Den 28. september valgte Europarådet Thorbjørn Jagland til ny 
generalsekretær etter at regjeringa hadde sponset hans valg kamp
med et par millioner kroner. Rådets hovedansvarsområdeer er
ifølge Dagsavisen: å fremme menneskerettigheter, demokrati og
rettsvesenet. Den europeiske menneskerettsdomstolen i Haag
er hovedinstrumentet, men sjøl om Rådet har et sekretariat på
1800 peroner, klarer det ikke å få unna den 110 000 sakene som
nå venter på å bli behandlet. Hvorvidt Jagland har kompetanse
til å effektivisere dette får vi håpe på. Europarådet består av 47
europeiske stater, der 27 er medlemmer av EU, mens 20 står
utenfor. Mens EU-medlemmene har bundet seg til de kapitalistiske
markedsøkonomien, er det bare Hviterusland og til dels Serbia og
Moldova som har en form for planøkonomi og kontroll av deler av
økonomien. For tida er hele Europa i mer eller mindre grad preget
av fnanskrisa, og med det ansvarsområdet Jagland nå leder har han,
om han ennå har noen sosialistiske vyer, - muligheter til å sette i alle
fall fere sosialdemokratiske løsninger på dagsordenen.
Det gjelder til dømes å utvide menneskerettighetene til også å omfatte
alle de uprivilegerte. Først og fremst ved å gjøre retten til lønnet arbeid
til en menneskerett som forplikter styresmaktene.
Dagens menneskerettigheter innebærer retten for de sterke til å
kunne utbytte de svake. Retten til sosial omsorg må bli en tilsvarende
menneskerett, like viktig som retten til ytringsfrihet. Ytringsfriheten
som bare kan praktiseres fullt ut gjennom trykkefrihet og tilgang til
radio og TV, blir i dag bare forbeholdt de rikeste som i stadig større
grad kjøper opp eller kontrollerer mediene.
Berlusconis tilnærmede monopol i Italia er et skrekkeksempel som
viser at Jaglands Europaråd må fnne løsninger som kan gi alle rett til
å få ut sine meninger, ved å innskrenke de rikestes monopol.Ettersom
Europarådet skal utvikle demokratiet, må Jagland bidra til å utvide dette
til økonomien, ved å demokratisere næringslivet. Og da rettsvesenet og
er hans oppgave må han stoppe skatteparadisene. Slik bør han arbeide
for at Europarådet ikke diskriminerer stater med planøkonomi, og som
omfatter alle land i Europa, taler Europas stemme og ikke lar Europa-
Unionen tiltuske seg denne posisjonen.
Thorbjørn Jagland er på ingen måte noen venstresosialdemokrat og
vil neppe dreie Europa-rådets mot venstre uten at venstrebevegelsen
presser på.

Åge Fjeld

Venstreallianse i Ukraina
Presidentvalget i Ukraina er nært forestående. Den sittende presiden-
ten, helten fra ”oransjerevolusjonen,” som var iscenesatt fra utlandet,
Viktor Jusjtsjenko, har ingen sjanse til å bli gjenvalgt. Tvert imot, han
skårer særdeles lavt på meningsmålingene. Hans fremste opponent ved
forrige presidentvalg, Janukovitsj, som regnes for å være russiskori-
entert, ligger i følge meningsmålingene best an.
Men nylig skjedde det noe gledelig i Ukraina, noe som kan endre
det politiske landskapet totalt. Pravda har tidligere skrevet om at De
ukrainske kommunistene har bestrebet seg på å samle de venstreorien-
terte politiske partiene i en valgblokk. Dette har nå blitt en realitet.
Pravda skriver den 17. september: ”I september 2009 fant det sted
en i sannhet revolusjonær begivenhet da en sak som Ukrainas Kom-
munistiske Parti lenge og møysommelig har arbeidet for ble til vir-
kelighet. I Kiev ble Deklarasjonen om dannelsen av Venstreblokken
underskrevet av førstesekretæren i Ukrainas KP, Pjotr Simonenko,
lederen for Ukrainas Forente sosialdemokratiske parti, Jurij Zagorodnij,
formannen i partiet Rettferdighet, Stanislav Nikolajenko, og leder for
partiet Forbundet av venstrekrefter,Vasilij Volga.”
Deklarasjonen inneholder et handlingsprogram for venstrekreftenes
vei til makta. Venstreblokken stiller opp en rekke mål, så som å bringe
landet ut av systemkrisa, ta fra oligarkene makta og bringe den tilbake
til folket, bringe landet inn på en utvikling i sosialistisk retning. Blant
midlene nevnes en statlig kontroll på prisene på de mest nødvendige
vareslag, samt på kommunale tjenester. Det kreves en radikal for-
andring innen utdanning og helsevesen. Fascistiske strømninger skal
bekjempes, herunder fremmedfrykt og rasisme.
I utenrikspolitikken krever venstrekreftene at det strategiske partner-
skapet og det allsidige samarbeidet mellom de tidligere sovjetrepublik-
kene gjenopprettes. Dette gjelder i første rekke et tettere samarbeid
mellom Ukraina, Den Russiske Føderasjonen og Belarus. (Kviteruss-
land.) Venstreblokken vil holde landet utenfor Nato, i samsvar med et
overveldende fertall i befolkningen. Underskriverne av deklarasjonen
gir uttrykk for at dette er en enestående sjanse til å forandre situasjo-
nen i landet radikalt. Underskriverne oppfordrer politiske partier og
organisasjoner som deler synspunktene i deklarasjonen til å slutte seg
til Venstreblokken
I første omgang dreier det seg om å stille felles kandidat ved det
forestående presidentvalget. Samtidig skal det foregå lokale valg på
forskjellige nivåer. Det oppfordres her til å stille felleslister av venstre-
partier, samt å enes om en felles kandidat til ordførervervet.
Det er forutsetningen at venstrekreftene danner en valgblokk også
ved det neste valget til Den Øverste Rada, som nasjonalforsamlinga i
Ukraina heter. Det framgår ikke når presidentvalget skal foregå. Heller
ikke antydes det hvor stor oppslutning de involverte partiene har på
det nåværende tidspunkt.
En særdeles interessant utvikling i Ukraina, som i den senere tid
har vært preget av politisk kaos, med andre ord. Spørsmålet er, kan
det få ringvirkninger til de andre tidligere sovjetrepublikkene, ja til
og med i Russland?

Asbjørn Hortman