Privatiseringskupp ved UNN

Private suger offentlige pengebinger:

■ UNN-styret bestemte i ekstraordinært hastevedtak 27. januar å utlyse en anbudskonkurranse om offentlig privat samarbeid (OPS) for bygging av tre kontoretasjer på toppen av PET-sentret. Adm. dir. Ingebrigtsen ved UNN sier de opprinnelige planlagte kontoretasjene ble kuttet pga. mangel på «investeringsmidler».

I forkant vedtok UNN-eier Helse Nord RHF i styremøte i november 2015 enstemming «muligheten for bruk av OPS som finansieringsmåte». Samtlige «konserntillitsvalgte» (!), inkludert Fagforbundets representant, stemte for. «Beslutningen om å bygge tre kontoretasjer må tas innen utgangen av februar hvis kostnadsdrivende forsinkelser skal unngås», skriver Ingebrigtsen i avisa Nordlys (11.02.16).
(Siste: På styremøte i Helse Nord RHF 1. mars ble utvidelse av prosjektet PET-senter (styresak 27-2016), trukket fra styrets behandling og saksdokumentene unntatt offentlighet).

VIL UNN TJENE PÅ OPS? Gjennomføring av prosjektet med egenfinansiering ville ha redusert kostnadene, bekrefter Ingebrigtsen, men er ifølge sykehusdirektøren ikke et reelt alternativ da UNN ikke har tilstrekkelig egenkapital etter byggingen av A-fløya, PET-sentret og Pasienthotellet.

UNN-sjef Ingebrigtsen medgir at OPS-galeien er pengetap. OPS betyr nemlig at private selskap bygger, finansierer og teknisk drifter offentlige prosjekter, mot at det offentlige (UNN) i dyre dommer må leie prosjektet tilbake. Ved å fraskrive seg ansvar i eget hus, kan private utpressere (OPS-mafiaen) lettere ta kontroll over UNNs kostnader.

Leder for Fagforbundet Mette Nord reagerer på UNNs hastverk, på hemmelighold og et tydelige ønske om et OPS for å bygge ut 4000 kvadratmeter ekstra kontorlokaler ved UNN. OPS-utbygging vil ifølge Fagforbundets beregninger koste UNN det dobbelte sammenlignet med egenfinansiering.

Over en 20-årsperiode vil OPS-løsningen kunne utgjøre en merkostnad på rundt hundre millioner kroner, mener Fagforbundet. Og ettersom merutgiften må tas over driftsbudsjettet vil OPS-prosjektet gå ut over den daglige driften. OPS vil bety økonomiske innstramminger og ytterligere press på de ansatte, mens utbytter (utleier/utpresser) sluser merkostnaden i egne lommer.

HVA ER OPS? Bak OPS-konseptet står privat bank/finans og eiendomsbusiness/entreprenørskap. Planen er å suge profitt ut av offentlige pengebinger. I Norge er Høyre et foregangsparti for OPS. Privatisering i form av OPS innen veibygging, fengselsbygg, sykehus og skoler er blant partiets kjerneområder.

Såkalte private incentiv sikrer ikke OPS-prosjekter bedre kvalitet, og OPS er ikke raskere og billigere (Brosjyre Fagforbundet). På grunn av lavere kredittverdighet må private selskaper alltid betale høyere rente på sine lån. Dette er ekstrautgifter som det offentlige er forpliktet til å betale gjennom leieavtalen. Vi kan nevne at OPS-finansieringen av Sotrasambandet vil øke lånekostnadene fra to til fire milliarder kroner.

I tillegg kommer utbytte (profitt) til eierne av OPS-selskapene. I 2013 ble det tatt ut 180 millioner kroner i utbytte fra de tre norske veistrekninger (100 km) som ble ferdigstilt med OPS i perioden 2005-2009. Inkludert i OPS-regnskapet er utgifter til konsulenttjenester og et omfattende arbeid med «kontraktforberedelser, kontraktsforhandlinger, kontraktsutforming og kontraktsoppfølging mv» (Sak fra Byrådet i Oslo til Bystyrets møte 23.mars 2011).

