(Nr 34 - 2006) EPW, RNEP og MOP er bomber som trenger dypt ned i jorda, og som er beregnet på Den tredje verden. EPW står for: ”Earth Penetrating Weapons”, RNEP er ”Robust Nuclear Earth Penetrator”, begge er atombomber. MOP betyr “Massive Ordenance Penetrator” (største konvensjonelle bombe). Alle tre er øremerket for underjordisk bunker eller anlegg.

Av Sebastian Bestard

Tidlig på 90-tallet, umiddelbar etter SSSRs fall, krevde USAs militære establishment en
modernisering og utvikling av nye atomvåpnen ”for å gi et adekvat svar til de ”onde stater” og
terrorister som forsøker å utvikle WMD”. USAs atomvåpen skulle rettes mot landene som USA
betrakter som ”fiender”. På 90-tallet dukket det derfor opp flere programmer og prosjekter
som siktet i den retningen. En av disse var Dick Cheneys ”NUWEP” (“Guidance for the
Employment Nuclear Weapons”), fra 1992. Andre var “Doctrine for Nuclear Operations 3-12,
eller forkortet: JP 3-12, fra 29. april 1993. Det kom også forskjellige STRATCOM-planer mot
Irak, Nord-Korea, Iran og Libya; PLYWD-prosjektet, og flere planer om kjernefysiske
laboratorier Los Alamos og Livermore.

Et tydelig språk brukte general Lee Butler, da han sa: ”Vi fokuserer ikke lenger på det som
var SSSR, men på landene som er potensielle motstandere av USA og som streber etter ulovlige
våpen, ”WMD”.

For å lese videre om disse 90-tallets planer, kan man gå til følgende sider:
www.thebulletin.org/article.php?-art_ofn=so97kristensen og www.thebulletin.
org/article.php?art_- ofn=ja93arkin.

For å ødelegge hardere og vanskelige underjordiske mål (HDBT), har USA utviklet - uten store
framganger - forskjellige EPW-våpen. Den første var øremerket sovjetiske siloer som
inneholder missiler, og også for å trenge ned i jord i permafrost-områder i Sibir. Den første
atombomben for dette formål, var MK-8 (”Elsie”) og MK-11. I 1962 kom de store og tunge
”B-53” med 9 megatonn. De var så store at de bare kunne fraktes med B-52 bombefly. Denne
bomben eksploderer på overflatenivå og ødelegger de underjordiske mål gjennom seismiske
sjokk-bølger. For å erstatte disse ble det laget en termonukleær Hydrogenbombe, B61, i 1966,
den ble laget i 10 utgaver: (modellene 0, 1, 2, 3, 4, 5, 7, 10, og 11). Denne B61 er en ”H”-
bombe i ”fritt fall” (NGB), og kan bli levert med forskjellige taktiske og strategiske fly. Den
hadde stor fleksibilitet, og med forskjellige modifikasjoner oppfyller den ethvert behov og enhver
misjon (multihensikt). B61 kom til å erstatte bombene B-28 fra 1958 (ut av tjeneste i 1973),
B-43 fra 1961 (trukket ut i 1971), og B-53 fra 1962 (pensjonert i 2002).

B61 er blitt brukt som modeller for det kjente stridshode W-85 fra Perhing II. Traktat INF trådte
i kraft 27. mai 1988, og der var det bestemt at disse missilene skulle ødelegges, atomstridshoder
W-85 ble tatt ut, oppbevart, modifisert, resirkulert og gjenbrukt som B61, modell 10. En utgave
for å trenge ned i jorda (W-86) ble kansellert i 1980. De taktiske modeller 3, 4 og 10 er i
den aktive reserve. Modell 7 er strategisk, den samme som den kjente modell B61-11. Bombe
B61-11 er en aerodynamisk modifikasjon (forskjellen ligger i nesen og halen) sammenlignet
med gamle B61-7. B61-11 kom inn i aktiv tjenneste (IOC) i januar 1997 og kan leveres gjennom
mange taktiske og strategiske flytyper. Den befinner seg under flykroppen og under vingene,
måler 4 meter og er 34 cm i diameter og har nesen dekket av utarmet uran. Men da den ble
testet, kunne den ikke trenge mer enn 2-3 meter ned i jorda. Den har en variabel sprengkraft,
mellom 0,3 kilotonn og flere megatonn. Den er ment å eksplodere under jorda, og det er en
håpløs oppgave...Den kunne i alle fall ødelegge bunker som ligger flere ti-meter under jorda.
Den andre ”berømte” penetretings-bombe, er B-83, og har en sprengkraft på 1,2 megatonn.
For videre opplysning om disse to bombene kan man lese i Web site til GlobalSecurity;
www.globalsecurity.org/wmd/systems/b61.htm og i ”The Nuclear Weapons Archivo”:
https://nuclearweaponarchive.org/Usa/Weapons/B61.html og i ”The nuclear Information
Project”; www.nukestrat.-com/us/afn/B61-11.htm.

