Boken «Faren» og om lengsel hos sønnen etter «faren»

Elyas Poorgholam (f. 1950 i Iran) har skrevet boken med tittelen ”Faren”. En fascinerende historie om lengsel hos sønnen Yatimo på tolv år etter en savnet far. Helt mesterlig skildret om kjærlighet i forholdet mellom far og sønn. Mon tro fortsatt et tabutema for mange fedre og sønner?
Marion B. Koksvik

Videre er boken et ”dypdykk” inn i en muslimsk verden, som vi ”utenfor” så absolutt trenger å vite mer om. Kanskje vil boken også hjelpe til å fjerne fordommer og vrangforestillinger vi andre har om livet i muslimske familier?   
 Noen stikkord om Elyas Poorgholam: Har bodd i Norge i nærmere tretti år. Har drama/pedagogisk utdannelse fra Iran, utdannelse fra UIO, arbeidet som lærer i Oslo, utgitt romaner, dramatisering av norskeeventyr, en antologi m. m. 
I norsk litteratur har også vi klassiske romaner, der barnet er hovedperson som i ”Faren”. Bare for å nevne tre: Sigurd Hoel med Anders i ”Veien til verdens ende”, Jens Bjørneboe med ”Jonas” og Torborg Nedreaas med Herdis i ”Musikk fra en blå brønn”. Men hva med Sigmund Freud? Analytikeren Freud retter et fokus på barnet i ”Ulvemannen”. Morsom bok å lese! Vi blir med inn i psykoanalysen til ”Ulvemannen”. Hvorfor denne tittelen? Jo! En kollisjon/sammenblanding hos ett bittelite barn av to hendelser: ulven og foreldrenes samleie.  
Handlingen i ”Faren” er lagt til en liten havnelandsby i Iran. Allerede i den første setningen i boken blir vi kjent med Yatimo. Vi finner han på stranden. Der står han på en høy sandhaug og speider i en kikkert utover havet. Yatimo er egentlig et klengenavn/sigma, som betyr den farløse. Yatimo er hva vi med et moderne uttrykk vil kalle et mobbeoffer. Han kjemper imidlertid innbitt for å bli kalt med rett navn: Barzo. Yatimo er enebarn og bor sammen med moren Zino og farmor Bibi. Dette er klart en utsatt posisjon for familien i et lite samfunn, hvor tradisjonelle familieverdier blir ansett som de eneste akseptable. 
Hver morgen kommer fiskebåtene tilbake med fangst fra havet. Da er Yatimo på jobb på brygga. Han laster fisken over i lastebiler som skal levere fisken i byen. Det må gå fort. Kundene vil ha fersk fisk. Lensmannen og tollsjefen er til stede og overvåker det hele. De er imponert over arbeidsinnsatsen til Yatimo. Kanske viktigere er at de føler sympati med den unge gutten? Denne positive holdningen hos ”MAKTEN” i landsbyen bevirker at den dramatiske historien i romanen ”Faren” heldigvis får en såkalt lykkelig slutt. Nok om det!
En digresjon. Hør! En konstruktiv måte å løse et vanskelig tema i boken gir  ”utenforstående” et innblikk i artige muslimske skikker, som kan virke ”pussige” etter vår målestokk. Her tenker jeg spesielt på fenomenet ”Midlertidig ekteskap”, dvs. man avtaler på forhånd (innen sjia-islam) at et ekteskap kan vare fra én time til 99 år. 
Hvordan er livet til vår muslimskeYatimo i havnelandsbyen? Går han på skolen? Ja! Han er delvis familieforsørger, opptatt med arbeidsoppgaver gjennom dagen og litt skolegang blir det også tid til. Han gjør tjenester for de stasjonerte soldatene på politistasjonen i landsbyen, som å dykke etter en tapt klokke under brygga. Han oversetter brev for soldatene, som ikke kan lese. Etter sjauingen på brygga henter han morens brødbakst hjemme og leverer varene på politistasjonen, er tjenestegutt for læreren, henter ved i skogen sammen med moren etc. etc. 
