PRESIDENTVALGET I USA

(23-2012) Arbeider og kommunistpartienes «International Communist review» uttaler:

Kapitalismens økonomiske krise setter sitt merke på valget: Reduksjon av den arbeidende befolkning, arbeidsløshet, nedgang i arbeiderklassens og immigrantenes levekår, økende rasisme og rasistiske angrep, også den farlige utvikling i retning av krig. Mellom de Demokratiske og Republikanske partienes kandidater Obama og Romney diskuteres mellom-monopolistiske motsetninger så vel som motsetninger om administrasjon av kapitalismen og krisa, men ingen av dem er et alternativ for arbeiderklassen og mellomlagene. Begge støttes av monopolgrupper. Det antikommunistiske angrepet fra den Republikanske kandidaten mot Demokratene uttrykker ikke annet enn populistisk demagogi, som appellerer til de reaksjonære og konservative stemmene, men dette skaper uklarheter når det liberale standpunktet om det såkalte «mindre onde» introduseres. Under Obamas tid i det hvite hus har monopolene dratt fordel av redningsaksjoner for å unngå konkurser, angrep på arbeiderne, ikke bare med utpining og arbeidsløshet, men ved bruk av offentlige fond til skade for pensjoner, helsevesen, sosiale fonds m.m. De små forskjellene mellom Obama og Romney må ikke få de nord-amerikanske arbeiderne til å gå inn på den falske problemstillingen, med valget av det minste ondet. De retoriske forskjellene mellom dem blir kun til støv, når de konfronteres med virkeligheten.

Fredsprisvinneren Obama fortsetter krigspolitikken i Midtøsten, militær intervensjon av imperialistiske tropper for å reorganisere plyndringen av naturresurser og utbytting av arbeidskraften slik monopolene gjør. Med tilknytning til sin forgjenger Bush, i Irak og Afghanistan, har han ført den militære aggresjonen til Libya, Syria og destabiliserer nå i alvorlig grad verdensfreden med planene mot Iran. I Latin Amerika, Honduras og Paraguay ser vi tydelige tegn på tilbakevending til antidemokratiske kupp-tendenser. Han har bekreftet tilknytningen til Israels regjering, mot de legitime rettighetene til det Palestinske folket. Den kriminelle blokaden mot det cubanske folket, og den illegale Guantanamo militærbasen opprettholdes, hvor skjendige menneskerettighetsbrudd utøves hver dag.
I USAs indre liv, rundt den mye omtalte «Medicare» helse-reformen åpner Obama nye områder for kommersiell utbytting av helse, for monopolenes profitt, som vist ved Wellpoints nylige kjøp av Amerigroup Corp., mens det gjennomføres kutt i de grunnleggende helsetilbudene for den fattigste delen av befolkningen. De konstante angrepene på velferden og holdningen til immigrant arbeiderne er elementer som får oss til å forsikre om at det dreier seg om valgløfter overfor den liberale fløyen, som klassekreftene dessverre knyttet seg til.
Det forholdet at USAs monopolmakt, Den Nordamerikanske staten, i sin demokratiske fasade ikke gir rom for representasjon fra arbeiderklassen, må fordømmes. Det er svært negativt at arbeiderklassen ikke har en posisjon hvor den kan uttrykke sine interesser autonomt og uavhengig. Begge partienes klassekarakter binder dem i sitt syn på den kapitalistiske krisa, til å forberede et program med aggresjoner mot arbeiderklassen, det amerikanske folk og alle verdens folk. Det falske dilemmaet å søke å hindre de ultra konservatives seier, ved å støtte de litt mindre ultra konservative, må forkastes. Uansett hvem som vinner, så vinner monopolene, illusjoner må ikke sås i den amerikanske arbeiderklassen. Når vi på forhånd kjenner kommende regjerings politikk, må en motsetningsvis forberede kampen mot de brutale angrepene, en kamp mot de ofre som monopolmakten vil søke å påtvinge, en konfrontasjon som må gnistre fra den neste regjerings første minutt. Vi har stor tillit til USAs proletariat, deres evne til å gjenvinne arbeiderklassens og den kommunistiske bevegelsens, John Reeds, William Fosters og Gus Halls berømte tradisjoner, og kampen for deres mål
 frigjøring – et nytt liv – sosialismen og kommunismen.