(Nr 14 - 2006) Den amerikanske regjeringens hat kommer av angst for en uavhengig utvikling i regionen, sier Noam Chomsky i dette intervjuet.

Fra Zeitung vum Lëtzebuerger Vollek 17. mars. Oversatt av Jan Wilsberg.

De fem cubanerne, som avslørte planlagte terrorhandlinger mot Cuba, er fortsatt fengslet i De Forente Stater. Den amerikanske professor i lingvistikk (språkvitenskap) og mediekritiker Noam Chomsky ser likevel muligheten for en rettferdig rettsprosess – om offentligheten tvinger den fram. Vår New York-korrespondent Max Böhnel snakket med ham.


Zeitung: Ser De i lys av den raske høyreutviklingen i USA overhodet fortsatt noen sjanse
for en rettferdig juridisk behandling av de fem cubanerne?

Chomsky: Jeg kan ikke slutte meg til Deres premiss, ifølge hvilken hele landet har beveget seg helt
til høyre. Det stemmer riktignok at de amerikanske mediene stedig motsetter seg å berette om de
fem. Likeså er det riktig at ved siden av mediene driver regjeringen og de to store partiene mot ytre
høyre. Men det betyr ikke at en rettferdig prosess derfor er noe en kan utelukke. For det fins en
faktor, som gjerne blir glemt: den offentlige mening, mennesket på gata.

Mellom den offentlige mening på den ene siden og regjering, medier og partier på den andre har
kløften i mange år gått fra hverandre. De sistnevnte befinner seg, uansett hvilket politisk emne det
dreier seg om, langt til høyre for offentligheten. En rettferdig prosess i Miami – sannsynligvis ikke,
men i resten av USA fullstendig mulig. Ansvaret ligger på folk som oss når det gjelder å tvinge de
viktigste mediene til å rapportere. Når en del av offentligheten aktivt blander seg inn, da endrer
tingene seg. Vi har privilegiet å leve i ”det mest frie land i verden”, det vil si vi har flere
opplysninger om vår regjerings handlinger og planer enn noe som helst annet land på denne jorda.
Dessverre beveger vi oss imidlertid i retning av et tungt indoktrinert samfunn.

Zeitung: Hva er forklaringen på den ekstreme holdningen overfor Ciba fra amerikanske regjeringer,
likegyldig om de består av demokrater eller republikanere? Henger den sammen med at de må gå
på stemmefiske i Florida ?

Chomsky: Eksilcubanerne holder jeg for en underordnet faktor. Man bør ikke glemme at det ikke
bare dreier seg om en terroristisk krig, men derimot også om den mest ekstreme handelsblokade
som noen gang er blitt iverksatt. Allerede få måneder etter at cubanerne gjorde seg fri fra diktatoren
Batista i januar 1959, besluttet Eisenhowers regjering seg for å styrte regjeringen i Havanna, med
sabotasjehandlinger, men også med en handelsboikott. Den åpent erklærte grunnen til dette, er å
straffe cubanerne. ”De er ansvarlige for den regjeringen de har. Derfor må de lide for å bevege dem
til å styrte regjeringen sin”, lød begrunnelsen fra utenriksdepartementet i Washington.

Fiaskoen i Grisebukta
Den feilslåtte invasjonen i Grisebukta og den terrorkrig som fulgte under de liberale Kennedy-
brødrene, denne ekstreme fanatismen overfor Cuba, hadde ifølge dokumenter fra denne tiden
ingenting med Sovjetunionen og antikommunisme, men derimot med Cubas ”framgangsrike evne
til å sette seg opp mot amerikansk politikk, som går 150 år tilbake”, å gjøre, het det helt offisielt.

Cuba representerte ifølge interne rapporter utover det et problem som ”virus”, for å sitere Henry
Kissinger. Med det mente man en vellykket uavhengig utvikling, som kunne bre seg ut i regionen.
Denne De Forente Staters terrorkrig mot Cuba er også i dag høyst aktuell.

Zeitung: Kan De nevne et aktuelt eksempel ?

Chomsky: I midten av februar fortalte nyhetsbyrået AP at Mexico ville klage mot en amerikansk
hotellkjede i Mexico. For den amerikanske regjering hadde fått hotellkjeden til å kaste ut en cubansk
delegasjon fra hotellet – noe som i sin tur er i strid med meksikansk lov. Cubanerne hadde villet
treffe oljesjefer fra Texas, som interesserte seg for utbyttingen av oljekilder utenfor den cubanske
kysten. Washington sprengte seg altså fram foran og sa: Nei, vi må kvele Cuba.

Zeitung: Hvem fikk i stand dette ?

Chomsky: I dette tilfellet var det en avdeling av det amerikanske finansdepartementet, som går under
navnet Office of Foreign Assets Control (OFAC). Det påligger den å undersøke ”mistenkelige
pengeoverføringer” i hele verden. Hva OFAC driver med, ble ikke nøyaktig angitt i de amerikanske
massemediene. Men det finnes interessante opplysninger om den fra Kongressen. I den seneste
årsrapporten heter det for eksempel at OFAC har 128 ansatte, som undersøker tvilsomme
pengeoverføringer. Fire er betrodd med Osama bin Laden, Al Qaida og Saddam Hussein. Og –
sier og skriver – hele 24 befatter seg med om noen bryter blokaden mot Cuba. Det sier litt om hva
Bush-regjeringen prioriterer i sin ”kamp mot terror”.

Zeitung: Hva synes den amerikanske befolkningen om handelsboikotten mot Cuba ?

Chomsky: Flertallet er ikke en gang klar over at den eksisterer. Det betyr at boikotten vil fortsette å
bestå.

Zeitung: Hva sier De til anklagene om at Cuba bryter menneskerettighetene ?

Chomsky: Jeg er ubetinget for at det skulle finnes flere friheter på Cuba. Dette kravet kunne jeg
usensurert stille på Radio Havanna. De verste forbrytelser mot menneskerettighetene på cubansk
jord finner i virkeligheten sted på Guantanamo-basen. I latinamerikansk sammenheng står Cuba
ifølge Amnesty International og Human Rights Watch, de to største menneskerettsorganisasjonene
i verden, ganske langt nede på lista over land som bryter menneskerettigheter. Hva rettighetene til
kvinner, retten til ernæring, til meningsfrihet, organisasjonsfrihet for fagforeninger og så videre
angår, står Cuba temmelig langt oppe.Fra Zeitung vum Lëtzebuerger
Vollek 17. mars. Oversatt av
Jan Wilsberg.Fra Zeitung vum Lëtzebuerger
Vollek 17. mars. Oversatt av
Jan Wilsberg.Fra Zeitung vum Lëtzebuerger
Vollek 17. mars. Oversatt av
Jan Wilsberg.
Fra Zeitung vum Lëtzebuerger
Vollek 17. mars. Oversatt av
Jan Wilsberg.
Fra Zeitung vum Lëtzebuerger
Vollek 17. mars. Oversatt av
Jan Wilsberg.