■ Høyre/Frp-regjeringen jobber i hurtigtogsfart for å overføre tilsynsmyndighet over norsk finansvirksomhet til EU, via EFTA-organet ESA. Suverenitetsavståelsen er så omfattende at grunnlovens paragraf 115 må tas i bruk. Et gyldig vedtak i Stortinget 13. juni vil derfor kreve tre fjerdedels flertall.

Arbeiderpartiet og Venstre støtter regjeringen i den største suverenitetsavståelse siden EØS. SV, Krf og Senterpartiet derimot vil ikke at Norge avgir suverenitet til et organ som landet ikke har innflytelse over.
Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum kaller hurtigbehandlingen uansvarlig. Han mener regjeringen «omgår» grunnloven med en smart juridisk konstruksjon. Omgåelsen er en ytterligere undergraving av folkets nei til EU i 1994, understreker Sp-lederen.

Jurister frykter denne type formell omgåelse kan skape presedens for andre sektorer, som energi, telekommunikasjon og data, og bety en ytterligere snikinnmeldelse i EU. ESA skal bare strø sand på det EU bestemmer.

At Norge overfører tilsynsmyndighet til EU, vil bety at Norge kommer inn under grunnregel 1 for all finansvirksomhet i EU, dvs. «fri flyt». EUs finanstilsyn, opprettet i 2011 som svar på «finanskrisen», fungerer dårlig. Regelverket for EUs finansbusiness er i hovedsak utarbeid og kontrollert av «Too Big To Fail», dvs. de store privateide transnasjonale finansinstitusjoner og bankmonopoler (eks. Goldman Sachs).

I rapporten «Civil Society and Financial Markets» (2013) diskuterer professor Jan Aart Scholte ved Göteborgs Universitet det grunnleggende demokratiske problem i dagens finansnæring. Scholte mener sivilsamfunnet spiller «en helt marginal rolle i den kommersielle finanspolitikken, og har i stor grad overgitt prosedyreområdet til finansindustrilobbyen og etablissementets tenketanker.
Som resultat er aktivitet i sivilsamfunnet for å styre finansmarkeder i retning fellesgoder for det meste fraværende og virkningsløs. Og styring av finans generelt unnviker demokratisk ansvarlighet».

Finansbusiness dreier seg om å utbytte arbeiderklassen og plyndre folket. Finansnæringen gis skattelettelser, samtidig som næringen setter folk og nasjonalstater i enorm skyld og gjeld, (jfr. boligspekulasjon). Et viktig instrument i plyndringen er såkalte hedgefond, også kalt «spesialfond» til forskjell fra verdipapirfond.

Spekulasjon (investering) i spesialfond er svært risikofylte, og investorer kan tape store penger. Citibank har bekreftet at investeringene som Terra-kommunene tapte store penger på, var hedgefond (NRK 02.11.10). Fondene er sterkt kritiserte for å skape finansielle forstyrrelser. De er omstridte fordi de er svært kompliserte, kan ta høy risiko og gir lite innsyn i virksomheten.
Finansreguleringsekspert Kenneth Haar ved Corporate Europe Observatory (CEO) i Brussel mener overføring av tilsynsmyndighet vil åpne for spekulative angrep mot norsk økonomi. EUs tilsynsregelverk vil gi Norge mindre mulighet til å stanse spekulative hedgefond (Klassekampen 02.06.16).

I 2010 foreslo den greske statsminister Georges Papandreou strengere reguleringer av hedgefond, etter at fondene skapte store problemer for landet, da fondene veddet på at greske statsobligasjoner ville falle ytterligere i verdi.

Og i en rapport om finansiell stabilitet (2006) skrev Den Europeiske Sentralbanken (ECB) at hedgefond-kollapser kunne være like skadelig for økonomisk stabilitet som fugleinfluensa (NRK 02.11.16).
I verste fall åpner Siv Jensen & Co for greske tilstander i Norge ved i praksis å overføre finanspolitikken til EU, dvs. til Troikaen og «Too Big To Fail».

At regjeringen vil knytte Norge til EUs overnasjonale finanstilsyn i EØS, betyr at EU via ESA kan gripe inn og gjøre vedtak direkte overfor norske banker, pensjonskasser og andre finansinstitusjoner.
I forbindelse med finanstilsynet ønsker regjeringen en rekke reguleringer på finansområdet inn i EØS-avtalen. Totalt dreier det seg om rundt 180 direktiver og forordninger (Morten Harper - Nei til EU - 11.05.16).

Blant dem er Innskuddsdirektivet. Direktivet vil bety at dagens garantidekning for bankinnskudd i banker som går konkurs blir mer enn halvert. Fra 2 millioner kroner med dagens norske ordning til 100 000 euro i EU.

Som følge av finansspekulasjon og manipulering er greske regjeringer «tvunget» til å gjennomføre «finansielle reformer»: Dvs. skatteletter til de rike, innstramming av greske folks velferdsrettigheter og auksjonering av grekernes eiendom på billigsalg.

Finansnæringen er ikke rasjonelt styrt - etter en plan for et folkestyrt nasjonalt bank- og kredittvesen - men er spekulativ med profitt som eneste logikk og drivkraft. Vi kan slå fast at systemet er fullstendig råttent når det overlever på innstramminger av velferd, skattelettelser til de rike, og krig og elendighet gir mer utbytte (profitt) enn fred og trygghet.

At EU politisk ikke evner å styre og kontrollere «Too Big To Fail», setter EU-økonomien i stor fare, sa Sir Paul Tucker på Finance Watch-konferansen i Brussel 1. juni. Tucker er tidligere visedirektør i «Bank of England». Han advarte mot alvorlige konsekvenser for EU-økonomien dersom politikerne fortsetter «fri flyt». Finanssystemet er årevis fra «sustainable steady state» (vedvarende stødig tilstand) mente Tucker.

Fem år etter kollapsen til Lehman Brothers, har finanssystemet globalt og i EU ikke blitt «transformed» (omdannet; forandret). Banker og derivativ-markeder er større enn noensinne i en manipulativ og bedragersk jakt på profitt.
«Systemic risk is more a threat to society today than in September 2008», fastslår Finance Watch, og mener det er på tide å switche bryteren: I stedet for at finans skriver sine egne regler, må samfunnet (folkedemokratiet) skrive reglene.

Finanstilsyn overstyrt av både systemet (kapitalismen) og av «Too Big To Fail», har minimalt med makt. Som hedgefondforvalter Peter Warren skriver i sitt blogginnlegg «Sentralbanker & finanstilsyn - en samfunnsrolle»: «... statlige institusjoner (les finanstilsyn) har aldri forhindret eller en gang oppdaget, en finansiell krise før den er et faktum».
Offentlig tilsyn med banker, forsikringsselskaper og meglervesen er ikke noe nytt fenomen. I Norge ble den første sparebankinspektøren ansatt i 1900. Forsikringsrådet ble opprettet i 1912, Meglerkontrollen i 1918 og Kredittilsynet i 1986. En viktig oppgave har vært å opprettholde finansiell stabilitet, men tilsynsmyndighetene har ikke maktet å forebygge og forhindre finansielle kriser.

Grunnen er selvsagt at kapitalismen har sin egen innebygde logikk med krig og kriser. Skal vi ha demokratisk kontroll med finanspolitikken i Norge, kan vi ikke legge det norske finanstilsynet under EUs «fri flyt». En slik politikk tjener bare rikfolket og skviser «folk flest».