(Nr 1 - 2007) Det var en svensk folkepartist som påtok seg å forsere antikommunismen gjennom sitt forslag som ble vedtatt i Europa- rådet, og som fordømte forbrytelser begått av kommunistiske partier..

Av Åge Fjeld


Dette var høyst nødvendig fordi de paradistilstander man hadde forespeilet Europas folk etter Murens fall, så visst ikke er blitt innfridd. Kapitalismens system som ble dominerende på verdensarenaen, klarte ikke å forhindre de kriger og den opprustning som sovjetstyret fikk skylda for. Arbeidsledighetens svøpe rammet stadig flere og forskjellene mellom rike og fattige øket og de sosiale godene blir redusert. Da nettopp disse var sosialismens varemerke, har det blitt tvingende nødvendig for kapitalmakten og dennes støttespillere å fortie de iøynefallende fordelene i sosialistiske land, og høylydt terpe på og overdrive de brudd på de sosialistiske prinsipper, som dessverre fikk utvikle seg der. Nå er tida moden for økt anti-kommunisme. Stadig flere av de som opplevde Nazi-Tyskland brutalitet og framgangene i de sosialistiske land er døde og fordi mellomgenerasjonene ble avpolitisert, er dagens unge fullstendig prisgitt borgerskapets subjektive historiegjengivelse. Denne tilpasses spekulasjonskapitalens globale behov, og der årsak og følger forveksles. Når det så sjelden tas til motmæle mot historieforfalskninger, skyldes det i høy grad at også våre massemedier er privatisert og at journalisters karriere er avhengig av troskap mot systemet. Den mest primitive form for antikommunisme eller motstand mot likestilling og fellesløsninger finner vi ofte i de tidligere sosialistiske landene, der man forsøker å unnskylde dagens urett og fattigdom med feil begått under kommunistisk styre for over 15 år siden. Slik har borgerpartiene i Ungarn vedtatt lover som forbyr bruk av kommunistiske symboler. I Tsjekkia har man klart å forby kommunistpartiets ungdomsorganisasjon fordi denne har programfestet kravet om offentlig eie av de viktigste produksjons-midlene Dette er helt i tråd med intensjonene i Europa-Unionens grunnlov som vil privatisere nær all virksomhet.

Romania smisker for vesteuropeiske kapitalister
Det siste og frekkeste framstøtet finner vi i Romania, som i samband med sine bestrebelser for å bli godtatt av EU, har fremmet det forslaget som Europarådet vedtok om fordømmelse av kommunismen. Det er Romanias borgerlige president Tarius Basescu som fremmet et slikt forslag overfor parlamentet to uker før Romanias opptak i EU. Trass at det kapitalistvennlige Soros- Intituttet nylig hadde foretatt en meningsmåling som viste at hele 53% av det rumenske folket synes at kommunismen er god ide og bare 34% mente det motsatte, sa Basescu i sin tale: ”Som leder av den rumenske stat fordømmer jeg kategorisk det tidligere kommunistiske regimet i Romania fra dets begynnelse til dets slutt, - som ulovlig og kriminelt.” Slik støttet han ubetinget Europarådets erklæring. Men i Romania er langt fra alle enige, og den tidligere presidenten Illiescu som hadde bidratt til å styrte dette regimet forlot demonstrativt møtet før talen. Basescu hadde tidligere nedsatt en kommisjon, ledet av professor Tismanuenu som hadde emigrert til USA i 80-årene. Dennes beretning var grunnlaget for talen og skal brukes som lærebok i skolene. Svært mange rumenere avviser Basescus framlegg og den katolske kirken prostesterer mot en slik subjektiv historieframstilling. Diskrimineringa av sosialismen og kommunistene blir stadig mer raffinert og kjenner ingen grenser. Roy Medvedjev var sammen med sin bror kjente kritikere av sitt eget parti SUKP. Men mens de toneangivende medlemmene sviktet partiet da det røynet på, fortsetter Roy å forsvare Sovjetunionen. I en lengre artikkel til forsvar av Lukasjenko og Hviterusland, gjengitt i ”Sosialistisk framtid,” viser han til hvordan vestlige medier sammenligner levekåra der med Vest-Europas og ikke med de mer relevante forhold i nabolandene Polen og Ukraina, fordi utviklinga i disse er langt mindre positive. Sjøl om denne systematiske desinformasjonen om sosialistiske land egentlig svekker hele arbeiderbevegelses kampkraft, opplever vi at det nesten bare er NKP som tør ta sosialismen i forsvar. Hederlige mennesker tar avstand fra maktmisbruk uansett om det begås av meningsfeller. Slik tok NKP avstand fra overgrepene i Stalintida og fra innblandinga i Tjekkoslovakia i 1968. Desto viktigere blir det å framheve sosialismens gode sider. Faktum er at de målsetninger norsk venstreside kjemper for; maksimal sosial trygghet og gratis utdannelse ble eksemplarisk gjennomført i de sosialistiske landene.

Feiginger på venstresida
Allikevel er mange folk på venstresida så vettaskremte og redde for sine jobber at de ikke tør peke på disse gode sidene. Så er det et spørsmål om hvorvidt det har noen hensikt å ha noe med slike feiginger å gjøre? Disse som er mest opptatt av egen karriere, vil man jo aldri kunne stole på. Det vil imidlertid være å ha liten tro på egen sak, å ikke ta opp kampen mot antikommunismen og å søke slikt samarbeid, - fordi det etter hvert vil utkrystallisere seg flere uredde personer på venstresida. Derfor må vi også gripe fatt i årets siste lederartikkel i Dagsavisen, der redaktør Carsten Blennes skriver at ”Saddam var en massemorder, vår tids Stalin.” Dette er faktisk noe av det usleste jeg har sett på trykk i mitt lange liv. Riktignok var Stalin, under presset fra en nådeløs internasjonal kapitalisme, medskyldig i forfølgelsene av hundretusener av russere, de aller fleste kommunister. Men han sto også som leder for ”Den røde arme” fram som befrieren av Norge og folkene i Europa, etter at kapitalister og fascister i Tyskland, Ungarn og Romania hadde overfalt Sovjet- Unionen og lagt nær hele Europa i lenker. Stalin sto dessuten som symbolfigur for folkenes sosiale rettigheter. Hvorfor sammenlignet ikke Blennes Saddam med kapitalismens massemorder Adolf Hitler? Sjølsagt fordi Blennes vil gjøre seg stuerein i det gode selskap, og yte sin skjerv til Europarådets fordømmelse av kommunistene. Og tyskerne som igjen lar ny-nazister få breie seg i gatene, er jo faktisk våre NATO-venner.