De mot oss

I debatten om migrasjon og innvandrernes tilpasning til samfunnsforholdene i de europeiske, land formanes det ofte at vi ikke må sette et skille mellom minoritetene og landenes innbyggere.
Vi er i samme båt», blir det uttrykt fra den politiske og økonomiske eliten. Bak blomsterspråket ligger det bare en kynisk tanke: Vi vil egentlig bare ha de flinkeste og mest velutdannete til bruk og kast som billig arbeidskraft når det passer dem. Profitten trumfer menneskeligheten. De som vil se forstår at verdens milliardærer og deres elitepolitikere er i en helt annen dimensjon, i et luksusfartøy og i et annet farvann en sjarken som verdens arbeiderklasse må holde seg fast i. Deres kurs i EU og i resten av verden er ikke vår kurs. I disse dager er det «World Economic Forum» (WEF) mot oss i alle sammenhenger.

Enda en gang møtes verdens mektigste i Davos i Sveits for å diskutere hvordan de best kan sikre kapitalens makt over hele verden. For det er det det handler om. WEF er en global interesseorganisasjon for de 1000 rikeste selskapene i verden. De inviterer politikere og andre toppfolk på møte for å dressere dem opp til å tjene kapitalens interesser på best mulig måte. Og de kommer stort sett alle sammen og opptrer som det forventes av dem.

World Economic Forum er en privat stiftelse grunnlagt av 1000 internasjonale selskaper med mer enn 5 milliarder dollar i omsetning. På WEFs hjemmesider kan vi lese hvem som er strategiske partnere. Og vi kjenner straks igjen noen av de mektigste selskapene i verden. Det er bl.a. : JPMorgan Chase & Co., GE, Volkswagen AG, HSBC Holdings Plc, Chevron Corporation, Citi, Allianz SE, Bank of America Corporation, Microsoft Corporation, Nestlé SA, Google. 

Norske selskap finner man hakket under, blant partners, der Statoil og Telenor hører hjemme. Og nå er Børge Brende på plass som president og styremedlem i WEF. Grunntanken til WEF er å sørge for best mulige vilkår for kapitalen verden over og en tettest mulig integrasjon mellom storkapital, internasjonale organisasjoner og regjeringer. Offentlig-privat samarbeid er den hellige gralen og det hele skal mest mulig bli det som kalles «global governance» – global styring.
Dette globale medborgerskapet presenteres som løsning på alle problemer, enten det er utdanning, arbeid, miljø eller fred, og det presenteres med ideologien som mikser teknologi, ungdom og visjoner. At dette handler om å skape de mest mulig gunstige vilkåra for medlemmene av WEF, nemlig de 1000 rikeste selskapene i verden, skjules i margen.

Året 2018 skal skape «Europas forente stater», en Europa-hær og større overnasjonal integrasjon på alle områder. Det handler om milliardærenes og deres politikeres kamp mot «nasjonalismen» og det nasjonale sjølstyret. Migrasjonen er blitt behandlet på flere møter i WEF, og det er svært entydig hva millliardærklubben mener om dette spørsmålet. De multinasjonale selskapene ser på massemigrasjonen som profitabel og ønsker mer av den.
Innbyggerne føler nok at det er en mangel på legitimitet i den måten globaliseringa er fremmet på, mangel på gjennomsiktighet, for mye samrøre mellom politikere og multinasjonale selskaper og til tider også direkte maktmisbruk. Som ranet av offentlige velferd i Hellas og nyfattigdom særlig i Italia, Spania, Portugal og Frankrike.

For å gjøre dette Europas forente stater mer myk og human skal denne superstaten bli relansert som "ungdommelig, feminin, moderne og progressiv". Rapporter fra OECD viser imidlertid at folk vender ryggen til globaliseringa. Noe må gjøres. Vi kan allerede ane hvordan markedsføringa vil bli. Det vil bli «unge», «feminine», «moderne», «inkluderende» og velutdannede mennesker skal få komme inn. Og ut av det hele vil det komme et Europas forente stater med én sentralregjering, én sentralbank og én hær.
De samme kreftene er verdens mektigste fagforeningsknusere og fiender av alle partier som vil sosialisme/kommunisme, mot organisasjoner som står for sjølråderett, offentlig velferd, likhet, solidaritet, nedrustning og fred. Europeisk venstreside har i all for lang tid stått på sidelinjen av denne utviklingen og latt dette kapitalistiske og militaristiske forumet fått være i fred. Norge lever i en forblindet illusjon formet og overøst oss av EU-servile media. De reklamerer for nedbygging av den norske velferdsmodellen og samtidig at vi lever en i evigvarende rosenhage. EU og WEF har, med få unntak, fått seile i sin luksustilværelse i sitt lukkede luksusfartøy med aggressiv kurs mot oss.. Når skal det rettes en torpedo mot dette fartøyet utløst av arbeiderklassens og de faglige organisasjonenes misnøye? Hvor blir det av protestene, aksjonene, streikene og opprøret? Bruk kampmidlene! Det er de mot oss!