Den ble utlost av spekulasjonsboblene i USA og kalles «finanskrisen» i mainstreamsprak. Nar millioner drives inn i arbeidsloshet og fattigdom, frykter eliten i stat og multinasjonal kapital at krisen forer til sosial uro. - Ingen ringere enn den sveitsisk-tyske toppbankieren Josef Meinrad Ackermann, leder for Deutsche Bank, advarte i «Bild» (VG pa norsk) mot «sosiale spenninger i flere land», skriver Wolfgang Teuber i de tyske kommunistenes avis Unsere Zeit. Frykten er ikke ubegrunnet. Eskalerende sultoppror i de sakalte tigerstatene i Asia og Latin-Amerika og flere sterke protester mot nedlegging av arbeidsplasser i VestEuropa viser det samme. Franske arbeidere i det USAeide firmaet «3M» setter sjefen i husarrest i flere dager like etter at han proklamerer at 110 er oppsagt. Liknende ulykkesbudskap utloser raseri hos de ansatte i elektronikkselskapet Sony i n?rheten av Bordeaux. Eliten vil derfor hindre at tilsvarende oppror gar over i mer nodvendige og effektive former for motstand fra arbeidsfolk i Tyskland eller i hele Europa, mot krisens virkninger. Da oker trykket mot det systemet som er basert pa illusjonen om likeverdig samarbeid mellom arbeid og kapital. - Demonstrasjonene 28. mars i Berlin og Frankfurt am Main gjor det klart at det er mulig a mobilisere gjennom aksjonsenhet mellom ledelsen i tysk LO og enkeltfagforeninger, framholder UZ. Samarbeid mellom fagforeninger og sosiale bevegelser som utvikler breie motstandsallianser kan hindre den brutale overforingen av krisens virkninger fra regjering og kapitalkrefter til flertallet av folket. Ikke noe valg til forbundsdagen ville kunne endre de samfunnsmessige forholdene sa dypt som brei aksjonsenhet i en utenomparlamentarisk bevegelse. I stedet for a sette kreftene inn for en slik enhet kjorer flertallet i fagforeningsledelsene seg fast i den saliggjorende «solidariteten» med kapitalkreftene og idealiserer den gamle tyske modellen for «sosialstat». Det blir overhodet ikke vurdert at denne velferdsstatsmodellen var resultat av en bestemt historisk konstellasjon, preget av de andre okonomiske betingelser og den spesielle systemkonkurransen, mellom det reelt eksisterende sosialistiske DDR og Vest-Tyskland. Det gjorde slike kompromisser mulig. Med uhemmet konkurranse pa verdensmarkedet brot disse rammebetingelsene sammen. Det hemmet profittorienteringen til internasjonal kapital. Den nav?rende krise forer til at kapitalen presser sine interesser pa en mye mer brutal mate (Rokke!). I dag ma fagforeningene analysere nivaet i krisen og klargjore det politiske innholdet og hvilke kampformer vi trenger. Vi kan bare hindre nedbygging av velferd og demokrati ved a innta mer bevisste klasseposisjoner. Det krever nye forslag for fagforeningene som peker ut over kapitalismen i krise. Na trengs en fagforeningspolitikk med tydelig antikapitalistisk retning. For dagens krise ble ikke utlost av gradigheten til noen fa ledere, som Ackermann og Bild forsoker a innbille oss, men de dypere arsakene er i systemets basis, det kapitalistiske okonomiske systemets grunnlag. Bedrifter og forvaltninger preges mest av alt av folks frykt for a miste jobben. Derfor ma fagforeningene v?re bevisst at de er sentralnerven i all motstand mot virkningene av systemkrisen. Solidaritet er avgjorende for a overvinne frykten og fremme okonomiske og politiske krav. Makta er redd for at de undertrykte skal utvikle evne og vilje til motstand.

pll