Rettferdighet for hvem?

Ved å fjerne familiene som bor i Quilombo Campo Grande leiren, har den brasilianske staten brutt gamle menneskeretts resolusjoner


 I 1998, okkuperte 450 landløse familier et areal av Ariadnópolis mølle i Campo do Meio,i det sydlige Minas Gerais, i Brasil. På den tiden var arealet eiet av Companhia Agropecuária Irmãos Azevedo (CAPIA), som skyldte ca 80 millioner US dollar, gikk konkurs, og ble stengt to år før familiene okkuperte jorda i 1996.Etter som tiden gikk og de 10 000 målene som lå der ikke ble brukt til noen ting annet enn monokultur av sukkerplanter begynte området å komme til live igjen og gi 2000 mennesker arbeid og en levestandard.

 
De kalte campen Campo Grande, Hvor det i dag befinner seg en av de største kaffe kooperativene i staten Guail Kooperativet produserer 510 tonn kaffe hvert år (tilsvarende et gjennomsnitt på 8,500 kaffesekker), De produserer også vel 55,000 kornsekker og 8,000 sekker med bønner. Og ikke bare det, nesten hundre mål er satt av til en hage hvor de dyrker grønnsaker for å fø de som lever i campen og områdene rundt. Campen har også 60,000 frukttrær og mer enn 60,000 stedlige trær. Oppover årene har familiene ved hardt arbeid bygd seg hus uten noe som helst støtte fra regjeringen, og organisert og bearbeidet jorda i flere tiår for å holde fast på et landskap som staten betrakter som et konkursbo.


Dette er en type organisering og virksomhet som kalles deltakende demokrati og budsjettering ble godt kjent i Norge som «De jordløses bevegelse». SV`ern Berge Furre fattet interesse for bevegelsen nettopp fordi de tok i bruk arealer som lå brakk mens deler av befolkningen sultet. Han forsvarte deres rett til å gjøre det ut fra et menneskeretts perspektiv og besøkte deler av bevegelsen en rekke ganger, og rapporterte fra deres liv og resultater. Senere tok Audun Lysbakken og Ingvar Skjerve opp tråden igjen i boka DELTAKERNE som tok for seg arbeiderstyrte bedrifter, deltagerdemokrati og deltakende budsjett. De rapporterte særlig fra Rio Grande do Sul som de besøkte. (Manifest forlag,)
Systemet vakte internasjonal oppsikt og høyresida ble redd for å miste makt og privilegier. De angrep denne tendensen hardt både lokalt og i andre delstater. Harvard-økonomen Robert Barro uttalte at Rio Grande do Sul har «sluttet seg til Cuba og Nord-Korea som en av verdens få gjenværende marxistiske økonomier». Høyresida mobiliserte sterkt og PT mistet flertallet (2002) Den nyvalgte guvernøren avskaffet da det populære systemet med deltakende budsjettering.
Samtidig gjorde skopusseren, jern og met. arbeideren og streikelederen Luis Ignacio da Silva et brakvalg i sitt tredje forsøk på å bli president i Brasil, også det for arbeiderpartiet PT. Det skapte debatt om deltagende demokrati også i resten av det enorme landet. På PTs landsmøte i Recife før valgkampen slo de fast at deltakende styre, et av kjennetegnene for partiets lokale og regionale regjeringer, bør spille en nøkkelrolle i å omforme forholdet mellom den brasilianske staten og samfunnet på nasjonalt nivå. Lula selv uttrykte det slik: «Folket bør ikke forbli på tribunene som tilskuere, men komme ned på banen og spille sammen med regjeringen».


Men nå har alle de sosiale endringene i Campo do Meio kommet i fare. 7. november i år beordret en domstol i det juridiske distriktet til Campos Gerais tilbakelevering av jorda og fjerning av alle familiene som lever der. Det er tydelig at alle seirene de har oppnådd gjennom årene med demokratiske regimer i Brasil ikke er blitt konkretisert. Staten er på papiret ikke en del av de jordløse arbeidernes liv.


Selektiv rettspraksis
 Rettsavgjørelsen var basert på statlig dekret som godkjente ekspropriasjon av 7895 mål av eiendommen Ariadnópolis Mølle, ved å betale 17.5 millioner US dollar til konkursboet (Companhia Agropecuária Irmãos Azevedo (CAPIA). Familiene som lever i Quilombo Campo Grande forhandlet fram en avtale hvor staten forpliktet seg til å betale beløpet i fem avdrag. Nå motsatte selskapets aksjeeiere, støttet av store lokale eiendomsbesittere og pampevelde, å ikke godkjenne avtalen. De tok saken til retten igjen og saksøkte delstatsregjeringen i Minas Gerais for å få omgjort det statlige dekretet som hadde vunnet i to forskjellige behandlinger.. 

 

Les mer i Friheten

RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lag historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Nett: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2019 - Republisering