(Nr 32 - 2006) For å forstå forandringen av USAs væpnede styrker og Pentagons nye strategier, må man ta i betraktning den nye realiteten etter Sovjetunionens fall.

Av Sebastian Bestard

NPR , Nuclear Posture Review fra 2002. Dette er første revisjon av Nuclear Posture fra 1994, og den behandler blant annet størrelse, retning og framtiden til USAs kjernefysiske arsenal. Forsvarsdepartement (DoD) avsluttet sin klassifiserte versjon i desember 2001, og den ble videre behandlet i Kongressen den 8. januar.

Den 9. januar 2002 leverte DoD en versjon uten sensur. Men deler av den topphemmelige versjonen kom ut i pressen gjennom Los Angeles Times og New York Times. En forenklet versjon kan man lese fra Web site GlobalSecurity; www.globalsecurity.org/ wmd/library/policy/dod/npr.htm .


Den starter med å si at George W. Bush ga ordren til DoD om ”Å forandre Amerika militært
sett, for å forberede landet til den verden som kommer, og som er så uforutsigbar. Konklusjon
ble dette QDR”.

I en analyse den 13. februar sa NRDC: ”NPR bruker samme terminologien som QDR fra
september 2001, som erklærer at atomvåpnene i USAs hender har firedobbel hensikt:
1) Sikre USA og de allierte.
2) Overtale og advare mulige konkurrenter.
3) Overtale potensielle trusselnasjoner.
4) Nedkjempe alle fiender.”

NPR-rapporten starter med å bekjentgjøre opprettelse av en ny strategisk Triade, som her
følgende deler:
1) Alle offensive systemer (kjernefysiske og konvensjonelle ).
2) Forsvarssystemer (aktive og passive).
3) En fornyet forsvarinfrastruktur som gir: ”nye muligheter og det riktige
svar til kommende trusler”.

For å forstå forandringen av USAs væpnede styrker og Pentagons nye strategier, må man ta
i betraktning den nye realiteten etter Sovjetunionens fall. Under den kalde krigen fungerte
atomvåpen som en oppdemningsmur og som en overenskomst (”cointainment and deterrence”)
mellom USA og SSSR. Terrorbalansen fungerte på grunnlag av atomvåpnene, og avskrekking
om gjensidig og garantert ødeleggelse eller selvmord (MAD). USA var klar over at, ”den røde
fienden”, var en rasjonell fiende, som aldri ville trykke på knappen først, fordi sovjet-
kommunistene var tilhengere av fredelig sameksistens mellom to forskjellige samfunnssystemer.
Da Ronald Reagan tvang fram våpenkappløpet, kunne sovjetøkonomien ikke følge etter, og
det var en av grunnene til at den kollapset.

Da SSSR forvant, hadde USA, nå som eneste supermakt, et stort overskudd av atombomber
som var øremerket mot Warszawapakten, og som var uegnet som avskrekkingsmiddel mot de
nye fiender. USAs nåværende fiender - ”terrorister” - med eller uten Stat - og de fiendtlige
stater, lar seg ikke overtale, fordi de er ”urasjonelle” og ”fanatikere”, som ikke er redd for
represalier, heller ikke for USAs atombomber.

I sin strategiske re-formulering skapte USA tidligere konseptet om ”beregnet tvetydighet” som
ikke kunne gi konkrete svar på hvilke type våpen USA skulle ta i brukt som hevn. Den baserte
seg på trusselen om at USAs svar skulle være ”fryktelig og altødeleggende” dersom fienden
skulle anvende WMD. Fleksibelt svar, som verken bekrefter eller avkrefter bruk av atomvåpen.