Det var avtalt at Los Alamos og Livermore skulle utvikle en bedre bombe, den såkalte
RNEP-bombe, (Robust Nuclear Earth Penetrator), med utgangspunkt i B61-11 og B-83, men
Kongressen stoppet finansieringen i oktober 2005.

USA har også kovensjonelle EPW bomber (bunker-buster), som GBU-28 (laser-styrt) og dens
søster GBU-37 (GPS-styrt), begge bruker et forbedret hode, BLU-113, dekket med utarmet
uran (deplet uranium, DU). Den mest moderne og aktuelle er et nytt monster kalt MOP
(Massive Ordenance Penetrator), er 6 meter og veier mer enn 13 tonn høyeksplosiver, og
kan trenge dypt ned i jorda (6-8 meter i betong). Denne kjempebombe er den største i den
konvensjonelle klasse, enda større enn en MOAB-bomben som er en videreutvikling av den
superbomben som ble brukt i Vietnam, BLU-82 (”Daisy Cutter”). USA planlegger å bruker
MOP-bomber i Iran (selv om de ser ut til å være ubrukelige for å ødelegger bunker inne i fjell).

Meningen med EPW nuclear, er å trenge så langt som mulig ned i jorda, i stein eller i betong,
idet den eksploderer under jorda, og med sin ekspansive bølge, som overføres i jorda, ødelegger
HDBT og lignende. Sprengladningen overfører mer ”jordskjelv”- effeket jo dypere nede i
terrenget den eksploderer. Tilhengere av disse atombombene argumenterer med at det kunne
være mulig for disse våpen å penetrere og eksplodere dypt nok for at stoffene ble holdt inne
og dermed være ufarlig for miljøet og menneskets helse i nærområdet (”limit, reduced,
collaterale damage”). Det er en absurd og uvitenskapelig påstand, fordi selv de underjordiske
atomtester som har foregått i Nevada-ørkenen, var på 100 meters dyp for 1 kilotonns bomber, og
500 metrer for 100 kilotonns bomber. Slike EPW-bomber vil bare åpne et enormt krater og
frigi store radioaktive skyer. Ifølge ”Legenes kamp for et 21. århundre fri for atomvåpen”,
vil ”en eksplosjon av EPW av liten størelse, kunne åpne en bresje i jordoverflaten, og spre
radioaktiv forurensning og detritus over et areal på flere kvadratskilometer. Uten sensorer for
radioaktivitet, vil det være umulig for mennesker å oppdage forurensningen, og dermed bli
utsatt for den. Folk som er 1 kilometer fra episentret vil få dødelige doser av strålingen innen
1-5 timer. Andre med akutte sykdommer vil dø langsom av diaré, oppkast, tap av væsker, akutt
anemi og blodtap, infeksjoner og andre symptomer. Alle som bli utsatt for stråling, vil dø etter vedvarende lidelser i løpet dager eller uker.” Se: www.ippnw.org og www.ippnw.org/
NukeEPWsFull.html.

I tillegg til at en atomeksplosjon vil være umulig å kontrollere, vil det være en kriminell handling
mot menneskeheten, pluss at den også skulle sende et dårlig signal fordi USA har forpliktet
seg gjennom NPT til aldri å bruke atomvåpen mot en stat som ikke har slike våpen (NWS).

