(Nr 36 - 2006) «Det ser ut som om politiske ledere i USA vil holde seg utenfor FNs bestemmelser og lover. De vil heller ikke anerkjenne eller godta noen internasjonal lov som står over ”de føderale lovene.” Til og med vil landet forlange bilaterale avtaler med alle land for å beskytte USAs soldater og sivile agenter med immunitet overfor den internasjonal domstol i Haag, og på denne måten bli immune og ikke rettsforfulgt for sine krigsforbryttelser, folkemord, forbrytelse mot menneskerettigheter og menneskeheten:»


Av Sebastian Bestard

FNs Generalforsamlings Resolusjon 2625 (XXV) av 24. oktober 1970 som refererer til
kooperasjon og vennskapelige relasjoner mellom stater, sier blant annet:
”Convinced: that the strict observance by States of the obligation not to intervene in the affairs
of any other State is an essential condition to ensure that nations live together in peace with
one another, since the practice of any form of intervention not only violates the spirit and letter
of the Charter, but also leads to the creation of situations which threaten international peace and
security.”

“Recalling; the duty of States to refrain in their international relations from military, political,
economic or any other form of coercion aimed against the political independence or
territorial integrity of any State.”

“Considering; it essential that all States shall refrain in their international relations from the threat
or use of force against the territorial integrity or political independence of any State, or in any
other manner inconsistent with the purpose of the United Nations”.

“Convinced; that the subjection of peoples to alien subjugation, domination and exploitation
constitutes a major obstacle to the promotion of international peace and security”.

“Convinced; that the principle of equal rights and self-determination of peoples constitutes a
significant contribution to contemporary international law, and that its effective application is
of paramount importance for the promotion of friendly relations among States, based on respect
for the principle of sovereign equality.”

“Solemnly proclaims the following principles: The principle that States shall refrain in their
international relations from the threat or use of force against the territorial integrity of political
independence of any State…Such a threat or use of force constitutes a violation of international
law and the Charter of the United Nations and shall never be employed as a means of settling
international issues”

“A war of aggression constitutes a crime against the peace, for which there is responsibility under
international law.”... “States have a duty to refrain from acts of reprisal involving the use of
force.” “The territory of a State shall not be the object of military occupation resulting from the
use of force in contravention of the provisions of the Charter.”

“No State or group of States has the right to intervene, directly or indirectly, for any reason
whatever, in the internal or external affairs of any other State. Consequently, armed intervention
and all other forms of interference or attempted threats against the personality of the State or
against its political, economic and cultural elements, are in violation of international law.”

“Every State has an inalienable right to choose its political, economic. Social and cultural systems,
without interference in any form by another State.” Resolusjonen 3314 fra 14. desember
(FNs Generalforsamlingen XXIX), ble enige om definisjon av hva en ”aggresjon” er:

Artikkel 1: ”Aggression is the use of armed force by a State against the sovereignty, territorial
integrity or political independence of another State, or in any other manner inconsistent with the
Charter of the United Nations, as set out in this Definition.”

Artikkel 2: “The First use of armed force by a State in contravention of the Charter shall constitute
prima facie evidence of an act of aggression although the Security Council may, in conformity
with the Charter, conclude that a determination that an act of aggression has been committed
would not be justified in consequences are not of sufficient gravity.”

Artikkel 3: “Any of the following acts, regardless of a declaration of war, shall, subject to and in
accordance with the provisions of article 2, qualify as an act of aggression:

(a) The invasion pr. attack by the armed forces of a State of the territory of another State, or any
military occupation, however temporary, resulting from such invasion or attack, or any annexation
by the use of force of the territory of another State or part thereof.

(b) Bombardment by the armed forces of a State against the territory of another State or the use
of any weapons by a State against the territory of another State.

(c) The blockade of the ports or coasts of a State by the armed forces of another State.

(d) An attack by the forces of a State on the land, sea or air forces, or marine and air fleets of
another State.

