KOLBEIN, KONGEN OG POESIEN

Noen må si det. I en ellers lødig nyttårstale til alt folket har taleskriveren begått en aldri så liten blemme. Talen begynner og slutter med henvisning til et dikt av Kolbein Falkeid som ikke handler om livet (slik taleskriveren tydeligvis tror), men om døden:

JEG FINNER NOK FRAM

Døden er ikke så skremmende som før.
Folk jeg var glad i
har gått foran og kvistet løype.
De var skogskarer og fjellvante.
Jeg finner nok fram.

Og diktet er greit nok det, til sitt bruk: Det er mye brukt i begravelser her til lands. Men, som Lars Norlander skriver i et av sine firelinjers: ".. vi ska dö en dag/men inte andra dagar .." Og det er liksom 1ste januar det begynner da, dette nye året ~

Så vi henter fram et annet dikt av Kolbein Falkeid (1933 - ), fra samlinga "Gjenskinn" som kom i 1971; denne teksten minner oss om at både konger og poeter, for ikke å snakke om de 169 talking headsa oppi Løvebakken - samtlige hadde sittet nakne på en stubbe i skogen akkurat nå, og uten en matbit; hadde det ikke vært for at verdens arbeidere og bønder før, kler og sørger for tak over hodet til hele hurven.

Og så benytter vi anledningen til også å minne om at Eldenåret 2016 har starta! Asbjørn Elden - 100 år 2. august 2016.

Godt nytt år!

JERNARBEIDERENS ANSIKT

Råutkastet er blitt stående.
Livet har skåret med uvøren kniv
uten å gi seg altfor god tid til å skrape og polere.

Bare øynene sortner mykt
som kveldstjern ute på heiene om høsten
når stjernene lyser ti tusen lysår nede i dem.

Ansikt av jern, jord og stjerner.
Revolusjonen ligger på sprang i det
som stormen bak en lummer julidag.
Men også den sindige vandringen hjemover
fra forhandlingsbordene.

Lik jernmalmen
dypt inne i store, ødslige fjellmassiv
ligger krefter bundet her.
De kan bære et helt folk på skuldrene
langt fremover i tiden.

*

Kolbein Falkeid

Asbjørn Elden: "Rundt neste sving"

Ola Bog