Idealismens tyranni

Religion er opium for folket, sa Marx, og mer dekkende går det neppe an å beskrive verden i dag. Krig og undertrykkelse går hånd i hånd med presters velsignelse, og folk narres til å tro at underkastelse og ydmykhet er inngangsbilletten til bedre lykke i neste liv. Godta tingene som de er og du vil få din belønning i himmelen. Gi keiseren det som keiserens er og makteliten består på bekostning av verdens fattige folk.

Birgit Skjæret

EN GANG VAR jeg selv tvilende. En gang prøvde jeg å tro, men fikk det ikke helt til selv om jeg lærte trosbekjennelse og salmevers på rams. Mange år senere hadde jeg kommet til den erkjennelse at det måtte finnes noe der ute, men at det ikke var gitt mennesker å vite hva. En grei overbevisning som kan tilpasses nesten et hvert samfunnengasjement og politisk ståpunkt. Med ett unntak - det kan ikke forenes med den kommunistiske ide, og det var da jeg fikk innføring i den marxistiske filosofien, at jeg endelig frigjort fra tvilen. Hjernevask er det noen som kaller det.

DENNE PÅSTÅTTE "HJERNEVASKEN" foregikk i et enkelt klasserom på partiskolen i Magdeburg. Bare et enkelt bilde på bakveggen, tavle og en proffessor bak kateret. Hun var også fagutdannet mekaniker. En yrkesombinasjonen som var vanlig i sosialistiske stater for å forhindre for stort skille mellom proletariat og intellektuelle yrker. Hun formidlet stoffet på en klar måte og alt ble tolket til norsk, så en uinnvidd som meg fikk god tid til å følge med og notere. Det trengtes. For meg var dette noe helt nytt og vanskelig å fordøye i begynnelsen. En lærdom som den kapitalistiske verden ikke vil vi skal ha. Den historiske materialismen.

TILBAKE I NORGE allierte jeg meg med askebegeret på det knøttlille spiserommet hos Rørleggerne i Moss hvor NKPs møter ble holdt. Der fektet jeg med armene i røyktåka for å dele min nye viten. Askebegeret finnes der i sin form, uansett hvordan våre øyne oppfatter det. Blind eller fargeblind. Luktende eller ikke luktende (Kamerat Åge må ha opplevd en ikkerøykesrs mareritt). Askebegeret er objektivt til stede med sine spesielle egenskaper og kaster sine stråler tilbake til våre øyelinser og vår subjektive oppfatning. En idealist ville sett det annerledes. I sin ekstreme form (Berkeley), ville ikke askebegeret vært der i det hele tatt, bare i vår oppfatning. Sjelens dominans over den materielle virkelighet.

OM MINE KAMERATER talte meg til rette, kan jeg ikke huske, men jeg gjorde Marx urett i denne enkle beskrivelse av mekanisk materialisme. Hans bidrag til filosofien er så mye mer. Naturens dynamiske lover og menneskets innvirkning i dette. Den dialektiske materialisme. Han luket ut dialektikeren Hegels idealisme, og satte det hele i en sammenheng, historisk og samfunnsmessig. En objektivt eksisterende verden hvor ingenting er i stillstand. Den virkelighet som finnes uavhengig av vår subjektive oppfatning og hvor alt er i forandring. Enhetenes motsetning – bevelgelsen som finnes overalt. Molekylenes sakte dans i en jernkloss og de interessemotsetninger som vil finnes i et hvert samfunn. Marx og Engels har gitt verdens folk den beste oppskrift på forståelse av den verden vi lever i, men den skal vi helst ikke vite noe om.

I FØLGE PARTISKOLEN, slik jeg husker det, ble de to diametralt motsatte filosofiske retninger allerede befestet i oldtidens Hellas uttrykt ved idealisten Platon og materialisten Demokrit. Hvem av dem er det vi hører mest om? Da jeg på midten av 90-tallet meldte meg opp til Ex.Phil, var ikke konflikten mellom idelalisme og materialisme tema i det hele tatt. Hverken Demokrit eller Feuerbachs materialistiske ide var nevnt, og Marx lære var beskrevet med flere feil i forhold til det jeg lærte i Magdeburg. F. eks. det at den kommunistiske produksjonsmåten skal være endelig, viser manglende innsikt fra lærebokforfatterens side. Intet i Marx' lære er statisk. Det at Marx i tillegg ble latterliggjort av foreleser, er et trist eksempel på den retningen samfunnet i dag har tatt.

DET ER STORKAPITALEN som eier informasjonen, og den brukes til å forhindre opprør mot deres maktposisjon. Kristne verdier settes opp mot muslimenes tro. Folk kjemper mot folk, og det er de eiendomsløse som skylder hverandre. Fattigdom og fortvilelse overmanner den uvitende til å å bekjempe sine egne. Styrt av kapitalismens presteskap i form av kapitaldynastier som regjerer over sine lakeier i politikken. Verdens nødlidende folk skal få sin lønn i himmelen, og er det noen som har begynt tvile på sin egen religion, så skal de vite at det moderne samfunnet viser sin toleranse for annerledes tenkende. Våre politikere forsøker å overgå hverandre i å være mer «muslimske» enn det overveiende delen av muslimene selv. Debatten om hijab, halal m.m. viser dette. Galskapen kan få de mest underlige resultater, som at katolske exorsister får statlig støtte og forslag om å importere woodo-prester for å motvirke nigeriansk prostitusjon. Iveren etter å vise kulturell toleranse bidrar mest til økt fremmedhat, men også til å skjule kjernen til problemene.

DET VISES TYDELIG i dag at våre vestlige land er i dyp systemkrise, men utviklingen har foregått i lang tid. Solidariteten har tapt mot den individualistiske ide. Det å være sin egen lykkes smed. Ren overtro, spådommer og healing har regjert alternativmarkedet i land tid. Nå framstår også Norges Grand Prix-håp som healet til sin karriere. Kvakksalvere og andre lurendreiere vil nok få enda bedre vilkår etter dette. Den idealistiske løsning på et hvert personlig problem, som ikke minst kommer til utrykk i kursing og bøker om å lukke øynene for verden og vende seg innover i seg selv. Bli best, elske seg selv og forme eget sinn til å gå rundt som en lykkelig zombi uten sideblikk til verden utenfor egne sirkler. Åndens dominans over den materielle virkelighet.

SLIK FÅR IDEALISMEN regjere på bekostning av vitenskapen som for lengst har avsannet en hver form for frittflyvende ånder og paranormale elementer. Men et kommende paradigmeskifte forhindres for å fortsatt sikre storkapitalens makt, og derfor påvirkes menneskenes oppfatning med forvrengning av begrepene. Idealismen framstår som en positiv og uselvisk foreteelse, mens metarialisme er nesten sykelig eiertrang til ting. For makteliten er den materialistiske ide farlig fordi den eliminerer overnaturlige luftslott, og fordi den så klart forteller menneskene at verden finnes her og nå, og det er opp til hver og enkelt å forandre den i fellesskap med andre.

VI ER KOMMET dithen at samfunnet, slik vi kjenner det, er i oppløsning. Et kvalitativt sprang vil måtte inntreffe i nær framtid, og vi som kommunister er forpliktet til å spre vår viten om det virkelige sosialistiske samfunnet og den nødvendige forandring av det økonomiske systemet. Ikke minst må vi bekjempe idealismen og dens elementer av uvitenskapelig spøkeri.