(16 - 2017) Når vi kjører med Nordlandsbanen kan det være viktig for dagens ungdom å høre den tragiske historien om fangene som forsvant under byggingen av Nordlandsbanen.
Jan H. Steen
Førstelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus Bjørn Westlie har skrevet boken om NSB og slavearbeiderne på Nordlandsbanen som utkom på Spartacus Forlag AS i 2015.
Denne boken er tilegnet de mange tusen sovjetiske krigsfangene som ble ofret da Nordlandsbanen skulle bygges.
Med filler og uniformrester rundt kroppen vaklet utmagrede og forkomne sovjetiske krigsfanger ut av fangeleirene som lå mellom Mo i Rana og Fauske i maidagene i 1945.
En av de første legene som kom til var Dag Fodstad. Raskt gikk det opp for ham hvor ille tilstanden var i fangeleirene. I de spinkle brakkene i Dunderlandsdalen, på veien opp mot saltfjellet, fant han døende fanger i hopetall. 14 mai i 1945 skrev han en rapport som ingen kunne misforstå:
Dunderland fangeleir . 477 russere, derav 330 syke, 40 med tuberkulose, mange med ødem,
100 sterkt svekkede kan ikke gå. Mat utdeles annen hver dag.
Storvollen fangeleir: 422 fanger, derav 300 syke, 23 med tuberkulose, ca. 30 døde etter 26. mars.
Hjartåsen fangeleir: 918 russere, derav 430 syke.
Nabbvollen fangeleir: 426 russere, derav 20 friske og arbeidsdyktige. Leiren var meget slett.
Nærmere 100 000 sovjetiske krigsfanger var slaver i Norge under krigen. Rundt 13 000 av dem var med på å bygge Nordlandsbanen for de tyske okkupantene og Norges Statsbaner (NSB) på den 14 mil lange strekningen fra Mo i Rana til Fauske med tog.
I dag er denne delen av Nordlandsbanen der krigsfanger arbeidet, en turistmagnet og en av NSBs mest naturskjønne togruter.
Nordlandsbanen strekker seg fra Trondheim til Bodø- og på reisen krysser du Polarsirkelen med toget. På denne vakre togreisen opplever du Nord-Norges storslåtte natur mens du kan lene deg tilbake i stolen og nyte utsikten til både sjø og fjell.
NSB har gjort sitt ytterste for å glemme det som skjedde under krigsårene på den 2 timer og 22 minutter lange jernbanestrekningen fra Mo opp gjennom den vakre Dunderlandsdalen, over det karrige Saltfjellet, så videre i den frodige Saltdalen, ut til sjøen ved Rognan og så til Fauske.
NSBs rolle og deltakelse i dette har ikke vært kjent.
Wermacht og senere Organisation Todt satte i gang bygging av jernbane med krigsfanger en rekke steder i Norge.
En rekke jugoslaviske og polske fanger deltok også, men det store flertallet var sovjetiske.
Umiddelbart etter krigen la NSBs nye generaldirektør Kristian Løken tydelige føringer for hvordan NSBs krigshistorie skulle fortelles. Den 20. juni 1945 holdt han et foredrag i NRK under tittelen ”Våre jernbaner i krig og fred”, hvor krigsfangenes innsats ikke ble nevnt med et ord. NSB må ha trodd at fangenes historie og NSBs rolle skulle forsvinne med freden ettersom de som overlevde blodslitet raskt ble sendt ut av landet og fangeleirene ble tømt. Krigsfangenes egne stemmer forstummet også ganske raskt.
Stortinget diskuterte NSBs situasjon en rekke ganger i årene etter krigen. Heller ikke fra landets viktigste talerstol ble det reist noen grunnleggende spørsmål om hva NSB foretok seg under krigen. I alt var det 140 000 krigsfanger og såkalte tvangsarbeidere i Norge under krigen. Nærmere 20 000 av dem døde på grunn av sult, kulde, drukning, mishandling, drap og sykdommer som fangeleirene pådro dem.
NSBs omfattende bruk av krigsfanger og bidrag til deportasjonen av jødene i 1942, hører med til denne delen av NSBs historie, som inngår i et mønster av fortellinger fra krigsårene som ikke er fortalt. Dette falt utenfor den patriotiske rammen som preget krigshistorien i mange år etter 1945.
NSB er derfor et kroneeksempel på konsekvensene av det samarbeidet som foregikk mellom nordmenn som ikke var NS-ere og okkupantene. I NSBs tilfelle innebar det en grov utnyttelse av slavearbeidere . Bare en av NSBs sentrale ledere ble etterforsket etter krigen for å ha samarbeidet med okkupantene. Hvorfor bare han? Hvordan NSBs samarbeid med tyskerne utviklet seg, hvilke konsekvenser dette fikk. Hvorfor NSB har sluppet unna sin egen krigshistorie er hva denne boken handler om.