«ET ALVORLIG ANGREP PÅ MATBEREDSKAPEN, MILJØET OG DISTRIKTENE»

sier Inge Staldvik, tidligere styremedlem i Norsk Bonde og Småbrukarlag.

Bruddet i forhandlingene mellom regjeringa og Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget kom ikke overraskende på noen onsdag. Jordbrukets krav hadde en ramme på 1,5 milliarder kroner, men regjeringen tilbyr 150 millioner kroner. Bøndene tilbys dermed en inntektsvekst som bare er litt over halvparten av det andre grupper får, noe som vil øke inntektsavstanden mellom bønder og andre yrkesgrupper. For å kunne fortsette arbeidet med å tette inntektsgapet mellom andre grupper og bøndene, la næringen opp til en gjennomsnittlig inntektsøkning pr. bonde på 35.000 kroner. Tilbudet fra staten er omtrent 10.000 kroner. Videre legges det opp til stordrift og et industrijordbruk som vil føre til nedlegging av små bruk og en rasering av Distrikts-Norge.

– Hva er din kommentar til bruddet?
- Det måtte komme. For det første var gapet for stort mellom bondeorganisasjonens krav og regjeringa tilbud. For det andre blir det lagt opp til en kraftig strukturendring i landbruket framover som vil stimulere de store brukene og føre til nedleggelse av de små. Dette vil gå ut over norsk matproduksjon og distriktene vil bli fraflyttet. Den norske regjeringa går egentlig lenger i sin landbrukspolitikk enn EU. EU gir tross alt fortsatt støtte til bruk av ulike størrelser; også til de mindre. Men på sikte skal norsk jordbruk tilpasse EU som favoriserer stordrift og industridrift.

- Er det ikke slik at stordrift i Norge vil føre til store investeringer og økt gjeld slik at de til slutt heller ikke er lønnsomme?
- Ja dersom man satser på 120 melkekyr vil man trenge store beiteområder som til og med kan ligge langt unna gården. Det vil rett og slett ikke være nok beitemark for så stor melkeproduksjon. Kyra må da fôres med kraftfôr som vil bety stor import av soja fra Sør-Amerika, særlig fra Brasil. Da blir melka egentlig ikke særlig kortreist. Hva med vårt ansvar for klimaendringene i verden når kraftfôr skal importeres fra den andre siden av kloden? Dessuten tar vi maten fra andre som trenger den i fattige land.

- Hvordan tror du konflikten ender?
- Den må avgjøres av Stortinget. Landbruksminister Listhaug har egnetlig kommet med en provokasjon hun visste ville bli avslått. Arbeiderpartiet har gjort en helomvendig da partiets landbrukstalsmann Storberget ført mente tilbudet ikke var så verst. Nå mener han heldigvis at det er for dårlig og at Stortinget må overkjøre regjering. Mye tyder på at de sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti vil gjøre det.
Det er viktig å forstå at Norges Bonde- og Småbrukarlag ikke bare tenker penger men er dypt uenig i selve innretninga av overføringssystemene, miljø, norsk matproduksjon og distriktene. Når det gjelder overføringssystemet er det alt for innviklet og må uansett forenkles. Mediafolk klarer ikke å informere klart nok om systemet. De og vanlige folk forstår ikke alle detaljene og har et problem å støtte bonden i sine krav.

-Hva synes du om at man heller ut melka i gatene i Bergen, som en aksjonsform når halve verden sulter.
-Denne formen er ikke bra. Men det er sterke følelser fra begge sider i konflikten. Listhaug har brukte sterke ord om bøndene og de slår tilbake. Ellers tror jeg folk flest forstår bøndenes krav og at de aksjonerer.