Industrielle megaprosjekt i nord. Oppsving og ran

NATURRESSURSER
■ Hva har små kommuner å stille opp med når multinasjonale megaselskaper rykker inn med full tyngde i nordområdene for å drive Big business på naturressurser? Sitter lokalsamfunnet igjen med gevinst etter et industrielt megaprosjekt?

- Lokale aktører har knapt vært synlige i den store fortellingen om nordområdene, sier stipendiat Frode Bjørgo ved Universitetet i Nordland. Bjørgo holder på med en doktoravhandling om kommunens rolle ved store industrietableringer i nordområdene.

Bjørgo opplever at typiske nordområdedebatter er hakk i plata, og overskygger samfunnsdebatten lokalt. I klimapolitikken snakker alle med store stemmer, men mangler det lokale perspektivet. Klima og miljø merkes der folk bor, sier han.

- I løpet av det siste tiåret har ulike regjeringer tegnet et bilde av ressursrikdom og uante muligheter for verdiskaping og vekst i nord. Utallige arktiske konferanser har fulgt opp og bedt oss alle se oftere mot nord og mulighetene som ligger der for vekst og industriell utvikling, sier Bjørgo og fortsetter.

- Offentlig sektor, og da spesielt kommunenes rolle, har fått mindre oppmerksomhet. Dette står i sterk kontrast til kommunenes faktiske betydning. Lokale beslutninger og lokale offentlige tjenester er utvilsomt viktige forutsetninger for at store industriprosjekter kan realiseres.

I intervjuer med kommuneansatte i Sør-Varanger, Kvalsund og Pajala i Nord-Sverige, finner Bjørgo liten kobling mellom den del av kommunen som tilrettelegger for næringslivet, og kommunens ansvar for velferdstjenester.

- Kommunene jeg har vært i etterlyser et rammeverk for å sikre lokal verdiskaping og lokale gevinster. Det dreier seg om pendling, skatteregime og om kommunen får tilstrekkelig tilbake fra industriprosjektene til at tilrettelegginger og investeringer kan forsvares, sier forskeren.

Stipendiat Bjørgo presenterte sine funn på den årlige konferansen «Arctic Circle» i Reykjavik. «Arctic Circle» er verdens største konferanse om nordområdene, og på årets konferanse deltok 1900 fra omkring 50 land.

- Vi vil problematisere den rådende forestilling om at industrietableringer automatisk bringer velferd for befolkningen der folk bor, sier Fagforbundets Bente Aasjord.

Hun var ansvarlig for seminaret «Arctic booms and Busts», arrangert i samarbeid med Nordområdesentret. Fagforbundet etterlyser den sosiale dimensjon i nordområdene, og vil sette folk og kommunale tjenester på kartet.

På seminaret presenterte høyesterettsadvokat Caroline Lund ulike skatte- og avgiftsregimer som gir størst mulig lokale effekter av industriprosjekter, og den islandske alltingsrepresentanten Steingrimur J. Sigfússon drøftet muligheter og risiko ved store næringsetableringer i små lokalsamfunn.

Anna Kumpula-Koste presenterte foredraget «The heyday and the mayday of Pajala» («blomstringstid og nødrop i Pajala»). Som leder for sosial- og velferdskontoret i Pajala har Kumpula-Kostet erfart både opptur og nedtur.

- Det var spennende tider da selskapet Northland inntok det lille lokalsamfunnet i Nord-Sverige. Selskapet brakte med seg optimisme som folk ble smittet av. Det flørta med hele befolkningen, ved å møte opp på lokale arrangementer. Eller de tok med seg skolebarna ut på anleggsområdet for å se på «framtida».

Lokalsamfunnet, idretten og kulturlivet blomstret. Leiligheter ble bygget, og for første gang opplevde folk noe så eksotisk som å måtte stå i kø på ICA.

Så i 2014 stupte prisene på jernmalm. I desember var krisa et faktum. Gjelda i konkursrammede Northland var på hele 12,1 milliarder svenske kroner. I løpet av kort tid mistet 700-800 arbeidere jobben.

- Det tilsvarer at omtrent 100 000 mennesker plutselig skulle miste jobbene sine i Stockholm. Likevel ble vi ikke ordentlig hørt da vi appellerte til nasjonale myndigheter, sa Kumpula-Kostet.

Konferansen «Arctic Circle» fatter ingen reelle beslutninger, men er en premissleverandør for Arktis og nordområdene. De imperialistiske stormakter EU, Russland, Kina og USA er tungt tilstede i diskusjonen om klima, sikkerhetspolitikk og råvareproduksjon.

Tilstede er også tunge transnasjonale industrikonsern som ønsker seg «markedsadgang» til nordområdene. For å sitere redaktør Arne O. Holm: «De reiser til Sagaøya for å gjøre seg fete på ressurser i nord».
Kilder: Arctic Circle; Arne O. Holm High North News; Nordområdesentret; Handelshøyskolen UiN; Fagforbundet