Lite nytt fra valgfronten

Den 9. september skal det velges kommunestyrer og fylkesting. «Valgkampen» er i full gang. Ved å gå fra partienes valgbod til valgbod opplever man det stikk motsatte enn kamp.  Aldri har partiene på «høyre» eller «venstre» side vært så enige i de store og viktige spørsmål som i dag. Når et parti forsøker å spisse et standpunkt utenfor det politisk korrekte og den indoktrinerte virkelighetsoppfatningen de folkevalgte vil vi skal ha, remjes det «polarisering» i alle medier i landet. Polarisering er en styggedom som skiller land og folk og ødelegger den fred og fordragelighet som skal herske i kongeriket. Hva Høyre mener om helsepolitikken skiller seg lite fra Aps ideer. Begge støtter sentralisering av helsevesenet og helseforetakenes drift etter New Public Management der overskudd er det viktigste. Likeledes i skole- og samferdsel og på boligsektoren. En runde blant disse partienes skryteboder i dag i Trondheim viser ingen krav om et desentralisert helsevesen, en annen skoleordning enn den der 30 % av elevene ikke «faller» fra i det videregående skoleverket. Ap vil ha skolemat men ingen skolereform som trengs mer enn før. De sier intet om behovet for en offentlig og sosial boligbygging. Det viktigste tiltaket til de som påstår de setter miljøet i storbyene over alle andre saker er bompenger og en invasjon av El-biler. Viktig nok; men ingen partier stiller spørsmålet om den enorme forurensningen som opprustning og militærøvelser forårsaker; lokalt i kommuner og i fylker. Fra sør til nord angår brølende kampfly med sine giftutslipp oss alle. Et F-35 fly slipper ut like mye CO2 i 1-en- time som en personbil i året. 

Harald Reppesgaard.

Heldigvis er mange kommet til sans og samling i galskapen med utbygging av vindturbiner på land og sjø. Med unntak av regjeringen og Ap. Vindturbiner raserer natur, dyre- og fugleliv og bomiljø. De gir ingen arbeidsplasser eller nevneverdige inntekter til kommunene. 
Det er riktignok et hovedskille mellom SV,NKP og Rødt på den ene siden og AP og de borgerlige på den andre i synet på privatisering av kollektiv eiendom, naturressurser og tjenester. Aps stormester Gahr Støre snakker om «ingen profitt på velferd» men har i opposisjon ikke lagt fram noen gjennomgripende forslag om å stoppe privatiseringen av helse, barnevern og eldreomsorg. Heller ikke å forby privat arbeidsformidling. På disse områdene er Hø og Ap en alen av samme stykke. Historien viser med all tydelighet at dette partiet som sverger trohet til blandingsøkonomien ikke omsetter munnsvær til praktisk politikk.

 I kommunestyre samarbeides det kalkulert og komfortabelt over partigrensene. Ap støtter Hø. Hø støtter Sp. Sp. støtter SV og V og MDG.  Og vise versa i ordførervalg. Rødt er støtteparti for borgerlige ordførere når de  ser seg tjent med det. Ved forrige valg skrev Friheten en leder om dette som het: » Stem Rødt og våkne opp med en blå ordfører». Man vet aldri hva man får av maktkonstellasjoner i «demokratiske» valg. Det er lenge siden mange  oppdaget farsen og sitter hjemme valgdagen. Det blir ingen endring uansett.

Noe er endret. Bompengeflåeriet av menigmann er uten grenser og at overklassens el-biler kjører gratis på nye autostradaer, har privilegier som gratis parkering og bommer, er noe nytt.  Det er flott med flere sykkelveier og mer kollektivtransport i storbyene, men dette er statens, fylkenes og kommunenes ansvar, ikke bilistenes. Infrastrukturen i landet et felles, offentlig ansvar. De skatter som bilister allerede betaler i form av ulike utspekulerte avgifter er tilstrekkelige til å utbedre og utbygge veinettet. 

I stedet for å følge Trump og NATOs krav om økning av våre utgifter til opprustning og krig til 2 % kunne den årlige økningen (14 milliarder) vært brukt på veier, helse, skole, kultur m.m. Ikke ett parti har åpnet øynene for dette med unntak av NKP.

Etter valget i september blir alt ved det gamle uansett flertall og konstellasjoner i kommuner og fylker. Det er blårusstenkningen som vil dominere. Den mektige nasjonale og internasjonale storkapitalen får fortsatt frie tøyler, kravene fra EU implementeres øyeblikkelig i norske lover, NATOs forsøpling av atmosfæren fortsetter og politikernes lønninger og frynsegoder ser ingen grenser. SV som har sosialismen i navnet og Rødt med sin ene linje: «kommunisme» i programmet, ser bort, tier stille når begrepet sosialisme nevnes. Klassekamp og arbeiderklasse hører liksom ikke hjemme i kommune- og fylkestingsvalg. Ordkløveri, intriger og løfter er farsens bakteppe for å dekke over alvor og virkeligheten. Derfor: Intet nytt fra valgfronten.