Den iranske romanen «Min far Falo» av Eylas Poorgholam på forlaget Kulturbro

En mesterlig historie fra oljemiljøet i 1950-årene i Sør-Iran.
Forfatter/lærer Elyas Poorholame (EP) er født i 1950 i Sør-Iran og har en drama/pedagogisk utdannelse fra Iran. Han har bodd i Norge i nærmere tretti år, har utdannelse også fra UIO og har arbeidet som lærer i Oslo. Av hans litterære produksjon kan nevnes romaner, dramatisering av norske eventyr, en antologi m.m.

Fortellerstemmen i romanen ”MIN FAR FALO” fra 2002 er Jamil; en følsom og intelligent gutt på terskelen til pubertet. Han vokser opp i en liten provinsby. Her lever han i en fattig arbeiderfamilie med to småsøsken og utslitte, hardt arbeidende foreldre som hver dag kjemper for å holde sulten borte. Skolegutten Jamil bidrar så godt han kan med å hjelpe til med underholdet til familien. Boken er så spennende at det er vanskelig å legge den vekk før du kommer til siste side. Som en såkalt eksilroman bør også leses med varsomhet/empati og forstås/tolkes på ulike nivåer. For å starte med det politiske:

Faren Falo er løsarbeider uten rettigheter i oljeindustrien; det såkalte ”Kompaniet”. Inngangen i lokalet til ”Kompaniet” i provinsbyen er godt bevoktet av bommer og sikkerhetsvakter! Så en dag begynner det å skje dramatikk: Gruppen av løsarbeidere går til STREIK med krav om fastansettelse og rettigheter, slik fast ansatte oljearbeidere i ”Kompaniet” har. Streiken blant løsarbeiderne er godt organisert, men oppslutningen blant de lokale myndigheter mangler. Ordføreren advarer de streikende med argumenter som: ”… vet dere ikke at dette er lovbrudd. Dere som jobber for utlendinger må være kloke og forsiktige så dere ikke blir lurt av dem eller kommunistene. Ellers kommer de til å ødelegge økonomien og landet vårt ...”.

En mesterlig historie fra oljemiljøet i 1950-årene i Sør-Iran.
Forfatter/lærer Elyas Poorholame (EP) er født i 1950 i Sør-Iran og har en drama/pedagogisk utdannelse fra Iran. Han har bodd i Norge i nærmere tretti år, har utdannelse også fra UIO og har arbeidet som lærer i Oslo. Av hans litterære produksjon kan nevnes romaner, dramatisering av norske eventyr, en antologi m.m.

Fortellerstemmen i romanen ”MIN FAR FALO” fra 2002 er Jamil; en følsom og intelligent gutt på terskelen til pubertet. Han vokser opp i en liten provinsby. Her lever han i en fattig arbeiderfamilie med to småsøsken og utslitte, hardt arbeidende foreldre som hver dag kjemper for å holde sulten borte. Skolegutten Jamil bidrar så godt han kan med å hjelpe til med underholdet til familien. Boken er så spennende at det er vanskelig å legge den vekk før du kommer til siste side. Som en såkalt eksilroman bør også leses med varsomhet/empati og forstås/tolkes på ulike nivåer. For å starte med det politiske:

Faren Falo er løsarbeider uten rettigheter i oljeindustrien; det såkalte ”Kompaniet”. Inngangen i lokalet til ”Kompaniet” i provinsbyen er godt bevoktet av bommer og sikkerhetsvakter! Så en dag begynner det å skje dramatikk: Gruppen av løsarbeidere går til STREIK med krav om fastansettelse og rettigheter, slik fast ansatte oljearbeidere i ”Kompaniet” har. Streiken blant løsarbeiderne er godt organisert, men oppslutningen blant de lokale myndigheter mangler. Ordføreren advarer de streikende med argumenter som: ”… vet dere ikke at dette er lovbrudd. Dere som jobber for utlendinger må være kloke og forsiktige så dere ikke blir lurt av dem eller kommunistene. Ellers kommer de til å ødelegge økonomien og landet vårt ...”.

Mens streiken pågår, gjør den stakkars Falo noe fatalt. Han blir STREIKEBRYTER. Dette gjør han for å skaffe familien økonomiske midler for å overleve. Hvordan reagerer miljøet på feiltrinnet til Falo? Uten nåde! Boken gir en mesterlig skildring av et primitivt samfunn, som benytter grov sjikane og psykologisk fornedring, som straff for en ulykkelig streikebryter. Hvordan går det med streiken? Lykkes de streikende å oppnå det som er bakgrunnen for opprøret? Ja! Ettersom streiken utvikler seg, solidariserer nemlig de andre fast ansatte i ”Kompaniet” seg med de streikende. Saken løser seg etter hvert på en god måte, og både streikearbeiderne og Falos enke får rettigheter.

Denne eksilromanen om Falo er en fascinerende bok, som gir oss innblikk i hvilken sentral plass kunst, som musikk, dans og sang, har i det iranske dagliglivet, koder for ære, motsetninger mellom folkegrupper som arabere og ikke-arabere, medisinske triks som å sluke småfiske for å helbrede gulsott o.s.v. o.s.v.

Her til slutt tilføyer jeg for egen del et supplement til boken: Historikk om oljen i Iran.

Muhammed Mossadegh (1882-1967) var statsminister i Iran i tiden 1951-1953. Mossadegh grunnla en nasjonalistisk organisasjon, som ønsket for å gjøre slutt på ”utenlandsk nærvær”. Etter Den andre verdenskrigen i 1945 hadde nemlig et solid ”utenlandsk nærvær” etablert seg i Iran. Hensikten var i stor grad å utnytte de rike oljeressursene i landet. Imidlertid hadde statsminister Mossadegh andre planer: han ønsket å nasjonalisere oljen. Vi vet hvordan det endte! Mossadegh ble fjernet fra stillingen under et komplisert komplott av sjahen i Iran, lojale styrker av monarkiet og ikke minst med støtte fra britiske og amerikanske etterretningsorganisasjoner. Ingen ukjent strategi?

Hvordan gikk det med Mossadegh? Han ble stilt for retten, anklaget for svik og idømt en fengselsstraff på tre år. Etter løslatelsen levde han under husarrest til han døde i 1967. Ytterst tragisk for Iran!