Det blir farligere for hver dag

Justin Raimondo i Antiwar: Det blir farligere hver eneste dag: Jeg har endelig forstått hvorfor så mange `kloke` journalister vil ha ny kald krig mot Russland: De opplevde ikke den forrige og forstår ikke Cuba-krisen virket da vi vokste opp og ble grepet av hysteriet rundt bygging av   tilfluktsrom: For dem er On the Beach (1959) og Fail-Safe (1964) om følgene av  fullskala-krig med a-våpen som følge av uhell, bare gamle filmer.

Kommentator i Washington Post, Greg Sargent, var i mors liv da John F. Kennedy plasserte US-raketter i Tyrkia og russerne svarte med det tilsvarende på Cuba. Han er så ivrig etter å få til konfrontasjon med Vladimir Putin at han nylig henviste til et intervju på ABC, American Broadcasting Company, med Donald Trump. Intervjuer var George Stephanopoulos, regnet som selve redaksjons-ankeret og leder av de politiske kommentarene i ABC News.

Sargent ber altså folk om å lese Stephanopoulos-intervjuet med Trump: `Jeg har mine egne tanker. Putin går ikke inn i Ukraina. Det kan du notere deg og gjerne bringe videre til hvem som helst`. Stephanopoulos: Vel, Putin er der jo allerede, er han ikke?  Trump: Ok, han er der på en spesiell måte. Men jeg er ikke der, men Obama derimot. Ærlig talt så er hele verden i kaos som følge av det du nevner om Obamas tøffe kurs med Nato-styrker. Men Obama går av. Ja, på en måte tar Putin over Krim. Stephanopoulos: Men du sa du ville akseptere det? Trump: Jeg vil se nærmere på det, men du vet at folket på Krim, utfra hva jeg har hørt, heller vil være del av Russland enn Ukraina. Du bør også se nærmere på det. Men det skjedde under Obama, forstår du vel`.

Jeg kommenterte Sargents henvisning til intervjuet: `Det sjokkerer når `liberale` vil starte en 3. verdenskrig med Russland akkurat som neocons satte i gang Irak-krigen. Hold dere fast!` Sargent: `Du må være Trump-supporter!` Jeg parerte; `Jeg håper du overlever neste krise med Russland, som vil komme svært raskt etter at Hillary er i Det Hvite Hus`.

Josh Rogin dekker utenrikssaker for Washington Post. Han er sur fordi Trump ikke vil ta sjansen på en 3. verdenskrig mot Putin om Ukraina. Hans konklusjon: `Trump går i takt med Putin`. Men Rogin går ikke inn på det Trump sier om å godta folkeavstemningen på Krim. Han nøyer seg med å konstatere at Trump er `hjernevasket kommunist`.

Fra tweeten: Josh Rogin: Målet for russisk propaganda er å distrahere folk fra den russiske invasjonen i et suverent land. Justin Raimondo: Det er en borgerkrig i Ukraina. Folk i øst likte ikke at en valgt president ble kastet med makt. Ukraina ble splittet. Rogin: Nekter du for at tusenvis av russiske spesial-soldater gikk over grensen og tok Krim med makt? Betyr ikke fakta noe? Raimondo: Fakta: Det ble avholdt valg. Fakta: De stemte for å gå sammen med Russland. Det skjedde mer legitimt enn anneksjonen av Texas. Rogin: Mener du at det valget var fritt og rettferdig? Bryr du deg i det hele tatt? Russisk propaganda blandes ofte med  halv-sannheter. Raimondo: Et US/EU-kupp kastet en valgt president. Kan noen overraskes over at Øst-ukrainerne gjorde opprør?  USA må slutte å blande seg inn. Dette er ikke vår sak.

Etter denne dialogen forsvant Rogin til et annet sted i Twitter-sfæren. Jeg ser det samme hos Rogin som hos Sargent: De er barn uten personlige minner om den kalde krigen. De levde aldri med trusselen om kjernefysisk ødeleggelse. For dem er alt en lek. I dager tillater George Stephanopoulos seg å starte et intervju med GOPs presidentkandidat med dette provoserende spørsmålet: `Hvordan er din kontakt med Vladimir Putin?` Det er ekstremt, når tidligere talsperson for Bill Clinton-administrasjonen spør anklagende om hvorfor Trump-kampanjen har myket opp forpliktelsen til å sende dødelige våpen til Ukraina. George er født i 1961, 1 år før Cuba-krisen. Da var Ukraina del av Sovjetunionen og ingen da, ante at Ukraina noengang ville bli en suveren stat og at `svært seriøse folk` en dag ville si at `vi må sende styrker for å stanse en russisk `invasjon`, som aldri har funnet sted eller vil finne sted. Stephanopoulos, Sargent og Rogins krav om å `stå opp mot Putin` er like lettvint og moralistisk, som det å invadere et Irak som `sto opp mot Saddam`.  

