• Hjem
  • Arkiv
  • Politikk
  • Maxi Wartelsteiner: Nazistene pleier myten om Dresden og får lov til å marsjere
Bildet er fra en konsentrasjonsleir(nå et monument) under andre verdenskrig, utenfor hovedstaden i Latvia, Riga.
Bildet er fra en konsentrasjonsleir(nå et monument) under andre verdenskrig, utenfor hovedstaden i Latvia, Riga.

13/2-2010 vil bli husket lenge. Det er tross alt første gang den årlige nazimarsjen blir stoppet i Sachsens hovedstad. Fellesaksjonen ”Dresden nazifritt” fløt til slutt sammen med initiativet fra CDU-ordfører Helma Orosz i Dresden. Hun hadde tatt initiativ til en symbolsk kjede av mennesker i gamlebyen der flest ble drept og de verste ødeleggelsene fant sted etter at byen ble bombet av britiske og amerikanske militærbombefly, 13/2-1945.

 

Bearbeidet for Friheten av Per Lothar Lindtner

Men det viste seg at flere av deltakerne i minnemarkeringen for ødeleggelsene sluttet seg til blokaden mot nynazistene. Dermed ble det en stor seier for alle antifascister og demokrater, fagforeninger, fredsfolk, kristne og menneskerettsaktivister. Og det var ikke gitt på forhånd. Riktignok tydet mye på at det ville komme vesentlig flere demonstranter enn året før da 7000 møtte opp i gatene for å protestere mot nazismen. Men da delstatsretten i Bautzen bare få dager før 13/2 opphevet forbudet mot nazistenes ”sørgemarsj” og skandaløst la ned forbud mot nazimotstandernes planlagte demonstrasjon, virket det som om et velkjent mønster skulle gjenta seg: Den brune pesten fikk, trass i grunnlovens offisielle antinazisme, lov til å spre sin menneskefiendtlige ideologi på gater og torg, mens antifascister igjen skulle behandles som kriminelle. Det var illevarslende. Ja, for dem som ville forsvare demokratiet i Dresden så det ikke lyst ut i dagene like før 13/2-2010.

 

Som ved store eller mindre nazi-marsjer i andre tyske byer, var det satt inn formidable tiltak for å gi nazistene politibeskyttelse: Fascistiske motstandere av grunnlov skulle verges, mens det ble forberedt klappjakt på nazi-motstandere, som altså forsvarer tysk grunnlov. Noen eksempler på at en har klart å bryte dette uverdige spillet finnes imidlertid:

 

Jena-ordføreren (Thüringen) har nylig satt i gang et initiativ: ”kommuner mot ekstremhøyre”. Samme ordfører deltok for øvrig som taler på blokademøtet i Dresden. Liknende skjedde i Köln (Nordrhein-Westfalen) da 10-tusener stoppet en høyreekstrem ”antimuslimsk konferanse”.

 

Begge aksjonene i Dresden knyttet an til disse gode eksemplene: For få måneder siden oppsto den tverrpolitiske aksjonen ”Dresden nazifrei”(Dresden fri for nazister). Den mobiliserte også i år til blokering av gatene for å hindre nazi-marsj. Og like før 13/2-10 kom initiativet ”Vi minnes Dresden gjennom handling”. Ordfører Helma Orosz (CDU) tok til orde for å danne en  menneskekjede i Dresdens gamleby. I utgangspunktet kunne det se ut som om de to aksjonene hadde nærmest identiske mål.

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering