(Nr 35 - 2006) Det sies at president Eisenhower i 1953 sa at konseptet om preventive kriger var en oppfinnelse av Hitler, og at Eisenhower ikke ville ta noen som skulle foreslå for han slike kriger, seriøst.” (Eduardo Galeano, 19/3 2003). Men preventive kriger er tross alt foretrukket av Bush som en måte å starte krig på. Og i disse kriger kan atombomber tas i bruk.

Av Sebastian Bestard

National Security Strategy
(NNS, fra 17. september 2002) For å se på USAs nasjonale strategi, se: https://www.whitehouse.gov/nsc/nss.pdf. Den bekrefter Bushs ”Preemption Doctrine” eller
forkjøpskrigen. Det sies at president Eisenhower i 1953 sa at konseptet om preventive kriger var
en oppfinnelse av Hitler, og at Eisenhower ikke ville ta noen som skulle foreslå for han slike
kriger, seriøst.” (Eduardo Galeano, 19/3 2003). Men preventive kriger er tross alt foretrukket
av Bush som en måte å starte krig på. Og i disse kriger kan atombomber tas i bruk.

I NNS skrev Bush: ”USAs militære førsteprioritet er forsvar av USA, og for å gjøre det på et
effektiv måte, må det militære oppfylle følgende 4 punkt:
1) Sikre våre allierte og venner.
2) Hindre nåtidig og fremtidige konkurrenter av USA.
3) Hindre trusler mot USA, USAs venner og allierte.
4) Hvis overtalelse mislykkes, må USA – uten tvil - nedkjempe alle fiendene.

Dokumentet foreslår en økonomisk polititikk som oppmuntrer ”utvikling av frihandel og
markedsøkonomier.” Alle land (unntatt USA) må åpner sinne økonomier: ”Vi må ta sikte på
å oppnå frihandelsavtaler med utviklingslandene.” (Dvs. tvinge fram ”frihandels”- avtaler som
kan være fordelaktige bare for USA, kjent i Latin-America som ”TLC”. ”USA må presse frem
regionale initiativer, USA og andre demokratier i denne hemisfæren har avtalt å grunnlegge ”
Area de Libre Comercio de las Americas” ALCA. (USAs prosjekt som er død og begravd.)

Når det gjelder sikkerheten sier NNS: ”Trusselbildet og våre fiender har nå forandret seg, og
derfor må våre styrker gjøre det samme.” ”Når målene og oppdragene er endret, må våpnene
også forandres.” ”Vår hovedhensikt nå er å forsyne vår president med et stort spektrum av
muligheter og opsjoner for å kunne avvise enhver aggresjon eller utpressing mot USA, venner
og allierte.” (Blant disse ”opsjoner” er atomvåpnene.) ”Historien har lært oss at noen
motstandere lar seg ikke avskrekke. USA bør derfor opprettholde kapasiteten til å nedkjempe
enhver motstander, - stat- eller ikke-stat-aktører som ville tvinge sin vilje på USA, USAs
allierte og venner.” ”USAs nasjonalstrategi skal være basert på internasjonalisme (les:
intervensjonisme) typisk amerikansk som avspeiler enheten mellom våre verdier og nasjonale
interesser.” … ”Den kalde krigens karakter var basert på avskrekking av fienden og en strategi
som gikk ut på ”gjensidig garantert ødeleggelse” (MAD). ”Da SSSR forsvant, ble vår sikkerhet
og situasjon forandret radikalt.” (Ja, nå kan USAs motstande regne med én muligt: ”ensidig
garantert ødeleggelse”...eller på engelsk: unilateral assured destruction, UAD.)

”Nye utfordringer og nye fiender gjør vår sikkerhet mer kompleks og farlig. Vi må forberede
oss til å stoppe disse ”onde stater” og deres terrorist-klienter før de kan true eller bruke sine
WMD mot oss.” … ”Vi må ikke tillate at fienden trykker først på knappen.” (Bush Robocop,
eller ”Global Sheriff”, skal trekke ut sin atompistol først.)

