Fremgang for kommunistene

(Nr 42 - 2006) På det nye politiske kartet over Hellas som gjelder fra søndag kveld den 15. oktober, dominerer på ny fargene blått og grønt.

Av Heike Schrader, Athen

I 52 av de 54 fylkene og i de aller fleste av de 1031 kommunene vil også de neste fire årene borgermestere
og fylkesledere fra de to store partiene, det regjerende
konservative Nea Dimokratia (blått) og den
sosialdemokratiske opposisjonen PASOK (grønt),
styre. To fylkesledere tiltrer sine embeter som felles
kandidater for PASOK og det venstreorienterte
forbundet Synaspismos.


Tatt i betraktning at valgloven begunstiger de store partiene, var dette resultatet også forventet av
de progressive i landet. For dem dreide det seg ved valget ikke i første rekke om å oppnå et høyest
mulig antall kommunestyrerepresentanter eller borgermestere. Spørsmålet var mye mer om den
misnøye med regjeringspolitikken på nasjonalt nivå som er til stede hos nesten 70 prosent av
borgerne, ville ytre seg i en tydelig stemmetilvekst for kommunistene. KKE (Hellas’ Kommunistiske
Parti) hadde oppfordret sine velgere «til å vise topartisystemet det røde kortet ved valgurnen».

«Det politiske systemet er råttent», erklærte Aleka Papariga, generalsekretæren i KKE, på
valgkvelden. «I lys av dette blir vi ikke trette av å overbevise de arbeidende om at deres vrede alene
ikke strekker til. De har makten i sine hender og må anvende alle midler, innbefattet valgurnen.»

Med hensyn til sitt eget partis ansvar, erklærte Papariga at KKE må vise at det finnes en annen vei.
«Så lenge vi vakler frem og tilbake mellom de to store partiene, vil problemene bare skjerpe seg», erklærte kvinnen i spissen for kommunistpartiet. «Vi har tillit til at folket til sist vil sette seg til
motverge og gå over til motangrep i stor stil.»

Også venstrealliansen Synaspismos hadde delvis avveket fra sin tradisjonelle strategi med forbund
med Pasok. Etter flertallsbeslutning, om enn også mot et sterkt mindretall i egne rekker, hadde man
gått til valg på selvstendig grunnlag i nøkkelregionene av landet.

Den klare opposisjonen gav uttelling. Riktignok oppnådde ikke venstrepartiene stemmefremgang
overalt; i noen viktige deler av landet, som for eksempel i Thessaloniki-området, måtte man sågar
registrere tap av stemmer. I mange andre områder imidlertid, og fremfor alt i Athen med omland,
oppnådde vesntrekandidater svært gode resultater. Således lyktes det KKEs borgermesterkandidat i
Athen, Spiros Chalvatzis, å øke sitt resultat fra 2002 på 2,8 prosentpoeng til 8,8 prosent. KKEs
fylkeslederkandidat for regionen Athen/Pireus overgikk med 10,5 prosent sin forgjenger med nesten
to prosentpoeng.

Ifølge den nye valgloven som har trådt i kraft fra og med høstens kommunevalg, rekker det med mer
enn 42 prosent av stemmene i første valgomgang for å besette de embetene som er på valg. Kommer
mer enn én kandidat på mer enn 42 prosent, vinner den med flest stemmer. I de fleste fylkene og
i omlag halvparten av kommunene er derfor de kommende innehaverne av de politiske
vervene kjent etter første valgomgang. De andre blir avgjort den 22. oktober i en andre runde mellom
de to kandidatene som er først plassert.

Mens Synaspismos her holder åpent for seg en eventuell støtte til enkeltkandidater fra de to store
partiene, går KKE inn for protest. «Vi anbefaler å velge verken den ene eller den andre, men derimot
å stemme ugyldig eller med blank stemmeseddel», rådet generalsekretær Papariga velgerne i tilfelle
det kommer til en konfrontasjon mellom Nea Dimokratia og PASOK.

Aller tydeligst ytret velgerne sin misnøye ved å holde seg borte fra valglokalene. Til tross for at det
hersker valgplikt i Hellas, lå den gjennomsnittlige deltakelsen på under 75 prosent. I enkelte områder
gikk sågar færre enn halvparten av de valgberettigede til urnene. I Athen lå valgdeltakelsen på
56 prosent.

Fra Zeitung vum Lëtzebuerger Vollek 17/11.
Oversatt av Jan Wilsberg.