Russlands kulturminister anklages for ekstremisme

Nylig dukket det opp en underskriftskampanje på internett der folk oppfordres til å støtte et krav om at Russlands kulturminister, Vladimir Medinskij, må stilles for retten for ekstremisme og spredning av nasjonalt hat, og at Medinskijs bok «Myter om russisk demokrati, urenslighet og ‘folkenes fengsel’» må føres opp på listen over ekstremistisk litteratur og forbys. Bakgrunnen for kravet er, ifølge oppslag i Pravda, at Medinskij i sin bok skal ha omtalt tatarer på en svært negativ måte – angivelig skal han ha fremstilt dem som «verre enn hitlerske fascister».

Bjørn Ditlef Nistad

Dette er en underlig historie. Medinskijs bok «Myter om Russland. Om Russland – ‘folkenes fengsel’» ble utgitt for ca 10 år siden og inngår i et populærhistorisk flerbindsverk som tar opp diverse myter om Russland, heriblant påstanden om at Russland skal ha vært et slags folkenes fengsel. Da bøkene, som fikk bred omtale, utkom, var det ingen som fant noe ekstremistisk ved dem.

Det Medinskij gjør i sin bok, er å imøtegå påstandene til et par vestlige historikere om at russerne var kulturelt underlegne i forhold til tatarene, og at det som finnes av russisk kultur, er etterlevninger fra tatarisk kultur. Og i den forbindelse skriver han – som sant er – at russerne førte mange kriger mot tatarene, og at disse krigene for vanlige russere ble oppfattet som viktigere enn krigene russiske herskere opp gjennom tidene har ført med svensker, polakker, tyskere og andre vestlige naboer.

Underskriftskampanjen, som til nå skal ha resultert i et par hundre underskrifter, har tilsynelatende ikke utløst noen reaksjon fra politikere eller forskere. Sannsynligvis vil kampanjen snart være glemt.

Det at denne type kampanje i det hele tatt er mulig, skyldes at det i Russland er svært strenge lover mot ekstremisme og fremme av hat mellom folkegrupper. Paragraf 282 i den russiske straffeloven åpner således for å dømme folk til inntil fem års fengsel for å fremme hat eller fiendskap på grunnlag av kjønn, rase, nasjonalitet, språk, opprinnelse, forhold til religion eller tilhørighet til en gitt sosial gruppe. Og litteratur som anses som ekstremistisk eller egnet til å fremme hat mellom folkegrupper, blir beslaglagt.

Hvor strengt disse lovene fortolkes viste seg i historien med Terra-leksikonet. I 2006 utgav forlaget Terra et 60-binds leksikon. Etter utgivelsen anklaget en gruppe tsjetsjenske forskere leksikonredaksjonen for å fremstille tsjetsjenere og tsjetsjensk kultur på en negativ måte i artikkelen om Tsjetsjenia. En domstol i Tsjetsjenia kom til at artikkelen om Tsjetsjenia var ekstremistisk og egnet til å fremme hat mellom folkegrupper. Resultatet var at russiske bokhandlere sluttet å selge bind 58 i leksikonet, som inneholdt den aktuelle artikkelen. Og leksikonet var dermed selvsagt bortimot verdiløst.

Denne type historie, som for forlaget må ha betydd noe i nærheten av økonomisk ruin, er det vanskelig å forestille seg i et vestlig land. Russiske myndigheter er imidlertid særdeles opptatt av å forhindre fiendskap mellom folkegrupper på religiøst, kulturelt eller etnisk grunnlag. Og lovverket brukes mot alt som kan oppfattes som egnet til å fremme fiendskap mellom folkegrupper. Dagens russiske lovgivning om ekstremisme og fremme av hat mellom folkegrupper kan også delvis oppfattes som en videreføring av sovjettidens lovverk som hadde strenge forbud mot spredning av hat mellom folkegrupper.

Alle former for religiøs og nasjonalistisk ekstremisme, heriblant etnisk nasjonalisme, bekjempes med hard hånd av russiske myndigheter. Ikke bare islamistiske ekstremister forfølges i Russland, men også grupperinger som agiterer for etnisk russisk nasjonalisme. Og blant deltakerne på den såkalte utenomparlamentariske opposisjonens arrangementer finner man som regel russiske ekstremnasjonalister.

Hvor stor vekt russiske myndigheter legger på å opprettholde et godt forhold mellom folkegruppene i det flerreligiøse og mangenasjonale Russland kommer tydelig frem ved markeringen av offentlige høytidsdager og viktige offisielle hendelser. Patriarken i den russisk-ortodokse kirken, som har fått status nærmest som statskirke, inntar en ledende rolle. Men muslimske, jødiske og andre religiøse ledere er også alltid til stede. Og i sine taler fremhever Putin og andre russiske ledere at alle som bidrar til utviklingen av det mangenasjonale og multikulturelle Russland, er gode patrioter, uavhengig av deres tro og etnisitet.

Disse forholdene er det grunn til å ha i mente når man diskuterer temaet russisk nasjonalisme. Putin, russiske myndigheter og mesteparten av den russiske eliten kan karakteriseres som nasjonalister eller i det minste patrioter. Men det er en statsentrert nasjonalisme eller patriotisme de står for, og ikke etnisk nasjonalisme. Putin og kretsen rundt ham representerer dessuten en moderat og pragmatisk nasjonalisme.