Gilbert & George “The great exhibition” på Astrup Fearnleymuseet

Kunstnerparet Gilbert og George har utviklet en unik teknikk. Flerdelte fotopaneler blir laget bit for bit og til slutt føyet sammen til et fargesprakende bilde/installasjon. Genialt! Teknikken innebærer at fotopanelet lett kan tas fra hverandre igjen. Dette bevirker at transport med utstillingen er forenklet. Derfor var det mulig i 1990 å sende utstillinger av GILBERT & GEORGE til Sovjet og i 1993 til Kina. Nå i september kom en ny utstilling til Oslo med bilder av kunst laget i tiden 1971-2016. Utstillingen varer til nyttår.

Marion Koksvik

Astrup Fearnley Museet har utarbeidet et instruktivt hefte i forbindelse med utstillingen. I heftet reklamerer de også for kunstboken i stort format, som er til salgs i butikken i museet. Ellers får utstillingen god reklame flere steder i gatene i Oslo med plakater av de to elegante herrer i blådress: GILBERT & GEORGE (GG). 

Hva er budskapet til GG? Hvorfor lager de kunst? Jeg lar herrene selv få komme til orde: ”… Our reason for making pictures is to change people and not to congratulate them being what they are”… Videre vil GG erstatte kunstsynet ”DEN GODE SMAK” (good taste) med et nytt kunstspråk. Mon tro om de ikke her støtter seg på Vladimir Majakovskij (1893-1930). Allerede i 1912 gir den russiske futuristdikteren ”En ørefik til den gode smak”! Som GG ville Majakovskij skape et nytt kunstspråk med en dynamisk stil og ny metrikk.

Om bakgrunnshistorien til GG:                                                                             Gilbert (født 1943 i Italia) og George (født 1942 i UK) har hatt et langt ”symbiotisk” samliv både privat og i kunsten. Skjebnen førte de to sammen da de studerte kunst i London. Året var 1967. Kort tid etterpå starter Gilbert & George en ”Happening”. Her kler de seg i eksklusive dresser; noe som de alltid senere bruker som fast varemerke. Så skaper de, hva jeg vil kalle en ”kollisjon” i kunstuttrykket; dvs. ansikt og hender blir smurt inn med et farget pulver. Deretter synger paret et helt døgn en populær sentimental sang fra trettiårene om hjemløshet og omtaler seg som en ”Syngende skulptur”.

Et helt døgn. Et narrespill? Kunstnerne synger jo samme sangen hele tiden! Ja! Da er jeg mer imponert over den franske sosialist/professor Jean Jaurès (1859-1914). To dager i strekk holder han en retorisk duell gående med statsminister Georges Clemenceau (1841-1929). TO HELE DAGER!

”THE GREAT EXHIBITION” får også ekstra reklame, fordi den fremstiller et livslangt homofilt samliv mellom GG. Det er litt fristende å spørre om det ikke her også finnes et snev av ”Homoseksualitetens diktatur”? I England som har dype røtter i fordommer om homoseksualitet, er homofilt samliv fortsatt sensasjonelt? I Norge har vi jo et ”friskere syn” på kjærlighet og dermed også mer valgfrihet? Men uten tvil er det en stor styrke at GG er sammen om å skape kunst. Tenk gjennom femti år!

Hva er førsteinntrykket i inngangspartiet? Slagord! Bannord! Her møter du ordet FUCK i alle sammenhenger: fuck Mussolini, fuck Hamlets, fuck in the pulpit etc etc. GG var til stede under selve åpningen. De ble da spurt om banningen. Paradoksalt og morsomt uttalte de at de selv aldri bannet!

Hva gjør mest inntrykk i ”THE GREAT EXHIBITION”? Kanskje er det riktigere å spørre: Gjør utstillingen inntrykk? Kanskje. Fargebildene står tett i tett som en mur i de store salene. Ubehagelig! Du blir nesten bombardert av kunsten. Det er kanskje meningen?

Men når sant skal sies, er det de unge GG som skaper original kunst. Ta f. eks. et bilde fra 1971. Tittelen på bildet er ”Nature Photo-Piece”. GG omfavner et tre fra hver sin side. Nydelig bilde på en begynnende kjærlighetshistorie! Hvorfor ikke mer av dette? I stedet blir du invitert inn i homofiliens ”lønnkammer”. Her blir du konfrontert med intime stillinger, som åpenbart har til hensikt å øke spenningen i de erogene soner til ”topp nivå”. 

Kanskje gjør titlene mer inntrykk enn selve kunstverket. For å nevne titler som”Sperm Eaters” (1982), ”Naked Flats” (1994) og ”Piss Garden” (1998).   

Stormakter som Frankrike (1789), Russland (1917) og Tyskland (1918-1919) har hatt revolusjoner. Hvorfor ikke England? Bildet ”The Queue” (køen) viser et politisk portrett av England i 1980. På dette tidspunktet ”herjet” statsminister Margaret Thatcher med gruvearbeidere. Ikke nok med det! Hun skapte enorme køer med arbeidsledige. Verst av alt: familier i gruvedistriktene sultet og frøs. Jo visst! Margaret Thatcher klarte å knekke fagbevegelsen. Men verre er det kanskje at den krigerske Thatcher ivret for å skaffe England ATOMVÅPEN?

Kilde: Besøk på Astrup Fearnley Museet den 7. november 2019.