Politiske refleksjoner

Del fem av fem: Er KKP råtnet eller friskt?

Kjell Jan Hammer

Den viktigste og mest effektive angrepsmetoden borgerskapet og den kapitalistiske imperialismen har for å stoppe Kinas utvikling som en kommunistisk nasjon, er å angripe partiet. Greier de å få partiet til å råtne som et kommunistisk parti, så kan de få til en utvikling som minner om Sovjets fall. For oss kommunister, er det derfor avgjørende om vi forstår den politiske utviklingen som skjer innad i KKP. Kan vi trekke den konklusjon (som noen på venstresiden alt har gjort) at KKP er blitt et borgerlig parti og at Kinas utenrikspolitikk er blitt imperialistisk (muligens av en ny type imperialisme: sosialimperialisme) sosialisme i ord, men imperialisme i handling. Da må vi få dette ut til det arbeidende folk raskest mulig og advare mot den enorme faren dette medfører. Les artikkelen til én som mener dette: Du finner den på hjemmesiden til Revolusjon.no skrevet av: En Marcha, sentralorgan for PCMLE av 7. januar 2018. Artikkelen hans heter: I Kina er det kapitalismen som blir konsolidert ikke sosialismen. Hvis vi derimot, kan slå fast, med noen rimelig sikkerhet, at Kina utvikler seg i riktig retning, (noe jeg mener de gjør) så må vi umiddelbart støtte Kina. Korrupsjon er et effektivt middel for å starte oppråtningen av et parti/organisasjon/selskap. KKP har for lengst satt i gang en hard og vedvarende kamp mot korrupsjon og udugelighet innad i partiorganisasjon og statsapparat. Og de går hardt frem og fjerner korrupte og udugelige medlemmer og tjenestefolk. En slik vedvarende kamp mot korrupsjon og udugelighet, vil om den er alvorlig ment, måtte sette et sterkt søkelys på toppledelsen i parti og stat. Det er her på dette nivået, det kan bli gjort de største skadene. Følges kampanjen mot korrupsjon og udugelighet konsekvent opp, også på toppnivå, så vil den få svært alvorlige konsekvenser for disse kadrene, hvis de blir tatt. Til nå, synes kampanjen å ha virket etter hensikten. Men selvfølgelig, det er ikke nok at en rydder ut uærlige og udugelige medlemmer fra et kommunistisk parti. Partiet må hele tiden rekruttere medlemmer fra arbeiderklassen, fra den mest klassebevisste delen av klassen. Partiet må også skolere sine medlemmer i den kommunistiske samfunnsteorien, denne skoleringen må gå i dybden og vedvare i hele tiden som medlem. Og ikke minst, medlemmene må utøve sine politiske kunnskaper i samfunnet gjennom å konsekvent tjene arbeiderklassen og folkets interesser og oppsummere erfaringer for å utvikle teorien videre, slik at praksis blir bedre og riktigere.

Litt om den proletarisk kulturen
En kultur som er preget av kameratskap og likestilling mellom kvinner og menn. Kameratslig samhold, samarbeid, gjensidig tillit, -ansvar og -disiplin. Åpen og direkte samtaler om alle slags oppgaver og problemer. En kultur som fremmer en aktiv solidaritet nasjonalt og internasjonalt. En kultur som håndhever plikter og rettigheter. En kultur som er preget av omsorg og individuell utfoldelse. En kultur som preges av et lojalt og forpliktende samarbeid hvor det individuelle konkurranse elementet ikke er dominerende. I denne kulturen, kan Kina hente sin styrke og seire.

Antropocen
En menneskeskapt naturkatastrofe trer klarere og klarere frem. Den skylles i all hovedsak danningen av og utviklingen av klassesamfunn med en hersker klasse som har som overordnet mål å skaffe seg rikdom og makt og for å opprettholde denne makta og rikdommen. Klassesamfunnene har eksistert i ca. 10 000 år i ulike deler av verden. Det kapitalistiske klassesamfunnet med sitt borgerskap i spissen, er det dominerende samfunnssystemet i verden i dag. Dette samfunnssystemet er hovedårsaken til den enorme utbyttingen og plyndringen av mennesket, plyndringen av de fornybare og ikke fornybare ressursene, forurensning og forgiftning av det biologiske livet, utrydding av artsmangfoldet, krig, hungersnød, epidemier og massedød. De klimatiske forhold endrer seg for raskt og øker ødeleggelsene av lufta, på landjorden og i havene. I tillegg har vi mennesker en medfødt nysgjerrighet og en iboende trang til nye oppdagelser. Dette har ført til at vi ikke forstår konsekvensene av vår egen virksomhet. Det vil si: Ikke før nå. Men, den nødvendige handlingen følger ikke etter. Denne nysgjerrigheten og utforskningstrangen parret med behovet for materiell tilfredsstillelse har ført til utryddelser av en mengde dyrearter, spredning av sykdom, spredning av nye biologiske arter som slår ut de som opprinnelig har tilpasset seg i sitt livsmiljø som nå blir invadert. Et kjent problem melder seg mer og mer og med større tyngde: Hvor mange mennesker tåler resten av naturen dvs. før artsmangfoldet tar alvorlig skade? Menneskeheten slipper ikke unna å svare på dette, og er svaret, at vi må redusere oss, så går det an å gjøre dette på en fornuftig måte, uten å foreta massedrap. Denne menneskeskapte naturkatastrofen er enorm og er en av de store i Jordens historie. Noe av konsekvensene har vi begynt å oppleve og vi vet at dette er bare begynnelsen og vi kjenner ikke slutten. Ingen kan forutse hva en eventuelt ny dynamisk balanse i naturen vil gi som fremtidig livsgrunnlag. Kina kan ikke greie å stoppe denne prosessen alene, heller ikke i samarbeid med et fungerende FN. Grunnen til det, er den enorme politiske motstanden og tregheten i verdens økonomiske og politiske system. Men. Kina kan stille seg i spissen for verdens nasjoner i å foreta en planlagt og målbevisst retrett. En retrett som kanskje kan berge en livskraftig del av det biologiske mangfoldet og dermed menneskeheten. I så fall, kan dette bli Kinas tredje lange marsj.