NORD-KOREAS UFORTJENTE RYKTE

Artikkel 1.

En reise gjennom historie, kultur og politikk i et land som betegnes som isolert og « det mest lukkete land i verden». Det kan være vanskelig å skille mellom fakta og propaganda om Nord-Korea, både internt og utenfra, men helt åpenbare kjensgjerninger kan man ikke skjule i all framtid

Innledning
Norges Kommunistiske Parti (NKP) hadde en delegasjon, invitert av ledelsen i Koreas Arbeiderparti (WPK) fra 8.-18. august i år. Delegasjonen besto av Jan Grønvold og Svend Haakon Jakobsen fra Internasjonalt utvalg, Harald Reppesgaard, redaktør i Friheten, og Sebastian Grønvold fra Ungkommunistene. De personer vi møtte i WPKs sentrale ledelse, representanter fra den koreanske fag- og ungdomsbevegelsen og andre nøkkelpersoner innen helsevesen og kultursektoren vil bli presentert i de ulike bolkene. Vi besøkte landet i kjølvannet av toppmøtet mellom presidentene Kim Il une og Donald Trump i Singapore i juni samme år noe som trigget vår interesse for hvordan den videre veien Nord-Korea tenker å gå framover. I forberedelsen til reisen forsøkte deltakerne å befri seg fra det slagget av demonisering og fordommer mot landet vi har vært overøst med fra vestlige medier fra Koreakrigens start i 1950 og fram til i dag. I tillegg var vi åpne for at også koreanerne har sin propaganda rette mot Vesten og en tendens til idyllisering av sitt eget samfunnssystem. Det var et hovedmål å gå bak propagandaen, bak fasaden og de mange situasjonsbeskrivelser fra ulike hold om landet. Vi har ingen problem med å innrømme at vi betraktet fenomenene vi så, hørte om og opplevde gjennom marxismens briller. Kausalitetsprinsippets briller om årsak og virkning. Et hvert samfunn må vurderes etter sin historie, kultur og egenart for å kunne forstå dagens situasjon. Det er en kapital feil å sammenligne Nord-Koreas utvikling med Vestens; å sammenligne WPKs vei til sosialismen (kommunismens 1. stadium) med Kinas eller Sovjetunionens vei. Det finnes i Norge noen som mener at WPKs vei har vært i retning av «fascisme», «statskapitalisme» m.m. fordi de ikke tenker og gjør i overenstemmelse med deres egen, norske, fortolkning av Marx og Lenin. Dem om det. I siste bolk vil vi for vår del sette opp status av Nord-Korea som nasjon, stat og det vi tror, etter alle våre samtaler og inntrykk om veien videre for de 25 millionene innbyggere, som er det mest realistiske og konstruktive å forholde seg til. I norsk presse er Nord-Korea blitt påklistret etiketter som «slyngelstat», «absolutt familiedynasti», «forkalket», «schizofrent» og «selvmordsstat». Ikke rart at norsk opinion både til høyre og venstre anser landet som en paria. Nesten alle opplysninger fra landet stammer fra de antropologer, journalister, pyongyangologer og militære som har snakket med de ca. 30 000 flyktninger som lever i Sør-Korea. Mange av flyktningene har sin private agenda. Et hvert positivt ord blir slått ned på som propaganda og synderen blir kalt Kim-dynastiets nyttige idioter. Vent og se.

Historie
Historien i denne delen av verden har en større betydning for forståelsen av nåtiden enn i andre verdensdeler. Nord-Korea referer ofte til historiske hendelser for å forklare dagens politiske situasjon. Det er fokus på den japanske besettelsen av den koreanske halvøya fra 1937, Korea-krigen fra 1950 og USA- imperialismen etter den 2. verdenskrig.

Nord-Koreas historie er preget av at landet er geografisk plassert mellom Japan og Kina. I mange århundrer var det Kina som hadde størst innflytelse over den koreanske halvøya.
Dynastier og kongedømmer fra 100 f. Kr. Til stadighet utsett for kriger fra Kina, Mongolere og Japan gjennom middelalderen og ble helt isolert i flere hundre år fram til 1800-tallet. Isolasjonen ble brutt i 1875 med handelsavtale med Japan og i 1982 med USA. Russiskinnflytelse var sterk fram til den russisk-japanske krig (1904–1905) hvor Korea deretter ble et protektorat under Japan. Korea ble deretter annektert av keiserdømmet Japan i 1910, hvilket innledet 35 år av militært styre. Helt til 1900-tallet var Korea et feudalistisk jordbruksland

Etter annekteringen forsøkte Japan å undertrykke koreanske tradisjoner og kultur, og drev en økonomi hovedsakelig for japansk utnyttelse og fordel. Antijapanske frigjøringsopprør skjedde over hele landet den 1. mars 1919. Rundt 7000 mennesker ble drept da japanerne slo ned det som ble kjent som «førstemars-bevegelsen». Det skjedde fortsatte opprør mot den japanske undertrykkelsen, slik som den omfattende studentopprøret i 1929, noe som førte til styrket militært styre i 1931. Etter utbruddet av den andre kinesisk-japanske krig i 1937 og den andre verdenskrig noen få år senere, økte Japan anstrengelsene med å utrydde koreansk kultur.

Les mer i Friheten