Milosevic kunne ha levd i mange år

(Nr 13 - 2006) Leo Bokeria, medlem av Det Russiske Akademiet for Medisinsk Vitenskap, sier ifølge pressebyåret Itar-Tass at Slobodan Milosevic ville ha levet i mange år dersom han var blitt tillatt å få behandling ved et hvilket som helst russisk sykehus.

Opplysningene er samlet og oversatt for Friheten av Steinar Sagen

To stenter ville blitt satt inn, sier Bokeria, som tilføyer at alle metoder for behandling var tilgjengelige, men vi ble ignorert og de gjorde det de ville, nemlig å sørge for at Milosevic døde. - De pågående analyser vil ta opp til 3 måneder, sa Bokeria til journalistene. Den russiske ambassadøren i Nederland har på vegne av Russland bedt om å få resultatene.


- Som medlem av Det Russiske Offentlige Kammer vil jeg sørge for at de blir gjort kjendt for den
russiske offentligheten da hendelsene omkring Slobodan Milosevics død er viktig å få klarlagt
objektivt i vår tid, understreket Leo Bokeria.

Momir Bulatovic, tidligere president i Montenegro, sier at Milosevic den 9. mars - altså to dager før
han døde - hadde sagt til sin påtvungne, men av ham ikke godkjente, forsvarer Gillian Higgins - at
han følte seg dypt ydmyket over å ha blitt mistenkt for selv å ha tatt de omdiskuterte medisiner.

Milosevic sa også at han var overbevist om at Bulatovics vitneutsagn (som altså ikke ble noe av pga.
M.s død, overs. anm.) ville bli kronbeviset på at han, Milosevic, ikke var leder for noen kriminell
organisasjon som ødela Jugoslavia. Andy Wilcoxson skriver på www.slobodan-milosevic.org at
Rifampicin (som det ble funnet spor av i Milosevics blod og som ødela effekten av hans
blodtrykksmedisin, overs.anm.) er smak- og luktfri! Den kunne derfor lett blandes i maten.

ICTY-aktoratet hadde ikke presentert et sting av bevis for sammenheng mellom de påståtte
forbrytelser og Milosevic. En troverdig dom basert på bevis ville bli umulig å skrive sammen.
Hele rettssaken var blitt en flause for masser av mektige mennesker. Derfor ble den bare unntaksvis
dekket i media. Milosevic hadde en ekstremt lang liste av fiender! Blant annet planla den britiske
etterretningsorganisasjonen M16 i 1992 å myrde ham.

19. mars 2006 skriver samme nettsted at Nico Steijnen, Milosevics advokat, vil forberede tiltale, i
Nederland, mot ICTY-dommerne for med vilje å har ødelagt Milosevics helse. Tiltalen vil ta
utgangspunkt i «Konvensjonen mot tortur og annen grusom, inhuman eller degraderende
benhandling eller straff». Konvensjonen trådte i kraft i Nederland 21. desember 1988.

RIA Novosti melder fra Beograd at det russiske kommunistpartiets leder, Gennadij Sjuganov, var til
stede ved avskjedsseremonien for Slobodan Milosevic. Han sa at Haagdomstolen var en «kriminell
domstol». Konstantin Zatulin, medlem av det lavere kammer i Det russiske Parlamentet, sa at
«Milosevics død er et mord».

BBC Monitoring Europe melder at Serbias Radikale Parti (SRS) har appellert til Serbias
Sosialistparti (SPS) om å velte statsminister Kostunicas regjering. Generalsekretær Aleksandar
Vucic sa at Milosevics begravelse har tatt masken av alles fjes i Serbia og at de politiske sidene
er nå klart definert. Atskillige hundre tusener samlet utenfor parlamentet viser at SPS ikke
kan støtte dem som nå sitter ved makten. Nyvalg må til.

Itar-Tass skriver 21. mars at 11 mennesker tiltalt av ICTY har dødd siden april 1997. Deriblant:
Slobodan Milosevic, 11.3.2006, Milan Babic (kroatisk serber), 6.3.2006, Slavko Dokmanovic
(kroatisk serber) i 1998 og Milan Kovacevic i august 1998. Ifølge sistnevntes slektninger, ble han
nektet medisinsk nødhjelp.Milosevic kunne ha levd i mange årMilosevic kunne ha levd i mange år

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering