Hvordan gikk det i Colombia, etter at Norge var fredsmegler?																	REUTERS/Luisa Gonzalez/File Photo
Hvordan gikk det i Colombia, etter at Norge var fredsmegler? REUTERS/Luisa Gonzalez/File Photo

Fredsforhandlingene i Colombia i den over 50 år gamle borgerkrigen der Norge var støtteland for den colombianske regjeringen, og Cuba var støtteland til frigjøringsorganisasjonene. Forhandlingene ble avsluttet med suksess og Nobels fredspris til den colombianske presidenten.


Dessverre førte ikke fredsavtalen til fred i Colombia. Siden avtalen ble undertegnet, er over 500 sosiale ledere myrdet, 2018 ble 172 sosiale ledere myrdet, og på dette årets første 15 dager ble 7 sosiale ledere myrdet. Siden fredsavtalen ble undertegnet, er 90 excombatientes myrdet. Ifølge riksadvokaten hadde antall mord steget med 30 % i 2017 i kommuner som tidligere ble kontrollert av FARC.


Mord er ikke oppsiktsvekkende i Colombia. I 2018 ble det begått 41.755 mord, det vil si 114 mord pr dag. Dette er en økning på 1402 fra året før. Borgerkrigen er ikke alene ansvarlig for disse høye drapstallene, men organisert kriminalitet er en av de store næringsveiene i Colombia, og der går det også hardt for seg.


Den 17. januar 2019 ble det begått et attentat mot Politiets kadettskole, La Policia General Francisco de Paula Santander, som forårsaket 21 døde og 68 skadde. Dette ble øyeblikkelig et påskudd for Colombias president Iván Duque, og han anklaget frigjøringsorganisasjonen ELN for dette attentatet og stoppet dialogen og forlangte 10 av dens medlemmer i Havana fengslet.

Fredsforhandlingene i Colombia i den over 50 år gamle borgerkrigen der Norge var støtteland for den colombianske regjeringen, og Cuba var støtteland til frigjøringsorganisasjonene. Forhandlingene ble avsluttet med suksess og Nobels fredspris til den colombianske presidenten.


Dessverre førte ikke fredsavtalen til fred i Colombia. Siden avtalen ble undertegnet, er over 500 sosiale ledere myrdet, 2018 ble 172 sosiale ledere myrdet, og på dette årets første 15 dager ble 7 sosiale ledere myrdet. Siden fredsavtalen ble undertegnet, er 90 excombatientes myrdet. Ifølge riksadvokaten hadde antall mord steget med 30 % i 2017 i kommuner som tidligere ble kontrollert av FARC.


Mord er ikke oppsiktsvekkende i Colombia. I 2018 ble det begått 41.755 mord, det vil si 114 mord pr dag. Dette er en økning på 1402 fra året før. Borgerkrigen er ikke alene ansvarlig for disse høye drapstallene, men organisert kriminalitet er en av de store næringsveiene i Colombia, og der går det også hardt for seg.


Den 17. januar 2019 ble det begått et attentat mot Politiets kadettskole, La Policia General Francisco de Paula Santander, som forårsaket 21 døde og 68 skadde. Dette ble øyeblikkelig et påskudd for Colombias president Iván Duque, og han anklaget frigjøringsorganisasjonen ELN for dette attentatet og stoppet dialogen og forlangte 10 av dens medlemmer i Havana fengslet.


Mingaene
Siden disse «fredsforhandlingene» er Iván Duque og Colombia involvert i 2 andre, nye og store konflikter: Indigenas Minga i tusentall som demonstrerer gjentatte ganger mot presidenten Iván Duque og regjeringen. Mingaene holder presidenten ansvarlig for vold, sikkerhetsstyrkene og paramilitære har drept mange. Mingaenes eksistens er truet, subsidier er fjernet, undertrykkelser og trusler hører med. Mingaene vil forsvare livet, territoriet, rettferdigheten og freden.


Sikkerhetsstyrkene, som har drept mange, er finansiert og bevæpnet av USA. USA bruker Colombia som base for terroristaktivitet mot Venezuela.


Venezuela
Den andre store konflikten er Colombias rolle i USAs 20-årige bestrebelser på å få til statskupp, undergraving, trusler, sanksjoner og terror mot Venezuela. USA bruker Colombia som oppmarsjområde og skjold i en rein terroraksjon for å få kontroll over ressursene i en suveren, selvstendig og uavhengig stat som selv vil utvikle sitt land og sine olje, gass og mineralressurser.


USA har 7 store militærbaser i Colombia og har den reelle kontrollen over landet, som er åpenbart i krig med seg selv. President Iván Duque tar sine ordre fra Washington. Det er en folkerettsstridig og en meget delikat sak for Colombia.


Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide
Hun sa i Bogota 28.03.2019 til avisa El Tiempo at Norge har erfaringer fra mange fredsforhandlinger i verden, og at retur for sikker tilbakevending er grunnleggende. ELN-delegasjonen er fortsatt under beskyttelse i Havana. JEP, Jurisdicción Especial para el Paz, garanterte rettferdighet, men ingen straffefrihet for de millioner av konfliktens ofre. Lovens vedtekter tolkes slik at konflikten kan videreføres.


FNs generalsekretær har uttalt at lov og vedtekter må garantere uavhengighet og autonomi. Norge er klar til å stille opp i nye forhandlinger og er villig til å garantere sikker tilbakevending for forhandlingsdelegasjonen.


Det er åpenbart at det juridiske grunnlaget for fredsforhandlingene ikke har vært vanntett nok, eller ikke tilstrekkelig fredsvilje hos den colombianske regjeringen, som blir den sterke parten.


Når Colombias dødsskvadroner fortsetter, er det åpenbart at fredsprosessens aktører ikke har arbeidet godt nok. Norge har havnet i et hvepsebol, og det er all grunn for Norge å se på sin egen rolle, og ikke minst sin rolle i forhold til Colombias reelle makthaver, USA.


Som en USA-vasall er det åpenbart at Norge følger Washingtons direktiver. Det ser vi bl.a. på utdeling av fredsprisen til den colombianske presidenten og ikke delt pris med frigjøringsorganisasjonen FARC.


Nobels fredspris ble delt ut som en delt pris i Israel –Palestina konflikten, Nelson Mandela måtte dele prisen med de Klerk, og krigsforbryter Henry Kissinger måtte dele prisen med Vietnams forhandler Le Duc Thu. Fredsprisen lager ikke fred. I Israel angriper en moderne krigsmaskin okkuperte palestinske områder over 25 år etter av fredsavtalen ble feiret.
Norge må se på sin egen habilitet, sin egen fortolkning av FN-chareret, folkeretten og sin egen etikk, moral, anstendighet og verdighet, og ikke minst kritisk blikk på sin store allierte. Ine Marie Eriksen Søreide hevder at Norge har den juridiske kompetansen for å skape fred i Colombia og er villig til å gå inn i nye forhandlinger.

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lag historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Nett: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2019 - Republisering