Et lovlig, rettmessig “selvforsvar”, innvies i FN-charteret, kapittel VII, artikkel 51, som sier:
”Intet i denne Pakt skal innskrenke den naturlige rett til individuelt eller kollektivt selvforsvar
når et væpnet angrep er blitt foretatt mot et medlem av de Forente Nasjoner, inntil Sikkerhetsrådet
har truffet de tiltak som er nødvendige for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. Tiltak
som et medlem treffer under utøvelsen av denne rett til selvforsvar, skal øyeblikkelig meldes til
Sikkerhetsrådet og skal ikke på noen måte innvirke på Sikkerhetsrådets myndighet eller plikt
etter denne Pakt til når som helst å treffe slike tiltakt som det finner nødvendige for å opprettholde
eller gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet.”

Legg merke til at artikkel 51 samtykker eller tillater retten til å kjempe imot eller motstå med kraft
et angrep som: 1) foreløpig finner sted, (nettopp begynt), eller: 2) som er forestående
(overhengende), det vil si, at man har materielle bevis på det, (og ikke falske bevis, som de såkalte
”masseødeleggelsesvåpen” i Saddams tilfelle). Og, som et midlertidig tiltak, inntil Sikkerhetsrådet
tar saken i egne hender for å bestemme hva som skal gjøres. Det er viktig at denne bestemmelse
ble tolket bokstavelig. En ”forsvarskrig” er legitim, (rettmessig), når den innskrenker seg til
forsvar (med tropper som motstår aggresjon fra en inntrenger), men tillater ikke å ta loven i egne
hender, eller utføre represalier eller hevne seg på noen måte. Kun Sikkerhetrådet har myndighet
til å tillate eller legitimere makt eller væpnede aksjoner når det er ”nødvendig for å opprettholde
eller gjenopprette internasjoanl fred og sikkerhet.” Det ser ut som om politiske ledere i USA vil
holde seg utenfor FNs bestemmelser og lover. De vil heller ikke anerkjenne eller godta noen
internasjonal lov som står over ”de føderale lovene.” Til og med vil landet forlange bilaterale
avtaler med alle land for å beskytte USAs soldater og sivile agenter med immunitet overfor den
internasjonal domstol i Haag, og på denne måten bli immune og ikke rettsforfulgt for sine
krigsforbryttelser, folkemord, forbrytelse mot menneskerettigheter og menneskeheten (criminis
iuris gentium eller delicta iuris gentium). Og vi må ikke glemme hva Nürnberg-domstolen
(30. september 1946) sa angående de offensive aggresjonskriger: ”Å starte en aggresjonskrig
er ikke bare et internasjonal forbryttelse: Det er den største internasjonal forbrytelse som finnes,
og bare har sin sidestykke med det andre krigsforbrytelser at den inneholder alle disse til sammen.”

