(Nr 13 - 2006) Mens ølet fløt i strømmer, og det ble lystig feiret under partienes politiske askeonsdag, gikk over 10 000 metallarbeidere fra storbedrifter i Baden-Württemberg ut i tidsbegrensede advarselsstreiker.

Av Dieter Keller

De kjemper for å bevare betalte pauser for akkordarbeidere og arbeidere ved samlebåndene. De 
gjorde det klart at de mener alvor. Distriktslederen for IG Metall (Metallarbeiderforbundet) i
Stuttgart, Jörg Hofmann, vurderte begynnelsen på streikene som en vellykket opptakt i henhold
til målet, som var at de ble fulgt av kraftfulle aksjoner fra over 30 000 metallarbeidere. Aksjonene
fortsatte i denne uken.

I 1973 ble den såkalte steinnedkjølingspausen for Nordwürttemberg og Nordbaden tilkjempet
gjennom en ukelang arbeidskamp. Dermed ble belastningene for akkordarbeidere og arbeidere ved
samlebåndene mildnet. Den inneholder fem minutters hvilepause og tre minutter for ”personlige
behov”. Den gjelder i dag for rundt 90 000 arbeidere i de to nevnte gruppene. Jürgen Hubbert,
tidligere sjef for Mercedes, kalte den betalte pausen en ”baden-württembergisk sykdom”. Denne
”sykdommen” vil arbeidskjøperne nå gjøre slutt på og sa opp tariffavtalen i oktober. Siden da har
måleapparatene pekt på storm.

Press
Belastningene og presset i bedriftene blir stadig mindre holdbart. Striden om bevaringen av pausene
er også knyttet til protesten mot denne stadig mer umenneskelige måten å arbeide på. Allerede
derfor er dette emnet ikke noe spesielt, men angår derimot alle. Prestasjonsøkning og mas stiger
daglig. Det gjør pauser og kortere arbeidstid mer nødvendig enn noensinne.

Alt de nåværende vilkårene i produksjonen er det ingen som utstår fram til oppnådd pensjonsalder.
Hvordan vil det da se ut med den vedtatte hevningen av pensjonsalderen til 67 år? ”Akkordarbeid
uten pauser for profitt som aldri tar seg noen pause - ikke med oss”, kunne man lese på en
transparent under manifestasjonen foran bedriftsporten til Bosch. ”Vi finner oss ikke lenger i det”,
lød den enstemmige oppfatningen.

Angrepet på tariffavtalen som metallarbeiderne kjempet igjennom i 1973, må slås tilbake i felles
kamp. Besluttsom motstand er nødvendig for å få til det. Ellers vil, som Franz Steinkühler (lederen
for IG Metall i hele Tyskland) sa det på foreningens konferanse for sine funksjonærer i Böblingen,
”disse angrepene oversvømme oss i morgen: i dag hvilepausen, i morgen pensjonsforsikringen og i
overmorgen 35 timers- uka.”

Konferansen ble fulgt av ytterligere streiker i flere storbedrifter, som viser at protesten mot å avskaffe
steinnedkjølerpausen er sterk og bred. Når en ser på utviklingen i bedriftene, er det ikke å avskaffe
ordningen, men tvert om å gjøre den allmenn over hele linja i arbeidslivet som er hva som trengs.

Samtidig, på askeonsdag, brøt forhandlingene i den offentlige sektor for Baden-Württemberg
sammen på grunn av den urokkelige holdningen til de offentlige arbeidsgiverforbundene. Derpå
forkynte ver.di at streikene vil bli utvidet i byene, kommunene og landdistriktene.

Streikebryteri stoppet
Ved begynnelsen av den femte streikeuka oppnådde ver.di den 4. mars en viktig framgang. Byen
Stuttgart ga private avfallsfirmaer i streikebryteroppdrag å fjerne avfallet i byen. Innen kjøretøyene
nådde fram til forbrenningsanlegget i Stuttgart-Münster, blokkerte streikende, støttet av
sympatiserende borgere, adgangen til anlegget. Ikke ett eneste av de 80 kjøretøyene med avfall
kom gjennom.

Streikene i den offentlige sektor og IG Metalls advarselsstreiker viser at de ikke uten kamp vil
akseptere at arbeidskjøperforbundene hensynsløst stryker sosiale rettigheter som man tidligere har
tilkjempet seg.

Hva det i virkeligheten dreier seg om i disse konfliktene, har ministerpresidenten i Thüringen gjort
klart. Han krever 42 timers uke for offentlig ansatte, en fortsatt massiv avvikling av stillinger og
at stillinger som blir ledige, ikke lenger skal bli besatt. Nettopp denne oppskriften vil ver.di
forhindre med sin arbeidskamp. Ingen ytterligere avvikling av jobber og en framtidssjanse for
ungdommen.

Også selv om fastetiden har begynt, vil verken ver.di eller IG Metall og deres medlemmer
la seg frarøve smøret på brødet.

Fra den sosialistiske ukeavisen
Unsere Zeit 10. mars.
Oversatt av Jan Wilsberg.