OPS-konsulenter har ofte økonomisk egeninteresse i bruk av OPS-markedet. Kompliserte OPS-prosjekt er et lukrativt forretningsområde for selskaper som KPMG, PriceWaterhouseCoopers og Ernst&Young. Da Høyre styrte næringsdepartementet i 2003, ble departementets rapport om erfaringene med OPS fra utlandet utarbeidet av KPMG. Videre skrev KPMG moderniseringsdepartementets OPS-«veileder» for offentlig sektor, og ministeren Morten Meyer (H) kom fra konsulentjobb i KPMG.

Allerede i 2004 skriver Magnus E. Marsdal (Klassekampen 17.08.04): «Det private næringslivet har god grunn til å gle seg over utsiktene til meir OPS, viser rapportar frå Storbritannia. Der har systemet vore i full sving sidan 1993. I juli rapporterte The Observer at eit knippe finans- og byggeselskap i London hausta over to milliardar kroner (170 millionar pund) i ekstraordinær profitt frå bygginga av fire OPS-sjukehus.

Selskapet Inisfree Group, som hadde spesialisert seg på OPS-oppdrag, tente 530 millionar kroner på å refinansiera investeringa i Princess Royal University Hospital i sør-London. Inisfree og to andre selskap delte 1,2 milliarder i ektraprofitt etter å ha reforhandla avtalen om Labour-partiets flaggskip av eit OPS-sjukehus, Norfolk and Norwich University Hospital».

Storbritannia har gått lengst i bruken av OPS, og skandalene bør Norge og UNN lære av. Gjennom OPS er det britiske transportdepartement bundet av gjeldsavtaler på minst 27 milliarder pund. Videre vil OPS-havariet på undergrunnen i London koste skattebetalerne nærmere 410 millioner pund i økte billettutgifter.

London-ordfører Boris Johnson kommenterte skandalen slik: «Vi blir bedt om å skrive blankosjekk for å redde et mislykket t-banesystem. I andre land ville dette bli kalt plyndring, her blir det kalt OPS».

HVORFOR OPS? Velferdssamfunnet, et kompromiss mellom kapital og fagbevegelse basert på solidarisk skatt, har vært en pine og plage for borgerskapet (kapitalister) i alle år. Å lure seg unna skatt (skattesnyting/planlegging), og å rane offentlige pengebinger (privatisering av offentlige tjenester; OPS osv.) er åpenbart den største gleden som høyresiden har her i livet.
Ved «Historiens slutt» («kommunismens endelige død» omkring 1990), sto Adam Smiths kyniske laizze faire-kapitalisme opp fra de døde i form av thatcherisme/nyliberalisme. Slagordet var/er all makt til privatkapitalen og «det frie marked».

Vi har siden sett økt privatisering/monopolisering av kapital (fisken i havet, omsorgstjenester (TISA) osv.) på private hender. Akkumulering (monopolisering) av kapital skjer underlig nok under konkurranseutsetting (EU/EØS/ESA-forordninger). Vi har fått kvote-, asyl-, barnehage- og andre baroner i ulike kostbare varianter.

Anbud, privatisering, konkurranseutsetting og OPS er «stykker av samme alen». OPS (offentlig privat samarbeid) er en metode finansspekulanter/eiere av OPS-entrepriser/selskaper, benytter for å skaffe seg/maksimere privat utbytte/profitt på sugerør ned i offentlige pengebinger.

Og resultatet ble presentert på NRK Tekst-TV 12.02.16: «OECD-statistikk viser at de rike rykker fra. Ulikhet i lønn og formuer øker like raskt i Norge som i andre vestlige land. Den rikeste 10-prosenten av befolkningen i Norge eier nå halvparten av formuen i landet».

OPPSUMMERT: OPS-selskap (private) står for finansiering, utbygging og gjerne drift av et prosjekt. Stat/fylke/kommune (det offentlige) er forpliktet til å leie prosjektet (skolen, sykehuset, veien, jernbanen osv.) rådyrt tilbake til prosjektet er nedbetalt. Vanlig leiekontrakt er 20-30 år. Leiesummen skal dekke byggekostnader, drift, finansiering (nedbetaling av private lån) og vedlikehold, pluss ikke minst, utbytte/profitt til entreprenører og finansspekulanter.

BEKJEMP PARASITTENE!