Plan Bush fra 2002 for å invadere og annektere Cuba
Den 20. mai 2004 annonserte George W. Bush en plan mot Cuba, et dokument på ca. 500 sider.
Planen ble offentliggjort i Cubas parlament av Ricardo Alarcon, og det vakte stor oppsikt og
fordømmelse verden over, først og fremst av det cubanske folk, som har trusselen om
tilintetgjørelse og nasjonens ødeleggelse hengende over seg. Planen går inn på å skifte ut det
demokratiske folkevalgte styret og det økonomiske og sosiale system, forandringer som kunne
innebærer et rekolonisering av øya. Alle eiendommer skulle tilbakeføres til de gamle eierne fra før
Revolusjonen, inkludert alle boliger og millioner av familier skulle kastes ut og bli satt på gata
i løpet av et år og under kontroll av en amerikansk ”Kommisjon for tilbakelevering av
eiendommer.” Alle økonomiområder skulle privatiseres, inkludert helse og utdanning. Alle
kooperativer skulles oppløses og jorda tilbakeføres til de gamle stor-jordsherrene. Alle
trygdeordninger og sosial sikkerhet, inkludert alle pensjoner, skulle bli fjernet, den mest brutale
nyliberalismen skulle innføres. Til alt dette – sier Alarcon - skulle ordnes av et yankeeredskap:
”Comite Permanente de USA para la Reconstruccion Economica.” Styring og kontroll av dette
programmet er i hendene på en amerikansk general som allerede er utnevnt, (General Caleb
McCarry), en slags guvernør på linje med og med lik mandat som Paul Brenner hadde i det
okkuperte Irak. For å fremme denne invasjonen skulle det innføres tre tiltakt: 1) en streng
økonomisk blokade 2) en større materiell og finansiell støtte til den mikroskopiske ”opposisjonen”,
betalt og kjøpt og 3) en større og ubegrenset propaganda og desinformasjon mot Cuba. Planen
har et hemmelig tillegg, som holdes strengt hemmelig ”av nasjonale sikkerhetsgrunner”, og ”for
å sikre gjennomføringen.” Fordi slike planer kan komme i kollisjon med kampen til hele Cubas
folk, dokumentet erkjenner at ”det ikke vil være lett å gjennomføre,” og dersom en massiv
represjon prioriteres, kommer ”antallet på ofre kommer til å bli høyt.” Om dette skal tas av en
amerikansk undertrykkelsesapparat, styrt og organisert av USAs forsvarsdepartement, vites
ikke. En ny plan fra Bush-Condoleezza Rice mot Cuba kom 10. juli 2006, og den gir en 18
måneder tidsfrist for å styrte Havanna-regjeringen (Se: https://www.cafc.gov/documents/
organization/68166.pdf ). Det ser ut som om USA ikke har lært leksene fra Grisebukta.

”Doctrine for Joint Nuclear Operations”, mest kjent som DJNO eller JP 3-12, fra 15. mars 2005.
(Se teksten i: www.nukestrat.com/us/jcs/jp3-12_05.htm og i: www.globalsecurity.org/
wmd/library/policy/dod/jp3_12fc2_15mar2005.htm. Dette er en 69 sider langt dokument.
(Forrige doktrine var fra 1995.) I dette dokumentet forsvares bruk av atombomber mot terrorister,
her nevnes også at ”cirka 30 nasjoner har programmer med masseødeleggelsesvåpen.” Ifølge
DJNO kan USA komme til å bruke atomvåpen i en rekke situasjoner:
• Mot en motstander som er parat til å bruke WMD mot USA og deres venner.
• Mot et mulig angrep med biologiske våpen.
• Mot underjordiske anlegg som har eller produserer WMD.
• Mot HDBT (forsterkede underjordiske bunker), som er umulig å ødelegge med vanlige
konvensjonelle våpen.

Dokumentet ble oppdaget av Hans Kristiansen fordi det ble gjort en feil på Pentagons web-side,
som deretter ble satt ut. El DJNO påstår at det er svært sannsynlig at USAs atombomber
kommer til å bli anvendt i nærmeste framtid, fordi: ”I mange tilfeller kan avskrekkingsstrategien
mislykkes og derfor må USA være parat til å bruke kjernefysiske våpen hvis det er nødvendig.”
Svar, ”USA behøver et stort spektrum av muligheter og kapasiteter for å vise – for venner
og fiender - USAs besluttsomhet til å bruke atomvåpen.” Haukene i USA vil at slike våpen
ikke bare holdes opp som en trussel, men vil anvende dem for å øke USAs ”troverdighet”,
dvs. ”statuere eksempel.” ”Integrasjon av konvensjonell og nukleær angrep skal sikre oss en mer
effektiv bruk av styrkene og gi amerikanske ledere flere muligheter til å håndtere umiddelbare
konflikter, derensorden for skal en helhetlig konvensjonell og nukleær styrke sikre USAs endelige
seier. Denne integrasjonen skal sikre et utmerket valg av målene, minimale skader på området
og hindre at konflikten sprer seg i stort omfang.”