 Men hvor er faren? Dét vet ingen. Faren var sjømann. Aha! Vi lesere vet hvor farlig havet er på disse kanter av verden. Sagn fra en fjern fortid forteller at Poseidon regjerer i dypet. Og hva er det ikke Homer forteller om Kong Odyssevs og følget hans fra sjøreisen hjem fra Troja? Her er maksimal uhygge med kykloper og Skylla og Kharybdis. Videre historier om hvordan Odyssevs heller voks i ørene på mannskapet før han binder seg selv fast til skipsmasten. Hvorfor gjør han noe så drastisk? Rett og slett for å redde sjømennene og seg selv fra skjønn sang. Sangen kom de såkalte sirenene: dvs. merkelige, fjørkledde vesener med vakre ansikter, som lokket skip til forlis ved farlige skjær.      
Ganske riktig! Faren omkom på havet i en tyfon før Yatimo ble født. Men Yatimo har ikke gitt opp håpet om å se faren igjen. Han er overbevist om at faren er bortført av havfruer. Nå venter sønnen bare på at faren skal bli sluppet fri fra fangenskapet og vende hjem. Derfor går han ned på stranden hver morgen  og stirrer i en kikkert utover havet Han er sikker på at en dag vil de oransje seilene på farens båt dukke opp i horisonten. 
Så skjer miraklet. Det blåser opp til en kraftig storm om natten. For et kaos som møter Yatimo om morgenen på stranden! Båter er enten kastet opp på land eller sunket. Små og store planker flyter omkring i vannet, og flokker med hunder herjer gneldrende omkring et menneske i sanden. Yatimo studerer hundene i kikkerten. Du milde måne! Hva ser han? Det ligger en bevisstløs mann med lyst hår og i kortbukse i sanden. Håret og hele kroppen er dekket av sand og sjøgress. Leseren forstår nok at det kan ikke være en perser, men Yatimo er ikke i tvil. Det er faren! Det er faren! Ingen tvil. Basta!  
Med funnet av ”faren” på stranden begynner dramaet i fortellingen. Det blir plutselig vanskelig å legge boken vekk før du leser slutten. Hvem er denne lyse mannen? Hvordan skal Yatima klare å få ”faren” til å overleve? Er ”faren” en spion? Hva med å flytte han i all hemmelighet gjennom landsbyen og til huset hjemme? Hvordan vil moren Zino reagere? Kan en enke ha en ung mann i huset? Hva med politiet? Hva med folkesnakket i landsbyen? ...   
Til slutt: Jeg vil helst ikke røpe for mye av handlingen i ”Faren”, men en scene er så herlig at jeg våger å sitere litt fra scenen. Hør her! Yatimo og moren klarer i all hemmelighet å få ”faren” hjem til huset i en redningsaksjon med en trillebår. Farmor Bibi og Zino kler da de våte klærne av ham. Hva oppdager kvinnene? ”Faren” ikke er omskåret, slik skikken er i islam. 
Senere blir det et forhør i landsbyen med Zino om identiteten til ”faren”. Sitat: ” ... Det er et annet problem, sa Baba mulla. Alle så på ham. Hva da? spurte kapteinen. Er mannen muslim? spurte Baba mulla. Jeg vet ikke, sa kapteinen. Har noen sett om han er omskåret? spurte tollsjefen. Nei, han er ikke omskåret, sa Zino så lavt at bare kvinnene hørte henne. Har du sett den? spurte kona til lensmannen. Ja, den første dagen, da Bibi og jeg skiftet klærne hans, sa Zino skamfull. Du prøvde den ikke? sa kona til lensmannen …”. Hurra for et dristig spørsmål! Og ikke minst et forsøk på å gi leseren et morsomt erotisk ”kikerhull”.  
Kilde: Elyas Poorgholam: Faren. 121 sider pluss vedlegg/ordforklaringer. Kulturbro forlag. Oslo 2008.