(Nr 6 - 2006)”Tyskere er tyskere” var et ordtak som ofte ble brukt i årene etter krigen. Etter 
hvert oppdaget vi at det fantes tyskere som oppriktig skammet seg over sin historie og ville 
rehabilitere seg ved mer beskjedenhet, og ved å ta avstand fra sine misgjerninger. Slik avtok bruken av ordtaket.

Av Åge Fjeld

Ikke minst i DDR tok man løftet om å rive nazismen opp med rota på alvor, og den sosiale utjamninga der var imponerende. Trass i at DDR oppsto i Tysklands fattigste og minst utviklede områder og måtte betale store krigsskade-erstatninger til Sovjet-Unionen, ble landet med knapt 20 millioner innbyggere verdens 10. største industrinasjon. Dette trass i, eller helst på grunn av landets planøkonomi og samfunnseie av produksjonsmidlene.


Etter Murens fall fikk imidlertid stortyskerne blod på tann. Vest-Tyskland var USAs yndling, og
sikret seg full kontroll over DDR etter gjenforeninga. Etter at løftene om blomstrende enger sjølsagt
ikke ble oppfylt, og arbeidsledighet og sosial nedbygging herjet, ble det nødvendig å framstille DDR
som en urettstat der alt var galt og forferdelig.

Alle symboler skal bort
Alle symboler som minnet om de godene man hadde i DDR, ble forsøkt ødelagt for ikke å skape
nostalgiske minner. Det imponerende fjernsynstårnet i DDRs hovedstad Berlin, der styresmaktene
motvirket propagandaen fra vest, er sjølsagt en torn i øyet på stortyskerne. Men da det ville vekke
for stor oppsikt å rive det, har det foreløpig fått stå i fred. Det har derimot ikke ”Republikkens
Palass”, et prektig og særegent byggverk midt i Berlin. Det rommet parlamentet i DDR, og var et
kulturhus med mange funksjoner.

Dette var sjølve ”urettstatens” symbol og senteret for den nye sosialistiske stat. I mange år har
stortyskerne arbeidet for å få det revet, og at det var en del asbest i byggverket ble nyttet som
påskudd. Dette ble imidlertid utbedret etter at mange hadde protestert mot rivning. Nå har
imidlertid selve Forbundsdagen, det tyske parlamentet, endelig besluttet rivinga som vil koste om
lag en milliard kroner.

Tanken er så å bygge opp et gammelt keiserslott på tomten, men dette vil koste så mye at det blir
for provoserende i dagens svært dårlige økonomiske situasjon. Den 19. januar vedtok så parlamentet
mot 120 av dets vel 600 stemmer rivinga, - etter at et forslag om å nytte bygningen til
kulturaktiviteter var blitt nedstemt.

I debatten hørte man de selsomste argumenter. Bygningen er ikke i samsvar med tysk identitet, men
symboliserer diktaturet, sa den sterkt høyreorienterte Friedbert Pluger fra CDU, mens
sosialdemokraten Wolfgang Thierse minnet om at det var fra denne bygningen at DDR
styresmaktene hadde sendt ut sine politiske vedtak.

Nazibyggverkene får stå
Bygninger som virkelig symboliserer diktatur finnes det i mengder, skriver Neues Deutschland
21. januar og viser fire monumentalbygninger på 1. side. Bygget av Hitler-fascistene - hvor
krigsforbryterplaner ble klekket ut, og som ble brukt i nazipropagandaen.

Det er Olympiastadionen, bygd 1934-36 av nazistyret, og brukt ved mange av Hitler propaganda-
forestillinger. Denne er sågar fredet. Flyplassen Tempelhof ble bygd i 1934 med stornazisten og
SA-medlemmet Ernst Sagebiel som arkitekt. Med 284 000 kvadratmeter og hele 1230 meter lang,
hører den til verdens største bygninger, og skulle ifølge arkitekten betjene hele verdens hovedstad -
Berlin!

Et annet nazibyggverk er Luftfartsministeriets hus i Wilhelmstrasse, bygd i 1936 og den gang
Berlins største kontorbygg med 2000 rom. Dette huser i dag det tyske finansdepartementet, - men
det ble bygd for å planlegge og lede bombetoktene mot Guernica, Rotterdam, Warszawa, Coventry,
London og en rekke andre byer.

For Wehrmachts overkommando ble det i 1938 bygd et kompleks i Bendlerstrasse. Der ble den
2.verdenskrig planlagt av Hitler-fascistene. Her arbeidet også noen av de som deltok i attentatet
mot Hitler i 1944, og som ble henrettet i bakgården der. I 1993 etter at det tyske forsvars-
departementet ble flyttet fra Bonn, rykket det inn her. Dette bygget som så visst ikke er noen
arkitektonisk perle, - som står som symbolet på tysk stormannsgalskap og ødeleggelsene over hele
Europa, finner stortyskerne ingen grunn til å rive.

Når vi nå også opplever hvordan tyske ny-nazister herjer og får tillatelse til å demonstrere i gatene,
er det tydelig at stortyskerne ennå har Hitler i sine hjerter.De kan tydeligvis ikke glemme hvordan
deres bryske soldater ble beseiret av de ”rasemessig mindreverdige” soldatene fra Den røde arme,
- etter at de sjøl hadde lagt Europa i ruiner. Når vi som ennå husker hva som hendte er vekk, bør
det nok ikke ta lang tid før historien blir snudd helt på hodet. At det var Sovjet-Unionen som var
med og befridde Norge som var skurkene, og de tyske ugjerningene vil etter hvert bli visket bort.
Derfor må historieforfalskere nå tas ved vingebeinet, og Gøran Lindblads utspill må møtes med krav
om redelighet og historisk objektivitet.