Med DJNO får Bushs doktrine om preventive kriger nå offisill status. Den beskriver også USAs
antimisil-system ført og fremst som et middel for å besktytte amerikanske styrker, mer enn
som et system for å beskytte folk. DJNO forsvarer en aggressiv nukleær holdning i forskjøps-
kriger for å ramme målene hvor som helst i verden. Ifølge Kristiansen: ”Skillet mellom nukleær
og konvensjonell våpen forvant, og nukleære våpen ble nå ett redskap mer i redskapsboksen,”
de militære skulle ta det redskapet som egner seg i den aktuelle situasjon, (”The new doctrines
approach grants regional nuclear strike planning an increasingly expeditionary aura that threatens
to make nuclear weapons just another tool in the toolbox.” ”the new doctrine reaffirms the
importance of maintaining an aggressive nuclear posture of continuously modernized forces on
a high readiness level capable of destroying - even preemptively - targets anywhere on the
globe.”) (Se: https://www.nukestrat.com/us/jcs/jp3-12_05.htm).

Den militære analytiker Hans Møller Kristensen fra “The Nuclear Information Project” (NIP),
har i løpet av siste tiår fått mange interne dokumenter bare takket være Freedom of Information
Act (FOIA), og satt de på sin webside nukestrat.com. NIP, sammen med FAS (Federation of
American Scientist), kjemper for et mer gjennomsiktig politikk i sikkerhetsspørmål, og for
mindre hemmelighetskremmeri, og for offentliggjøring av dokumenter stemplet som ”Top
Secret” som egentlig ikke skulle være av dette slag. Mange dokumenter som angår offentlighetens
og verdens sikkehet, skulle ikke være skjermet bak den offisielle hemmelighetholdning.

JFCC SGS og Conplan 8822 Ifølge Kristensen, er den nye Strategic Commands ”Joint
Functional Component Command for Space and Global Strike” (JFCC SGS), “ tasked with
implementing the new Global Strike mission assigned to STRATCOM. (USAs Strategisk
Kommando.) in January 2003. As such, Space and Global Strike command is responsible for
implementing and executing the administrations pre-emption policy. This includes nuclear
preemptive strikes under CONPLAN 8022 (Global Strike), if ordered to do so by the President.”
(se: https://www.nukest r a t . c o m / u s / s t r a t c o m /globalstrike.htm ) Ifølge en utgivelse
fra STRATCOM fra 18. juli 2005 er, JFCC SGS nå målet med operativ status, ferdig for å bli
satt i verk eller andvendt i praksis, (dette ble gjennomført I Offutt Air Force Base I Nebraska).
”Following a rigorous test of integrated planning and operational execution capabilities during
Exercise Global Lightning” ”During this exercise, according to the STRATCOM press release,
Space and Global Strike command ”demostrated its mission of providing integrated space and
global strike capabilities to deter and dissuade aggressors and when direst, defeat adversaries
through decisive joint global effects in support of USSTRATCOM missions”. The new
commands primary effort is to “integrate all USSTRATCOM global capabilities supporting the
combatant commanders around the world with the full spectrum of military effects.” The term
“full spectrum” includes nuclear forces.”

Øvelsen “Globalt Lyn” trent på OPLAN 8044 (eks SIOP, Special Integrated Operations
Plan ), dvs., de startegiske planer for anvendelse av atomvåpen. Også øvet med CONPLAN
8022 (om globalt angrep, konvensjonelt og kjernefysisk) som skal bli iverksatt av JFCC SGS,
etter at president Bush har gitt ordre om det. Ifølge den kjente militære analytiker William Arkin
finnes det også tre andre OPLANs: OPLAN 1003 for Irak (allrede satt i verk), CONPLAN
8055 (gjelder anti-missil system), og en annen hemmelig CONPLAN for kontroll og krig
i Cyberspace (kybernetisk i rommet).

For noen områder, som for eksempel Nord-Korea, finnes flere OPLAN og CONPLAN
(CONPLAN 5029, 5026, 5027 og 5030). CONPLAN 4305 er for å forsvare Israel. Slik ser
det ut, snart kan andre CONPLAN dukke opp for Libanon, Syria, Iran, Cuba, Venezuela, Bolivia
og andre land.