Da Condoleezza Rice truet med ”å utslette landet som bruker masseødeleggelsesvåpen mot
USA, eller mot allierte,” vise det seg at trusselen alene ikke er holdbar, og falt for døve ører hos
ikke-statlige aktører og internasjonale terrorister som er ”overnasjonale”, dvs. som ikke har noe
konkret land. Fordi det er umulig å overtale eller avskrekke disse nye fiendene, har USA
forandret retorikken til et mer direkte språk : ”Vi skal tilintetgjøre våre fiender,” og med
kjernefysiske våpen ”hvis det er nødvendig”. I denne retningen har USA utviklet nye
miniatomvåpen øremerket til underjordiske anlegg/bunker. På denne måten er ikke atomvåpen
lenger ”en siste utveis våpen”, men blir nå en taktisk ressurs i hendene på generaler på slagmarken.

NPR har forandret den gamle Triaden: ”Vi tror ikke lenger på den holdning som baserer seg på
de offensive kjernevåpenstyrker, de representerer en gammeldags tenkemåte, som er uegnet som
avskrekkingsmiddel overfor terrorister og potensielle fiender som vi må nedkjemper i dette
21. århundre. Som svar til disse trenger vi et bredt spektrum av kapasiteter for å forsikrer både
venner og fiender om USAs besluttsomhet. Vi trenger et større arsenal for å overtale...

USAs væpnede styrker må være en troverdig hindring overfor våre motstandere, som har adgang
til moderne teknologi, NCB-våpen og leveringsmiddel som kan frakte dem over lange avstander.
USAs strategiske styrker trenger også, forkynner vår president, større muligheter for å variere
metodene for å nedkjempe enhver motstander....

For å nå våre nasjonale mål om forsvaret i dette millennium, må de for det første, dvs. det som
skal settes inn i den offensive fasen strekke seg lenger enn de gamle under den kalde krigen,
som integrerte de interkontinentale missiler (ICBM), ubåts-missiler (SLBM) og langdistanse
bombefly. Disse skal fremdeles har en livsviktig rolle, men skal nå bli integrert med de nye
strategiske kapasiteter, ikke-nukleære for å konsolidere vår troverdighet og avkrekkingsmiddel.”

”For det andre vil denne nye Triaden gjøre det påkrevd å utvike og utplassere aktive og passive
forsvarssystemer, fordi det ikke er nok med bare offensive tiltakt, fienden lar seg best
overbeviser hvis de forstår at det vil være umulig å angripe USA. Erfaringer fra 11. september-
attentatet viser at den beste måte å fraråde og hindre slike aksjoner, er å ha sterke forsvarssystemer.”

”For det tredje vil denne nye Triaden være et forsvar med responsiv infrastruktur. Siden den
kalde krigens slutt, har infrastrukturen krympet og til dels forsvunnet. Vi trenger nye generasjoner
av våpnene. Den nukleære infrastruktur må repareres og styrkes for å få økt tillit i de operative
styrker, og for å kvitte oss med overflødige våpen, og for å dempe risikoen og overraskelser
i det teknologiske framskrittet.”

Med disse tre nye punktene skal president Bush spille et offensiv strategi, fordi : ”Det beste
forsvar er et godt angrep.”

NPR-rapporten fortsetter ved å understreke at: ”USAs atomvåpen oppfyller fremdeles et
livsviktig funksjon i forsvaret av USA, og av våre venner. De gir våre militære troverdige
opsjoner for å overtale og avskrekke et stort antall trusler, slik som WMD og større
konvensjonelle styrker.” (Side 7). (Dette kan man tolke slik at – for eksempel - større
konvensjonelle styrker, som kinesiske, nordkoreanske og iranske, skal nedkjempes med
atombomber.)

”En ny blanding av kjernefysisk og ikke-kjernefysisk evne er påkrevd for å stå imot den
potensielle motstander og overraskende trusler, som kan konfrontere USA i neste dekader.”
Denne ”blandig” innebærer å viske bort det gamle skillet mellom atomvåpen og
konvensjonelle våpen. ”Vi trenger større ”fleksibilitet” når det gjelder styrker og nukleær
planlegging enn det var under den kalde krigen.”... ”USAs styrker bør og må ha evne til å sikte
på et stort antall og alle slags ”mål”. ...