”Under Den kalde krigen, og spesielt under rakett-krisen rundt Cuba, var overtalelsesmetoden
et effektiv forsvar. Men nå er overtalelsen bare basert på trussel om hevn, og det er en
vanskeligere oppgave, fordi den virker lite på ledere fra ”onde” stater fordi disse ikke lar seg
skremme lett og er mer parat til å ta sjanse og risiko.”… ”De tradisjonelle konsepter om
overtalelse virker ikke mot våre terrorist- fiender.”…

”For å forsikre oss mot disse fiendene, er USAs vilje til å angripe først med forkjøpskriger,
avgjørende.”… ”USA skal prøver å bygge multinasjonale koalisjoner, men hvis ikke det er
mulig, skal vi handle alene for å utøve vår rett til selvforsvar.” (USA skal handle ensidig,
unilateralt, og utenfor FNs ramme, hvis det er passende for USAs interesser.) Preventive
kriger og retten til selvforsvar.

Bush’ doktrine stadfester prinsippet om preventiv krig eller forskjøpskrig. ”Bush’ lov” er verre
enn Talion-loven. Talion-loven innebærer ”retten” til hevn eller represalie, og det skal være
en proporsjon mellom den påførte skade, og den følgende straff. Straffen skal være lik skaden
som er påført. Bush-Loven om preventive kriger, (preemptive atacks), betyr ikke at man bare
tar hevn på egen hånd, men også straffer a priori ”potensielle” angripere, dvs.: en framtidig
angrepshandling som enda ikke er utført. Det ser ut som om USA eier krystallkula og kan
forutsi hvordan nasjoner i framtiden kommer til å oppføre seg. Og ikke bare det: Det skal ikke
være noen proporsjon eller forhold mellom hevn og forbrytelse, idet USA kan tenke seg å
svare med atomvåpen, når USA selv ikke ble angrepet med disse våpentypene. Alle garantier
eller løfter som USA ga til stater uten kjernefysiske våpen om aldri å bruke atomvåpen mot
dem, faller for døve ører eller blir døde ord.

De offensive kriger ellers aggresjonskriger (førsteslagskriger), som USA fører og planlegger i
navn av ”prevensjon” og ”selvsforsvar”, er fordømt og kriminalisert i Det internasjonale
rettsvesen. I Kapittel VII i FNs charter sies (i artikkel 39): ”Sikkerhetsrådet skal fastslå om det foreligger noen trussel mot freden, fredsbrudd eller angrepshandling, og skal vedta anbefalinger
eller gjøre vedtakt om hvilke tiltak som skal treffes i henhold til artiklene 41 og 42 for å
opprettholde eller gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet.” Dvs.: USA kan ikke tilrane
seg - eller fortolke - FNs enerett når det gjelder vurdering av trusler.

Artikkel 41: ”Sikkerhetsrådet kan avgjøre hvilke tiltakt, der ikke innbefatter bruk av væpnet
makt, som skal treffes for å sette i verk dets vedtakt. Og det kan oppfordre de Forente Nasjoners
medlemmer til å gjennomføre slike tiltak. Disse kan omfatte hel eller delvis avbrytelse av
økonomisk samkvem av forbindelse pr. jerbane, sjø, luft, post, telegraf, radio eller på annen måte
og brudd på de diplomatiske forbindelser.”

Artikkel 42: ”Skulle Sikkerhetsrådet mene at tiltak som omhandles i artikkel 41 vil bli
utilstrekkelige, eller at de har vist seg utilstrekkelige, kan det treffes slike tiltak ved stridskrefter
i luften, til lands og til sjøs som måtte være nødvendige for å opprettholde eller gjenopprette
internasjonal fred og sikkerhet. Slike tiltak kan innbefatte demonstrasjoner, blokade og andre
operasjoner av de Forente Nasjoners medlemmers stridskrefter i luften, til lands og til sjøs.”