Med CONPLAN 8022 blir Bushs nye doktrine om preventive kriger en realitet, den er beregnet
til å føre lynkrig overalt i verden. CONPLAN 8022 ble utviklet av U.S. STRATCOM i
samarbeid med USAs Navy og Air Force for å utstyre amerikanske strategiske styrkers evne og
kapasiteter til globale angrepsfordeler – nukleære og konvensjonelle - hvor som helst i verden.
Kristensen satte opp sin web-side CONPLAN 8022, datert 7. august 2003, fra den tiden ble
planen utfylt og oppdatert, selv om planen aldri ble anerkjent offentlig av Washington. Planen er
rettet mot Iran, og andre land med ”proliferasjon eller spredning” av WMD. Ifølge Kristensen
(Japan Economic Newswire, 30. desember 2005) ”Theres nothing that says that they cant
use CONPLAN 8022 in limited scenarios against Russian and Chinese targets.”

Mot Iran er det forberdt et massiv bombardement fordi USA mangler nok tropper, mange
faktorer tilsier at det er umulig for USA å beseire Iran. (Iran er, til forskjell fra Irak, et fjelland,
har 4 ganger større i areal og der bor 3 ganger flere folk enn i Irak. De er sjiitter, i Irak er det
bare 20 % sunnitter, og de støttet Saddam.) Ifølge Kristensen ble planen i juni 2004, da Donald
Rumsfeld krevde at CONPLAN 8022 skulle settes i verk, forandret fra ”konsept” til ”virkelig
plan” etter at den nådde sin operative kapasitet (IOC) 18. juli 2005, under øvelsen ”Globalt Lyn”.

”Tirannt” ble IRAN, og ”KARONA” Koran?
Ifølge William Arkin (Washington Post 16. april 2006), finnes en kode (“Tirannt”), for å angripe
Iran, og som er datert mai 2003. ”USAs sjøstridskrefter har vurdert kystforsvar og for forskjelle
situasjoner utarbeidet planer for kontroll og erobring av Hormuz-stredet ved utløpet av Den
persiske golf.” ”I april 2003 laget sjøforsvaret ”Operasjonskonsept” for en øvelse mot et
oppdiktet land, dypt religiøst, kalt ”Karona”, med tanke på å invadere det eller lage et brohode
for USAs marine. Det ble også vurdert hvilke skader som dette landet (Iran) kunne påføre
USAs styrker i området med sine missiler som kunne trenge gjennom USAs antimissil
forsvarsystem (det finnes mange USA-militærebaser i Golf-området). Ifølge Arkin trente USA
i andre øvelser rettet mot Nord-Korea ”North Korea is described in the exercise scenario as the
”Northeast Asian Country of Purple (that) continues to develop nuclear and missile capabilities.”

QDR-2006
Dette er den andre Quadrennial Defense Review Raport (6. februar 2006) av Bush-
administrasjonen, (Se: www.dod.mil/pubs/pdfs/QDR20060203.pdf) I dette QDR som er utviklet
av en statssekretær finnes strategien og planen for DoD for den følgende fireårsperiode. Det
sies at DoD tilpasser seg til de nye krav, utfordringer og muligheter. Den har som oppgave å
modernisere og oppdatere de væpnede styrker til kamp mot ”den globale terrorismen”,
”bandittstater” og til kamp for å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen (WMD). Der sies
det at det er uregelmessige og asymmetriske utfordringer fra agenter fra ikkestater, og at det
er påkrevd med forbedring av hurtige intervensjonsstyrker (spesialstyrker), som må bli bedre
ustyrt og ha større budsjetter og mengder av soldater for å sikre kontroll over alle havner, og
kunne intervenere overalt på kort varsel og uten hensynn til andre nasjonens suverenitet. Air
Force skal prioriseres og dens rolle utvides, ubemanede fly (UAV) skal settes i tjenneste. Som en
del av USAs herskende globale strategi for å kontrollere og påvirke folkeopinionen, all informasjon
og kybernetikkvirksomhet i rommet skal anvendes og misbrukes. Dette 113 siders dokument
nevner spesielt Venezuelas president Hugo Chàvez, som ”et problem” og ”en utfordring” for
USAs sikkerhet. Kina blir også advart som ”en voksende makt” som USA ikke vil tillate å utvikle
seg til en rival fordi USA skal beholde sin totale hegemoni i verden.