”Det kjernefysiske angreps opsjonen, komplementerer nå andre slags militære opsjoner.
Dette er en kombinasjon som gir oss et stort antall opsjoner, dekker alle behov som kan
oppstå og representerer et troverdig alternativ for å argumentere og avskrekke de nye fiender
som tar større risikoer og er svært forskjellige. De er vanskeligere å argumentere med enn våre
tidligere fiender.”

”USAs militære styrker, inkludert de nukleære, vil bli brukt mot ethvert land som utvikler
militære programmer eller operasjoner som kan representere en trussel mot USAs interesser
og våre venner og allierte.”

NPR nevner også hensikten med å redusere antallet strategiske atomstridshoder operasjonelt
utplassert i et antall mellom 1 700 og 2 200 stridshoder. (Dette ble avtalt mellom Putin og Bush
i 2002.)

”Disse (”operasjonelle”) og utplasserte styrker er beregnet til å dekke angrep som kan være
uventet og umiddelbare (dvs. komme på kort varsel).” Dvs., tusener av atombomber
– som er i reserve - skal beholdes for utskiftning, eller lagres som komponenter.
Forsvarsstyrkene er tenk som svar i forkant av potensielle angrep og kan bli operative på lang
eller kort varsel (fra dager til måneder). De skal fungere som reserver hvis de operative
våpen har noen sikkerhetsproblemer.”

”Som umiddelbare trusler og angrep har vi aktuelle problemer som for eksempel: hvis Israel
blir angrepet, eller Kina intervenerer i Taiwanstredet. De uventete og uforutsigbare
trusler kan være av samme karakter som ”Cubakrisen” . ”Nord-Korea, Irak, Iran, Syria,
Libya og Kina, alle disse land er blant dem som kan representere et umiddelbar, potensiell
eller uventet trussel.”

”Det finnes ikke lenger noen ideologisk konflikt med Russland som det var under den kalde
krigen, men Russlands styrker og nukleære programmer vekker oppsikt og bekymring.

NPR påpeker: ”Tre situasjoner der USA kan bruke atomvåpen:
1) Mot underjordiske forsterkede mål (HDBT, Hard and Deeply Buried Target).
2) Som represalier eller hevn mot et angrep med WMD.
3) I løpet av et uventet utvikling av selve krigshandlingene.”

”Treffsikre” og ”ufarlig” atombomber: ”Nye evner må utvikles for å nedkjempe voksende
trussel som HDBT, for å finne og fange bevegelig mål, og tilintetgjøre NBCvåpnene, må vi
forbedre vår treffsikkerhet og begrense skadeomfang i naboområdet.” Dvs., atombomber må
treffe målet ”med stort presisjon” (“Surgical strike”), og på denne måten skal man frede og
verge, eller ”begrense” skader i området og de som bor omkring (”collateral damage”).
(Side 48.)

“NNSA Initiatives for Nuclear Weapons Program. Advanced Concepts Initiative... Finnes flere nukleære våpen opsjoner som kunne gi oss viktige fordeler til å forsterke avskrekkinsmidlene
våre: en forandring av de eksisterende våpen for å trenge dypt i terrenget (EPWs) og
atomstridshoder som reduserer skader i området” (“reduse collateral damage”). (Sidene 34-35.)

“USA har ennå en begrenset kapasitet for å trenge dypt ned i jorda, B61-11.” (Side 47) .
“Denne bombe kan ikke gjennomtrenge flere harde lag i jorda. (Side 47.) “DoD. "In
coordination with the NNSA, will evaluate nuclear weapon options to increase weapon system
effectiveness and flexibility and to limit collateral damage.” (Sidene 48-49.) Det er utrulig at
man kan snakke om å bruke en atombombe og at den skal trenge så dypt under jorda at den
kan ”begrense skader til det minimale” på natur og mennesker som bor i disse områder!