Hvordan trygge freden?
-
REUTERS/Nadeem Soomro -
(19 - 2017) Valgkampens viktigste spørsmål glimrer med sitt fravær under den pågående valgkampen. Det er spørsmålet om hvordan vi kan bevare den freden vi har, hvordan skal vi opptre i forholdet mellom stater for å redusere sjansen for at en ny krig skal bryte ut?
Frank Bakke-Jensen fra Høyre, europaminister, kommer i Finnmarksavisene med et slags svar på spørsmålet mitt. «Vil forsvare Norge» er overskrifta, en overskrift neppe noen vil si seg uenig i. Men Bakke-Jensen skriver ikke et ord om den drøftinga jeg etterlyser. Han har allerede svaret, og det er mer militær opprustning, en kraftig militær opprustning som selvfølgelig skal skje i NATO-regi.
USAs forsvarsbudsjett er større enn Kinas, Saudi-Arabias, Russlands, Storbritannias Indias, Frankrikes og Japans til sammen. Spesielt kan nevnes at i Trumps forslag til neste års militærbudsjett er økninga alene mer enn 80 % av Russlands hele militærbudsjett for 2015. Det er ikke tilstrekkelig for Trumps «America First». For i tillegg krever han at alle NATO-landene skal øke sine militærbudsjetter til 2 % av bruttonasjonalproduktet. For Norges vedkommende skal militærutgiftene øke fra 1,56 til 2 %. Det blir mange penger av det. På den andre sida kommer Russland sannsynligvis til å redusere sitt budsjett med 5 % neste år. Altså, Bakke-Jensen, med dine øyne, er det dette som kalles tillitsskapende tiltak i en spent situasjon?
La oss så vurdere antall soldater hos partene. Aftenposten skrev i fjor at NATO har 3,4 millioner soldater i aktiv tjeneste. Russland har 845.000. Det er altså 4 NATO-soldater for hver russisk. Altså, Bakke-Hansen, med dine øyne, er NATOs militære overlegenhet i landstyrker egnet til å berolige russerne, eller er hensikten, med NATO-sjefen Stoltenbergs ord, å avskrekke Russland? Regner du det i så fall som et tillitsskapende tiltak?
Størrelsene på de militære styrkene er en ting, hvor de er lokalisert er en annen. USAs utenriksminister James Baker sa i Moskva i 1990 at «NATO ikke vil flytte seg en tomme lenger øst». I 2014 sa Gorbatsjov: «Vi forsikret oss (under drøftingene om tysk gjenforening) om at ingen nye styrker fra NATO-alliansen skulle bli utplassert på territoriet til DDR (Øst-Tyskland) etter en tysk gjenforening. Virkeligheten er blitt vesentlig annerledes.
Stephen F. Cohen er professor emeritus fra New York University og Princeton University, han er også assisterende redaktør av The Nation. Han er ingen hvemsomhelst. Han sa følgende i et radiointervju i mai i fjor.
«Vi har nesten i en måned sett en jevn økning av amerikanske og NATO-styrker langs det nære Russlands grenser – på land, på sjøen og i lufta. Det har ikke vært noe liknende ved Russlands grenser, en slik oppsamling av fiendtlige militære styrker, siden den tyske invasjonen av Sovjetunionen i 1941».
NATO-sjefen Stoltenberg sa som sagt at målet med denne opprustninga er å avskrekke Russland. NATO har forfulgt det målet med stor intensitet. Det har gått så langt at tidligere statsminister Kåre Willoch synes det blir vel mye. Han sier: «Vestlige land har ikke tatt hensyn til russiske interesser. Jeg er betenkt over den vestlige verdens manglende respekt for andre samfunns interesser, meninger og holdninger. Når det gjelder behandlingen av Russland, er jeg ikke fornøyd,» sa han i en debatt.» «Jeg mener at når en skadet bjørn ligger rolig, så er det ikke nødvendig å stikke han med spyd, og det var vel det man gjorde da man begynte å utvide NATOs grenser».
Vel, Bakke-Jensen, du vil forsvare Norge med en storstilt opprustning. Det betyr i praksis at du knytter Norges sikkerhet nært til USA og det militær-industrielle komplekset der, et USA og et militær-industrielt kompleks som har stått bak et utall kriger og brakt ulykke over mange folk.
Å bringe Norge inn i dette selskapet vil aldri føre noe godt med seg. Du tar alvorlig feil der. -
Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!
Kommentarer
blog comments powered by Disqus