Valgåret 2009

: Valgaret 2009 merkes allerede pa mange mater. Vi blir vitne til uvanlig mange meningsmalinger som n?rmest lig- ner pa en jo-jo. I den ene uka, etter en kunstig skapt debatt, overgar systemets vaktbikkje alle de andre systempartiene, for sa a ga like kraftig tilbake uka etter. I rettferdighetens navn ma det innrommes at systempartiene er blitt eksper- ter pa a skape tomme debatter for sa a kunne bestemme dagsordenen. Nar denne spalte leses, vil fristen for listeforslagene v?re over. NKPs malsetting om a stille liste i fylkene Troms, Nordland, Sor-Trondelag, Hordaland, Rogaland, Vest-Ag- der, Buskerud og Oslo vil etter all sannsynlighet v?re i boks. Det er s?rlig fylkene Nordland, Rogaland og Vest- Agder som gjor seg bemerket i denne tidlig oppstarta valg- kampen. Innsatsen av enkelte kamerater i disse distriktene ma danne grunnlag for var neste valgkamp som kommer om to ar. Vi har na lagt bak oss flere valgar etter den ”nye” valg- loven der vi ma ut og samle inn 500 underskrifter per fylke for i det hele tatt a kunne delta i valget. Bak denne enorme innsatsen ligger det mange timers iherdig innsats i all slags v?r under meget vanskelige kar ellers. Det er utrolig fint a fa en anerkjennelse av et vilt fremmed menneske. Denne anerkjennelsen bidrar til at man har mot til a imotekomme de negative, prototypiske kommentarene. Anerkjennelsen og stotteerkl?ringene blaser liv i gloden. Mens vare kamerater var ute og samla inn underskrifter for i det hele tatt a kunne delta i valget, hadde systemets ”sosialistiske parti”, SV, sitt landsmote i Bergen. Et lands- mote som fjerna enhver tvil om at SV er en del av det gode felleskap og at partiet beveger seg stadig til hoyre for a fylle ut det tomrommet som oppstar ettersom Ap oyensyn- lig blir direkte borgerlig. Reformismen som ideologi og holdninger er sterkt ut- bredt og har dype rotter i arbeiderbevegelsen. Den er en hindring for a forene arbeiderklassen om en malbevisst re- volusjon?r politikk. Reformismen forkaster den revolu- sjon?re vei. Den hevder i dag at det er tilstrekkelig for arbeiderklassen bare a kjempe for begrensete reformer. Den har bidratt til a passivisere store deler av norsk arbeider- klasse og har svekket den aktive kamp for grunnleggende reformer. Den bidrar til a holde arbeiderne vekk fra fram- stot med et sosialistisk perspektiv og skaper forvirring om grunnleggende begreper i sosialismen. Klassekamp, som for lengst er borte i det politiske voka- bularet til SV, er na blitt erstattet med ”mannfolk med egne privilegier som far styre verden”, ”forbrukermakt som kan kreve avlonningspolitikk av sin bank”, ”lonnsomt miljo- investeringsprogram i oljefondet”. Videre er ”styrking av velferdsstaten”, ”mer rettferdig fordeling” og ”avskaffing av fattigdom” noen av SVs viktigste mal. Reformismen har utartet til klassesamarbeid i teori og praksis. Den hevder at klassekampen er foreldet og at klasseforskjellene holder pa a forsvinne, uten at den kapi- talistiske eiendomsretten blir rort. Ikke i ett eneste land har de sosialdemokratiske lederne innledet sosialistiske omdannelser. Tvert om, de har tilpasset arbeiderbevegel- sen til det borgerlige samfunnet. Det ville derfor v?re donn uriktig a forvente noen sosialistiske omdannelser av SV denne gangen ogsa. I prinsipprogrammet til NKP heter det bl.a.: ”En hoved- oppgave for Norges Kommunistiske Parti er a klargjore arbeiderklassens stilling og betydning. Dette inneb?rer forst og fremst a gi klassen selv innsikt i sin egen stilling i samfunnet og den historiske rollen arbeiderklassen har som revolusjon?r klasse. Det ma forst og fremst gjores ved a fore den vitenskapelige sosialismen inn i arbeiderbevegel- sen, forene arbeiderklassen med marxismen.” Da arbeiderklassen er fri for produksjonsmidler og blir utbyttet av kapitaleierne, er den mer enn noen annen klasse objektivt interessert i a fremme utviklingen fra kapitalisme til sosialisme. Derfor er den en revolusjon?r klasse. Det var derfor ingen overraskelse ogsa denne gangen at de som var mest kritiske til a kunne skrive under pa NKPs listeforslag var sosialdemokrater. Dette ma sees i sammen- heng med heksejakten pa kommunister som et ledd i den pagaende klassekampen.
Artikkel-fortsettelse: Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Valgåret 2009

valg

sv

nkp

Kommentarer

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!