NSPD 17 og HSPD 4, fra 14. september 2002
I George W. Bush-administrasjonen er direktiver om kunngjøring av beslutningen en nasjonal
sikkerhetsanliggende: ”NSPD” (Nationale Security Presidential Directives). Innenrik-
ssikkerhetsanliggende, også kalt ”patriotiske” eller ”homelands”: HSPD (Homeland Security
Presidential Directive).

Etter NSPD 8 fra 24. oktober 2001, (hemmelig), kom NSPD-17, som er den viktigste. Den
konfidensielle versjonen er fra 14. september 2002, og den offentlige versjon kom 11. desember
2002 som ”National Strategy to Combat Weapons of Mass Destruction”, se tekst på:
www.fas.org/irp/ offdocs/nspd-17.html.

”The Washington Times” har trykket en ikke-konfidensiell utgave, og i den sies det: ”The
United States will continue to make clear that it reserves the right to respond with overwhelming
force - including potentially nuclear weapons - to the use of (weapons of mass destruction)
against the United States, our forces abroad, and friends and allies.”

NSPD starter med å advare om at: “History will judge harshly those who this coming danger
but failed to act. In the new world we have entered, the only path to peace and security is the
path of action.” (med andre ord: hvis du vil fred, forberede deg til krig.) Dokumentet sier at
”Trusler av i dag er mer mangfoldig og mindre pålitelige enn i fortiden.” Som ”Introduction”
sies: ”Weapons of mass destruction (WMD), - nuclear, biological, and chemical - in the possesion
of hostile states and terrorists represent one of the greatest security challenges facing the
United States.” ... “Some states, including several that have supported and continue to support
terrorism, already posses WMD and are seeking even grater capabilities, and tools of coercion
and intimidation.” … “For terroristene er ikke dette våpenet en siste utveis våpen, men et
anvendbar våpen, for å motvirke ufordelaktigheten i forhold til våre konvensjonelle våpen
(det ”asymmetriske svar”)”. USA mener det er utholdbart og utålelig at stater, - som ikke har
USAs formidable arsenal av konvensjonelle våpen, rår over WMD for å balansere styrkene
til en større likevekt (det asymmetrisk svar), men samtidig mener USA at det er lov å bruke
USAs atomvåpen mot stater som har overlegenhet i troppe-styrker (f. eks. Kina og
Nord-Korea).

NSPD-17 fortsetter: ”We will not permit the worlds most dangerous regimes and terrorists
to threaten us with the worlds mot destructive weapons” (dvs. det som er tillatt for USA,
er ikke tillatt for fienden).

“Vi må være parat til å konfrontere ”onde stater” og deres terrorist-venner før disse skal kunne
true med eller bruke mot USA sine WMD”… ”Jo større trusselen er, dess større er risikoen
for passivitet.”

Og så nevnes preventive kriger: ”Because deterrence may not succed, and because of the
potentially devastating consequences of WMD use against our forces and civilian population.
U. S. military forces and appropriate civilian agencies must have the capability to defend
against WMD armed adversaries, including in appropriate cases through preemptive measures”.
(Bush vil angripe først, og uten varsel).

”As with deterrence and prevention, an effective response requires rapid attribution and
robust strike capability.” (Å svare, betyr å angripe først). ”Active defenses disrupt, disable,
or destroy WMD en route to their targets. Active defenses include vigorous air defense and
effective missile defenses against todays threats. Passive defenses must be tailored to the unique
characteristics of the various forms of WMD.”

Også avskrekking må anvendes som våpen: “An effective U.S. response not only will eliminate
the source of a WMD attack but will also have a powerful deterrent effect upon other
adversaries that posses and seek WMD or missiles.” (Hensikten med Hiroshima- bomben var
også avskrekking av SSSR og andre rivaler.) “Hvis vi blir tvunget, vil vi gjøre preventive
forhåndstiltak for å forsvare oss, inkludert hvis det var usikkerhet angående tidspunk og sted
når fienden vil slå til.” (Dvs. USA skal slå til først for sikkerhets skyld.) (Forts.)