Ny storkrig på Afrikas Horn?

(Nr 1 - 2007) Etiopias angrep på Somalia julen 2006 kan legge grunnlaget for en ny storkrig på det allerede turbulente Afrikas Horn. Det markerer også begynnelsen på Washingtons nye front i kampen mot militant islamisme.

Av Kristian Kårbø

Rådet for islamske domstoler (SICC) satte i juni -06 en stopper for Somalias blodige borgerkrig ved å jage vekk lokale krigsherrer som ble bevæpnet og betalt av CIA. USA hevder at SICC støtter internasjonal terrorisme og vil bygge en Taliban-lignende stat. Beskyldningen fra Etiopia om at de somaliske islamistene truet grensen deres er i beste fall like fantasifull som den amerikanske drømmen om at «overgangsregjeringen» de har etablert i Baidoa, presenterer noen andre enn sine egne godt betalte medlemmer. Den USAfinansierte etiopiske offensiven hadde kun som formal å knuse den første legitime regjeringen Somalia har sett på 15 år. Dette tjener bare amerikanske geopolitiske interesser. Etter en lang og ødeleggende borgerkrig vokste de islamske domstolene fram og tok kontroll over Mogadishu. De føydale USA-støttede krigsherrene ble tvunget på flukt. Ikke før islamistene fikk skapt fred og stabilitet i områdene de kontrollerte, kom krigsherrene tilbake, denne gangen med flere tusen etiopiske soldater på slep. Etiopia har Afrikas sterkeste og mest veltrente hær med over 1300 tanks, 100 000 stående soldater og et moderne luftforsvar, alt levert og finanisert av USA. Når vi vet at de somaliske islamistene ikke består av annet enn unggutter med rifler og propelldrevne granater, er resultatet allerede gitt. Den etiopiske hæren har så langt okkupert storparten av Somalia, men en lengre okkupasjon kan bli vanskeligere pga. de sårbare forskyvningslinjene til den etiopiske hæren, som fort kan bli ofre for geriljaangrep. Etiopias hær er sterk nok til å føre en to-frontskrig mot både Somalia og Eritrea hvis det skulle bli aktuelt, men en lengre storkrig vil skade en allerede ødelagt etiopisk økonomi. Etter all sannsynlighet blir Etiopias strategi å beskytte regjeringen av krigsherrer, samtidig som de utfører angrep mot de somaliske islamistene for å hindre at de igjen befester makten sin. Etiopias tilstedeværelse i Somalia provoserer mange vanlige somaliere, noe som på sikt vil styrke SICC. Etiopias invasjon kan utvikle seg til en større konflikt som involverer Eritrea, deler av det krigsherjede sør-Sudan, Uganda og Kenya der det bor mange etniske somaliere. Grunnlaget for ytterligere spredning av krigføringen er høyst tilstede og om klisjèen «minefelt» noen gang skulle vært brukt, så fortjener Afrikas Horn absolutt denne merkelappen. Spenninger finnes det også internt i Etiopia. Både etnisk og religiøst er Etiopia veldig splittet, her finnes en kime til ustabilitet og konflikt. Selv om Etiopia ofte regnes som en kristen nasjon er minst 50% av etiopiere muslimske. Amharere og tigrayanere utgjør 32% av befolkningen, mens de lenge undertrykte muslimske oromoene i sør utgjør 40%. Etiopias muslimske befolkning har lenge ønsket mer innflytelse i nasjonens politikk, men er blitt brutalt undertrykt av skiftende regimer i Addis Abeba. En langvarig konflikt med Somalia kan styrke kampen for Oromoisk uavhengighet, noe Tigrayn-herskerne i Addis Ababa med sikkerhet vil motarbeide. Plutselig kan det oppstå en konflikt noe alà den vi ser i Sudan. Ironien i denne saken blir kanskje total med tanke på hvem som styrer spakene i Etiopia, diktatoren Meles Zenawi, hvis politistyrker slaktet ned demonstranter i hundrevis som protesterte mot det fiksede «valget» i 2005. FN, EU og Amnesty International var soleklare i sin fordømmelse av massakrene i Addis Abeba. Nå er derimot mangel på demokrati og menneskerettigheter glemt. Det viktigste er kampen mot SICC og i den kampen renvaskes afrikanske dikatatorer så lenge de tjener amerikanske interesser. Etiopias krig mot Somalia er en langt større regional sikkerhetstrussel enn et Somalia styrt av lokale islamister. Igjen viser Bush- administrasjonen sin arroganse, som en elefant i en glassbutikk blander den seg inn i kompliserte interne konflikter, slik den gjorde i Irak og Afghanistan. Alt tyder på at elefanten også denne gangen vil knuse hele butikken.