Slik er det ikke, for det er ikke noe `å stå opp mot`. Tvertimot. Og vestlige geo-strateger vet det utmeget godt.  Nato har ekspandert mot øst fra slutten av den kalde krigen og oppløsning av Sovjetunionen. Idag står vestlige arméer ved Moskvas porter og det er Putin som må `stå opp mot oss`.

Med sine `NGO-ere` og støtte til `demokrati-krav`har Washington satset på regime-skifte i Moskva. Helt fra marionetten Jeltsin ble avløst  av Putin, som satte Russlands interesser først, har USA drevet sitt hemmelige spill for å fjerne Putin. Likevel blir Putin stadig mer populær blant russere. Så går Vesten over til ytre og militære trusler for å presse den russiske bjørnen til han kollapser eller svarer på tiltale.

Økonomiske sanksjoner, vedvarende propaganda, innblanding i Ukraina og i valgkampanjen er demonisering av Russland nå hovedsak. Det bygger seg opp til et klimaks som kan vise seg å være dødelig før vi vet ordet av det.

Men noe positivt kan komme ut av dette mørket, for uansett hva vi måtte mene om Trump, så svarer han slik på Stephanopolous` russofobe utspill: `Vi vil bedre kontakten med Russland. Gode forbindelser er ikke en dårlig sak`. Det likte ikke ABC-journalisten, som ble flat da han hørte Trump om Krim: `Du vet at folk på Krim, ut fra hva jeg har hørt, foretrekker Russland. Det må du sette deg inn i`. Stephanopoulos skuffelse utløste twitter-krise! For Trump har helt rett som magasinet Forbes rapporterte 23/3-16: `USA og EU vil kanskje å frelse innbyggerne på Krim, men der er de fornøyd med å være akkurat der de er nå. 1 år etter at den ukrainske halvøyen i Svartehavet ble tatt opp i den russiske føderasjonen, viser målinger at lokale Krim-boere, enten de er ukrainere, etniske russere eller tatarer, er enige: Livet er bedre i Russland enn i Ukraina`.

Over 80 % av Krim-folket sier ifølge en måling at folkeavstemningen som slo Krim sammen med Russland var legitim og førte til et bedre liv. En måling fra det tyske målings-instituttet, GfK, registrerte enda høyere tall: 93 % er lykkelig over å være del av Russland. Ingen ser ut til å erkjenne dette, bortsett fra Trump. Han satser på at stålarbeiderne i sving-staten Ohio ikke vraker ham fordi han ikke vil starte en 3. verdenskrig på grunn av Krim.

Den politiske eliten som angriper Trump på denne måten, snakker til seg selv. De eneste som ønsker konfrontasjon med Russland og vil ha en ny kald krig, bor i D.C. og lever av å finne på nye `trusler` for å skremme folket i USA til å bruke flere milliarder på `forsvar`.

Bortsett fra at amerikanere gir blaffen i om Putin, Ukraina og Nato-alliansen, fordi de er syke av vedvarende krigstilstand. De lurer på hvorfor vi bygger broer i Afghanistan mens våre egne broer faller sammen. De skkjønner ikke hvorfor vi skal `redde` Kiev fra en ikke-eksisterende russisk `trussel`. De ønsker bare at regjeringen skal redde dem fra gatevold i våre byer. Det vi ser under valgkampen i år er skremmende: En så giftig atmosfære har vi ikke hatt siden 1950-tallet, men nå er det demokrater som ser etter kommunistiske Putiner under hver eneste seng.

At Hillary er villig til å risikere en alvorlig internasjonal krise over en tvilsom påstand om at russere har hacket e-mail-serveren til demokratene, en påstand som er svært kontroversiell blant data-eksperter, forteller oss alt vi trenger å vite om hennes farlig selvsikre attityd. Når til og med James Clapper, ex-sjef i USAs nasjonale sikkerhetstjeneste, ber folk roe seg og ikke hoppe på konklusjoner om spionasje for russerne, kommer Clinton-kampanjen med vanvittige beskyldninger. Og de tør snakke om hvorfor vi ikke kan ha tillit til en Trump med fingeren på avtrekkeren! Hillary og støttespillerne hennes vil heller starte en 3. verdenskrig enn å tape valget. Og om hun faktisk vinner, må vi starte bygging av tilfluktsrom. Ja, det blir farligere for hver dag som går. Det går så langt at Donald Trump tilsynelatende er mindre farlig enn alternativet. Det får frykten opp på et helt nytt nivå.

Notater i margen: Justin Raimondo har utgitt: De amerikanske rettighetene, den tapte arven fra den konservative bevegelsen og En statsfiende:Livet til Murray N. Rothbard, biografi over en kjent libertarianer. Idag er Raimondo redaksjonssjef i antikrigs-nettstedet Antiwar. Denne  libertarianske fraksjonen i det republikanske partiet står i skarp opposisjon til republikansk og demokratisk utenrikspolitikk. Justin Raimondo er født i 1951.

Oversatt/bearbeidet, Per Lothar Lindtner, 9/8-2016. Kilde: Justin Raimondo, Antiwar, 1/8-16.