USAs nye nasjonale sikkerhetsstrategi
(NSS-2006) (se tekst i: www.whitehouse.gov/nsc/nss/2006.Dette er den andre NSS i Bush-
administrasjonen, NSS- 2006 (National Security Strategi, 16. mars 2006). Den kom ut sammen
med den (hemmelige) NSPD-46 og HSPD-15, og handler om “krig mot terrorismen”.

I den beskriver den strategiske prioritering for USA i innenriks- og utenriksspørsmål. Der advares
og sies at Iran står først på lista for USAs nærmeste ”mål”. Det sies også at de nærmeste av
USAs naboer (Cuba, Colombia, Venezuela) bør være ”stabile og sikkre” for å opprettholde
USAs sikkerhet. Der blir, uten noen som helst bevis, Venezuela og Cuba anklaget for
”destabilisering og undergraving av områdets frihet og sikkerkhet.” Falske anklager rettes også
mot geriljaen i Colombia, ”et land med ”terrorister marxister” og «narko-handlere.» I det 54 sider
lange dokumentet sies: ”Hvis USAs nærmeste naboer ikke er stabile, vil USAs borgere være
mindre sikre.” ”Vi må ikke tillate at den anti-marked-sjarmerende og illusoriske populismen
undergraver de poliske friheter og fanger opp de fattigste.” Dokumentet insisterer på USAs
messianske misjon for spredning og eksportering av et ”made in USA”-demokrati, frie
markedskrefter og frihandel verden over. ”I vår sak gjelder det å bekjempe og få en slutt på tyrann-
vesenet og fremme demokratiet. I denne kampen skal vi ta i bruk alle mulige midler og redskaper:
politiske, økonomiske og andre som er til rådighet” (les: væpnet makt). I Bushs lange liste med
regjeringer som skal skiftes ut er: Syria, Cuba, Hviterussland, Nord-Korea, Burma og Zimbabwe.
Kina og Russland advares også. Iran anklages for å krenke ikkespredningsavtalen (NPT). Det
sies også: ”Iran støtter terrorismen. Iran truer Israel og er en hindring for fred i Midtøsten, og
nekter frihet til sitt eget folk.” NSS-2006 slår også fast USAs ”rett” til ensidige og preventive
kriger og den universelle krig mot terrorismen og mot stater som – ifølge Bush - støtter terrorismen.
”Vi må ikke tillate at våre fiender angriper oss først.” ”Vi velger å konfrontere utfordringene i dag
og ikke forskyve dem til framtidige generasjoner. Vi kjemper mot våre fiender før de kommer
til våre landegrenser. Vi skal omforme verden før de omformer oss, vi skal påvirke hendelser til
vår fordel i stedet for å være avhengig av dem. USA er parat til å holde masseødeleggelsesvåpen
langt fra hendene til alle slags farlige folk.” (Dvs. USA vil monopolisere disse våpen.)

NSS forsetter: ”I det forrige århundre var konfrontasjonen mellom begge supermaktene pga.
forskjellige idiologier, men i den 21. århundre, er kampen mot den islamske radikalismen
den største konflikt.” (Det ser ut som om Bush ønsker å erstatte den ideologiske kamp og
klassekamp med den religiøse kamp. Dette nye fiendebilde skal, i alle fall, være en gullgruve
for USAs militære-industrielle kompleks, for utvikling av nye supervåpen, fordi USA-økonomien
baserer seg på det. Konklusjon: Det haster å mobiliserer alle globale krefter for freden, mot
den økende aggressive og imperialistiske politikk fra USAs side; selve menneskehetens eksistens
står på spill. (Slutt)