Den finske borgerkrigen

Den spanske borgerkrigen (1936 - 1939) er kjent for de fleste, men at det atten år før blei utkjempa en blodig borgerkrig i et av våre naboland, er merkelig ukjent.Jeg snakker da om den finske borgerkrigen, som varte fra 27. januar til 15. mai 1918.

Øystein O. Aas

Denne mangelen på kunnskap om borgerkrigen i Finland har Morten Jentoft gjort noe med. Jentoft (født 1956) er journalist og forfatter, og har jobbet mange år i NRK. Han har skrevet flere bøker, og har særlig vært opptatt av forholdet mellom Norge og Russland i nordområdene. I fjor kom boka om den finske borgerkrigen. Jentoft bygger boka rundt tre norske leger og tolv sykesøstre, som Norges Røde Kors og Norske Kvinners Sanitetsforening sendte til Finland. Harald Grieg, bror av dikteren Nordahl Grieg, var med som materialforvalter, men han var også journalist i avisa «Tidens tegn», og sendte rapporter hjem til avisa. En av legene, Harald Natvig, hadde med fotoapparat, og hans bilder gir en unik dokumentasjon av den redselsfulle borgerkrigen. En annen av legene skrev seinere ei bok om krigen. De norske legene reiste for å hjelpe de hvite, men med bilder og rapporter får vi også vite om de røde, spesielt om den særdeles voldelige behandlinga de fikk av de hvite.Overgrep blei gjort av begge sider, men de hvites behandling av de røde var systematisk bestialitet.Som Jentoft skriver: «Den finske borgerkrigen var også barnesoldatenes krig.» Den yngste røde barnesoldaten var bare ni år, og hver fjerde soldat som mistet livet var under 20 år. Dypt inntrykk gir det å lese om volden og hatet når de røde ble tatt til fange. For 1 hvit som ble drept, så skulle 10 røde skytes. De fleste henrettelsene skjedde uten rettergang, og de drepte ble lagt i massegraver. Ofte ble hardt sårede soldater tatt ut av sykesenga, ført bak huset og skutt. Jentoft siterer den ene norske legens observasjoner etter det blodige slaget om Tammerfors: «Der samles så de røde likene. Der ligger de i hauger, side om side i lange rekker. De lå i hundre meters lange rekker, tett i tett, blårøde i ansiktet og klint til med blod og skitt, magene var som trommer. Hist og her mellom mannslikene også noen kvinnfolk.» I slaget om denne industribyen mistet 700 hvite og 2000 røde livet, hvorav 300 røde skutt umiddelbart etter at de overgav seg. 

Les mer i Friheten