Men ”USA – sier Bush-doktrinen - skal handle mot trusler før disse er blitt gjennomført i praksis”
, (det vil si: før USA er blitt truet i det hele tatt. ”Vi skal angripe før fienden angriper oss.”…
”Krigen mot terrorismen vil ikke bli vunnet med bare defensive tiltak.” USAs forkjøpskriger
skal ramme: ”De internasjonale terroristorganisasjoner, og enhver terrorist eller stat som støtter
terrorismen, eller gir beskyttelse til dem.” Hvilke og hvor mange stater kan bli rammet av USAs
blinde vold? Bush forklarer: ”USAs sikkerhet forlanger at vi skal være forberedt til en preventiv
krig...Vi må finne terroristceller i mer enn 60 land.” (fra Bushs tale i West Point Akademi, juni
2002.) USAs preventive angrep skal utføres ”sjøl om det mangler nøyaktide data om tidspukt
og sted angrepet mot USA skal finne sted ” (Mao.: USA skal angriper ”for sikkerhets skyld”.)
”Vi skal handle alene hvis det er nødvendig for å utøve vår rett til selvforsvar, med en preventiv
operasjon,” truet Bush, men Koffi Annan avviser slike holdninger om bruk av vold på egen
hånd som uholdbar mot trusler ”som ikke er umiddelbare, men latente.”

Sannheten er at Mr. Bush ser – eller foretrekker å se - i 11. september-attentatet et ”casus belli”
på størrelse som Pearl Harbor, for å erklære sin permanente krig mot den globale terrorismen
(GWOT). Universell krig som ikke anerkjenner regler eller betingelser om et ”Jus ad bellum” (hvis
det er lovlig og legitimt å starte krigshandlinger). Heller ikke om et ”Jus in bello” (normativer
eller bestemmelser som styrer og regulerer oppførselen under kampshandlinger). Bush forlanger
bare sin ”rett” til å starte urettferdige kriger (”bellum injustum”), fordi, ifølge han, er hans kriger
legitime (”bellum justum”), og i tillegg, ”Hellige”. Han sa nylig dette klart, i en antiislamsk tale:
”Vårt land er i krig mot islamske fascister.”

I Internasjonal rett og i FN-charteret er trussel om og bruk av væpnet makt forbudt, og bare FNs
sikkerhetsråd har myndighet til å beslutte bruk av væpnet makt og gi grønt lys til det, etter en
grundig analyse hvis andre fredelig tiltak har mislykkes. FN kan godkjenne bruk av makt mellom
stater bare i tilfeller av ”selvforsvar”, når man prøver å hindre en væpnet aggresjon; eller gjennom
et spesielt mandat fra Sikkerhetsrådet. Bare følgende krigshandlinger er legitime: rettferdige og
legitime selvforsvarskriger, og antikoloniale og nasjonale frigjøringskriger eller væpnete kriger fra
et undertrykt folk for å utøve sin rett til selvbestemmelse (for eksempel irakiske folke-opprør mot
amerikansk-britisk okkupasjon). Bush’ offensive eller preventive kriger er ikke under noen
omstendigheter lovlige, men er kriminelle handlinger ifølge den Internasjonale rett.

Artikkel 2, paragraf 4 sier ”Alle medlemmer skal i sine internasjonale forhold avholde seg fra
trusler om eller bruk av væpnet makt mot noen stats territoriale integritet eller politiske
uavhengighet eller på noen måte som er i strid med De Forente Nasjoners formål.”

Artikkel 5 fra FNs 29. Generalforsamling (3314/XXIX), sier i tillegg: ”No consideration of
whatever nature, whether political, economic, military or otherwise, may serve as a justification
for aggression. A war of aggression is a crime against international peace. Aggression gives rise to
international responsibility. No territorial acquisition or special advantage resulting from aggression
is or shall be recognized as lawful.”

Allerede Nürnberg-domstolen av 1945 sier i sin artikkel 6, hvor der avklares hva som er
forbrytelser mot freden: ”Crimes against Peace: namely, planning, preparation, initiation or
waging of a war of aggression, or awar in violation of international treaties…Leaders, organisers,
instigators and accomplices participating in the formulation or execution of a common plan or
conspiracy to commit any of the foregoing crimes are responsible for all acts performed by any
persons in execution of such plan.” Dvs., statlige ledere er ikke fritatt for ansvar når de begår
alvorlige forbrytelser mot menneskeheten og freden. (Forts. neste nr.)