 80-arene ble jeg fortalt fra hoy- ere hold at prosentdelen arbeidslose kunne ganges med tre. Det er ogsa blitt hevdet i dette arhundre at det kun er en av fire i arbeidsdyktig alder som deltar i det vanlige arbeidslivet.Uten a spe- kulere i disse tallene, er min pastand at arbeidslosheten har v?rt der hele tiden, bare sa godt skjult at den berorte lider under dobbelt press. Bade det a v?re utenfor arbeidslivet, med alt det med- forer og det a samtidig bli anklaget for a snylte pa andre. En uverdig og depri- merende situasjon for et hvert normalt tenkende menneske.
-
Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!
Kommentarer
blog comments powered by Disqus