(på den syvende dødsdagen)
av Erich Mühsam
Trekk skjermluene tettere mot ansiktet
når dere smyger dere til arbeidet
denne gråsure vinterdagen.
Hvorledes står det til, proletarer ? Kveler sorgene dere
om lønna deres rekker uken ut,
og om man sammen med den magre lønningsposen
skyver dere oppsigelsen i hendene ?
Dere er jo vant til å se
hvordan kone og barn, som dere elsker, sulter.
Kan hende
står bedriften stille allerede i morgen.
Om eieren det så vil,
når han ikke lenger behøver dere,
fordi gevinsten av deres arbeidskraft
ikke lenger forrenter seg for ham som ønsket,
da still dere med millioner arbeidsløse
også dere i frost og nød,
bedratt for deres barns brød,
klynkende om almisser foran kirkedører
og vadende i vannpyttene inntil beinet.
Kan hende
kaster en eller annen dere en småmynt i luene.
Trekk skjermluene tettere mot ansiktet.
På denne vinterdagen er det sju år, -
da slo man håpet deres på likbåren.
Glem det ikke!
Karl Liebknecht, Rosa Luxemburg - de visste:
frihet og lykke vokser bare ut av sterk handling!
De døde for proletariatet...
Men skal de ha dødd for det,
og alle de som etter dem måtte dø, -
derfor stengte tukthuset tusener inne,
for at dere, proletarer, etter sju år,
underlagt åger mer enn noensinne,
som republikkens pariaer fratatt alle rettigheter,
hjelpeløse slaveflokker,
skal tjene deres helters mordere ?
Nei, løft skjermluene høyt fra ansiktet!
La lys,
la håp nå blikket! Fatt mot!
Se foran dere og ikke overgi dere til lidelsen!
Sverg ved deres døde, ved de som falt for dere,
sverg ved de bestes uhevnede blod -
og la til ed de røde fanene bruse:
Revolusjonen, den er ikke tapt!
Elendigheten maner oss til å befri oss.
Timen er nær - vi har sverget -:
Dere døde, vi skal bli deres hevnere!
15. januar 1926
Kilde: Sammlung 1898 - 1928, Verlag Klaus Guhl Berlin.
Oversatt av Jan Wilsberg
, On: 21 februar 2017, Last Modified: 10 april 2018 
Comments RSS feed
Comments