(25 - 2017) At 55 unge mennesker skal ha dødd i Verdal på 90-tallet av narko og selvmord i skyggen av Oljeeventyret, slik lokalavisa skriver, finnes det neppe solid dekning for. Ifølge tall fra Dødsårsaksregisteret hadde Levanger dessuten langt flere selvmord enn Verdal i den aktuelle aldersgruppen, også om man korrigerer for folketall.

Terje Carlsen
Marte Hallem har bidratt til viktige innspill omkring skyggesidene av Oljeeventyret på Verdal. Det er prisverdig. Men ved å lage en Dokumentarfilm har hun lagt lista høyt for seg selv. Å skrive kritisk om lokale dokumentarfilmskapere med såpass stor anerkjennelsesportefølje som bommer litt blir aldri populært. De fleste vegrer seg for det, til og med de med fast jobb i redaksjon. Jeg har aldri i mitt 62-årige liv hatt så mange fiender som etter at jeg begynte å skrive kronikker og leserinnlegg.
Men tittelen på filmen kunne like gjerne ha vært, I skyggen av bilismen, i skyggen av legeforskrevet medisin, I skyggen av alkoholliberalismen, I skyggen av Kåre Willochs dereguleringspolitikk da Verdal gikk fra ølmonopol hos Aamo til et halvt snes skjenkesteder, eller noe annet. Men da måtte man pekt på alle andre årsaker enn Den gode Fiende, altså narkotikaen som blir lynavleder for det meste, inkludert Heimbrentkulturen som dominerte Verdalssamfunnet.
Ta trafikkdødene, i 1990 er det 1 million flere biler enn i 1970. Denne realiteten må nødvendigvis avtegne seg som en økning i dødsulykker. Dødsårsaksregistrets tall fra perioden 1986-2015, altså i en tredveårsperiode og det gjelder «unge» i alderen 19-48 år, tegner en mer nyansert virkelighet. Her er det snakk om 12 dødsfall. Riktignok gir tallene en liten prosentuell overrepresentasjon i dødelighet for Verdal sammenliknet med landet for øvrig. I absolutte tall ligger nabokommunen Levanger dog over. Landet for øvrig som kategori er et aritmetisk gjennomsnitt. Karmøy, Røros og Haugesund har også hatt sine, I Skyggen av Oljen, tross at i alle fall Bergstaden er relativt langt fra oljerelatert business. Epler og pærer er likevel ikke alltid sammenliknbare. Jeg har spurt Dødsårsaksregistret om de kan bryte opp tallene i tidsserier for å gjøre tidlige tidlige komparasjoner utfra trafikkvekst og andre variabler, men det kan de ikke.
Så til overdosetall: Verdal hadde 14 dødsfall her ifølge Dødsårsaksregistret. Dette er svært komplekse og usikre størrelser. For folk dør ikke hos statistikeren av benzo, dehydrering, samsykdommer og kombinasjonsrus med alkohol. «Et betydelig antall dødsfall knyttet til legemiddelforgiftninger er tatt med som overdosedødsfall, selv når illegale rusmidler ikke er påvist hos avdøde.», ifølge professor dr.med Helge Waal et al. Waal må regnes som landets fremste kapasitet på dette området. En del steder kan overdoser også føres tilbake til endringer i registreringsrutinene. Altså kan vi ikke slutte direkte fra registrerte overdosedødsfall slik Politiet og media gjerne opererer tallene til faktiske overdoser.
En kommunelege som var sentralt plassert i Verdal da realitetene bak Hallems film utspilte seg, fortalte meg følgende: «Da benzo kom på markedet i 1963, mente man at man hadde funnet et relativt sikkert middel mot angst. Benzo var i tidsrommet 1969-1982 det mest solgte medikamentet i USA. Det ble oppfattet til å lite bivirkninger, ikke minst ble det ikke beskrevet dødsfall pga overdosering av benzo alene. Senere ble følgende kjent:
-Blanding av benzo og alkohol/opiater kunne være dødelig pga pustebesvær.

Les resten av artikkelen i Friheten