■ Regjeringen har vedtatt at den nye langtidsplanen for Forsvaret vil prioritere de styrkene NATO har mest nytte av, eller som det heter i avisa: «For å være sikker på at allierte styrker kommer Norge til unnsetning i en krisesituasjon, vil den norske forsvarsplanen fokusere enda sterkere på hvilke behov Norge kan dekke i Nato-samarbeidet, som kampfly, hærstyrker, spesialsoldater eller andre nisjekapasiteter.»
■ Denne tenkningen handler om at Norge ikke primært skal bygge et forsvar av landet, men i stedet å satse på det USA etterspør. Ved å vise seg som den mest velvillige gutten i klassen vil Norge bli premiert for dette ved at USA kommer oss til unnsetning.

Klassekampen skriver: «Dette må karakteriseres som en utpreget idealistisk tenkemåte; idealisme da forstått som at virkeligheten er grunnleggende mental og ikke materiell. Tanken er at den lenge opparbeidete tjenestevilligheten, noen vil kalle det underdanigheten, fra Norges side er det som til syvende og sist vil avgjøre om USA vil engasjere seg her. Vår suverenitetshevdelse baserer seg på at velviljen fra USA vil være der også i en ekstrem krise- og krigssituasjon. Men det er ikke sikkert.»

Nå må vi ruste opp p.gr.a. to potensielle «forutsigbare» og «aggressive» politikere. Putin tok seg til rette på Krim som ble definert av nettopp USA, EU og NATO som brudd på «folkeretten». Hva kan skje med Norge med en slik hersker stiller militærfolket retorisk publikum? Presidentkandidat Trump som er «lei» av at USA betaler for NATO-virksomheten og mener at de andre landene ikke bidrar nok, kan finne på å oppløse krigsorganisasjonen og i en krise la Norge i stikken. I forhold til Russland må vi ruste opp for å ha et sterkt NATO i ryggen. I neste omgang må vi ruste opp dersom NATO ikke bryr seg. Uansett har opprustningskreftene i og utenfor Stortinget oppnådd et sjakk matt resultat mot antikrigskreftene i landet. Disse er mot et NATO-medlemskap men for et nasjonalt forsvar. Når ruster vi opp for et NATO-forsvar og tilfredsstiller USAs proselytter på den ene siden og fredskjemperne som tross alt vil ha et nasjonalt forvar p den andre.

Det nasjonale forsvaret blir allikevel verdiløst i forhold til et russisk angrep. Uansett norsk opprustning og overvåking av kyst, land og himmel vil et massivt russisk angrep med de nyeste sofistikerte våpensystemer overkjøre Norge. Med den økte amerikanske tendensen til nasjonalistisk isolasjon i forhold til Europa, uansett president, og store økonomiske vansker er det håpløs naivt å tro at USA og NATO vil gå inn i en altomfattende krigssituasjon, som det vil bli fra Sør-Kinahavet til Kolahalvøya, for å redde utkanten Norge. USA og NATO tør bare krige i fattige land der de allerede har 5. kolonister eller despoter som krever militær og økonomisk. Støtte. De lar andre krige for seg, gjennom stedfortredere (by proxy). USA vil aldri risikere atombomber over New York, Washington, San Fransisco, anywhere, for å beskytte et land flertallet tror er en hovedstad i Sverige. En annen utvikling de norske NATO-elskerne ikke synes å være klar over er at deres opptreden har frambrakt en militærallianse mellom Russland og Kina samt mange nye allierte i Shanghai Cooperation Council. Å tro at NATO under Jens Stoltenbergs ledelse skal nedkjempe denne alliansen er faktisk dummere enn Hitler sommeren 1941 med Barbarossa.

Vi trenger et nasjonalt forsvar for å overvåke og sikre norske interesser når det gjelder vern av ressurser og respekt for våre grenser. Så langt har forholdet til Russland vært enestående. Vi har løst Svalbard-konflikter, vi har en felles fiskeriforvaltning i Barentshavet, vi er blitt enige i saker som fiskerigrenser, økonomiske soner. På mange måter samarbeider om forurensingsproblemene på Nordkalotten.

Hva skal frenetiske amerikanske krigspolitikere og militære hauker hjelpe Norge med i forhold til Russland? Ikke annet enn å øke det militære presset mot Russland, provosere fram konflikter og demonisere russerne. Det er endt opp i at Norge på USAs og EUs befal tvinger vårt næringsliv til boikott mot nabolandet som hele Nord-Norge lider under.
Den beste forsvarspolitikken er å bygge et forsvar for å sikre den fredelige utviklingen vi har hatt. Norsk fiskerioppsyn er respektert av den russiske marine, norske overvåkingsfly- med bistand til nødlidende på havet - er respektert av russisk flyvåpen. Norsk militært nærvær i Pasvik er respektert av de samme på russisk side. Når har det noen sinne vært krigslignende konflikter mellom oss?
Sannheten er at noen både i Norge og utenfor vil ha provokasjoner og konfrontasjoner. Rustningsindustrien har vært for sedat i de senere år med avspenning. USAs milliardærer krever mer overskudd og profitt. De kaller det nye «arbeidsplasser». Produksjon og salg av våpen er megaindustri. USA må få fart på seg, krever Trump.

Vi må stå opp mot at landet vårt skal dras inn i de mange internasjonale konfliktene som bare tjener USAs interesser og hvor NATO er våpenmakten. Det er den internasjonale monopolkapitalen som alltid har tjent på kriger som krever en slik politikk. Ikke vanlige folk. Deres business er krig. De bruker sosialdemokrater og borgerlige politikere i sitt spill. Slik ble den unge NATO-motstanderen Jens Stoltenberg spilt opp til den voksne, «modne» krigshisseren i stillingen som generalsekretær for verdens mest aggressive militærmakt med flere kriger gående i verden enn noen gang før.

Regjeringen og Stoltenberg bør snarest låne øre til tidligere president Sarkozy i Frankrike som sier klart i fra: »Vekk med sanksjoner, nei til NATOS rakettskjold»! Lytt også til utenriksminister Steinmeier i Tyskland som har posisjonert seg klart mot militærøvelser nær den russiske grensen og kaller det «fatalt» å tro at man finne frelse i militærmakt og avskrekkingspolitikk.