Om Bulgakov, «mesteren og margarita» og Lenins advarsel mot Stalin

 Den russiske forfatter og lege Mikhail Bulgakov, født i Kiev i 1891, begynte på romanen ”Konsulenten med hestehovene” i 1928. Forfatteren arbeidet, omarbeidet og ”fikset” på det geniale verket helt til livet hans tok slutt den 10. mars i 1940.
Marion Koksvik Berntsen
Det skulle likevel ta mer enn en generasjon før boka ble utgitt. Først i november i 1966 og i januar 1967 ble verket publisert i tidsskriftet ”Moskva” med den nye og fascinerende tittelen ”Mesteren og Margarita”. For en sensasjon! Dette var uten tvil det 20. århundres mesterverk! Et nytt bidrag til verdenslitteraturen, lik Goethes ”Faust”, som åpenbart har vært en avgjørende inspirasjonskilde blant flere for forfatteren. Bulgakov har også uten tvil ønsket å ”måle krefter med” forfattergiganten Fjodor Dostojevskji (1821-1881); noe som han så absolutt har lyktes med.
Da boken endelig kom ut til leserne i 1966/67, ble opplaget utsolgt på kort tid; det sies på minutter. Dette forteller noe om lesergleden hos russerne!
Martin Nag, en av Norges fremste eksperter på russisk språk og kultur, oversatte boken allerede i 1967. Romanen, som strekker seg over på mange hundre sider, er egentlig uoversettelig. Derfor blir Martin Nags oversettelse regnet som en formidabel prestasjon, som vekker stor beundring og respekt.
Bulgakov har kommet litt i skyggen av Boris Pasternak (1890-1960), som mottok Nobelprisen i 1958 for romanen ”doktor Zhivago. ”Skyggen” er ufortjent, fordi Bulgakov har et mer vidtfavnende og dypere perspektiv på emner han behandler enn Pasternak. M.a.o. Bulgakov stiller store krav til leseren!
En opplyst leser av Bulgakovs roman tolker umiddelbart hva tittelen ”Mesteren og Margarita” innebærer. Jo! Riktig! Allerede i kapitel to i boken tar Bulgakov oss tilbake til det fatale påskedramaet for 2000 år siden i Judea. Her blir vi kjent med den merkelige hovedpersonen Jusjua Ha-Notsri, eller Jesus Kristus som vi pleier å kalle Ham. Vi møter også her den 5. prokurator i Judea: Pontius Pilatus. Bulgakov forlater fort påsketemaet. Først mot slutten av boken skildrer han henrettelsen av den uskyldig dødsdømte Jesus med voldsom kraft, spennvidde, innlevelse, fantasi og originalitet! Altså genialt.
Det er så å si umulig å gjengi handlingsforløpet i ”Mesteren og Margarita”, selv om du leser boken flere ganger. Skal du få riktig utbytte av verket, må du liksom ”flytte inn” i boken i et lengre tidsrom som et år.
Rent leseteknisk vil jeg si at Bulgakov bedriver, hva jeg vil kalle, en slags ”lek” med leseren. Eller for å beskrive det med et begrep fra musikk: kanon (kjedesang). Det er som om han spør: ”Vil du følge med meg”? Nettopp dette spørsmålet var det også ”Mesteren” stilte til de tolv disipler!
Geniet Bulgakov ”spiller ut” romanen i tid og sted i minst to planforskyvninger. Helt i starten av boken tar han oss med til Moskva på slutten av 20 årene, der det skjer mye fantastisk og grotesk! Russerne laget en film om romanen for noen år siden. Filmen ble vist på norsk tv. Det var en fascinerende film. Meget russisk!
Musikken fra ”Ein deutsches Requiem” av Johannes Brahms (1833-1897)fulgte filmen som et underliggende tema. Nettopp den dramatisk mørke musikken i denne konteksten bidro til å skjerpe opplevelsen av et stort kunstverk.

Les mer i Friheten