Offentlig ansatte har mye å miste

: Nyheten om at Oljefondet har tapt rundt 650 milliarder kroner pa ett ar har naturlig nok blitt behandla som en liten notis i mediene. Dette alene vil forklare hvorfor vi er blitt slovet med hijab og den slags, men la oss denne gangen se n?rmere pa arets mellomoppgjor med fokus pa AFP-ord- ningen (avtlalefestet pensjonsordning) i offentlig sektor. Bakgrunnen for pensjonsreformen er, som styresmaktene har v?rt enige om, entydig okonomiske. Et system som ikke har rad til noen tusen kroner til folk som har slitt i mange ar, har tydeligvis rad til a dele ut 650 milliarder til borshaier. Vi har ogsa fatt med oss hvordan milliarder blir post ut til n?ringslivet under dekknavnet ”krisepakker”. Under hovedtarifforhandlingene i fjor, ble det avtalt at det skal forhandles om tilpasninger i pensjonsordningene i tariffoppgjoret i 2009, og at det skulle settes ned et part- sammensatt utvalg som skal lage et godt beslutnings- grunnlag for forhandlingene. Det partsammensatte utval- get la fram sin rapport 11. mars. Rapporten vil spille en viktig rolle under behandlingen av offentlig tjenestepensjon i varens oppgjor. Uavhengig av forslagsalternativene som droftes i rapporten, vet vi hvilken holdning styresmaktene har til dagens tjenestepensjonsordninger. De vil kort og godt avskaffe muligheten for at sliterne gar av med pensjon pa en verdig mate. I tillegg til AFP, vil bruttogarantien, opptjeningstiden og 65-arsregelen v?re rettigheter som vil bli forhandla i arets mellomoppgjor som starter i begynnelsen av april. Brutto- garantien handler i hovedsak om a garantere minst to tre- deler av sluttlonn i pensjon. Med opptjeningstid menes 30 ar i tjeneste. Videre har vi bestearsregelen i dagens system, dvs. det er de 20 beste inntektsarene som legges til grunn for pensjonsberegning. Med dagens ordning har alle AFP- ere med full opptjening i offentlig tjenestepensjon rett til a loftes opp pa tjenestepensjon tilsvarende 66 % av sluttlonn ved 65 ar. Bakgrunnen for AFP var a gi sliterne en reell mulighet for a kunne ga av med pensjon pa en verdig mate. Pensjons- reformen og hovedtariffoppgjoret i privat sektor fra i fjor danner grunnlag for bekymring, da det bl.a. heter: AFP- ordningen i offentlig sektor legges om etter monster av om- leggingen i privat sektor. I boka ”Mye a miste” refereres det til pensjonsradgiver Harald Engelstad, som konklude- rer med at folk i slitsomme yrker vil ha mindre mulighet til a jobbe til hoyere alder for a motvirke kutt i pensjonsnivaet. I motsetning til det vi stadig horer om at Norge er ver- dens beste land a leve i, blir det na konstatert i materiale utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt 2007 at forskjellene i levealder har okt dramatisk de siste 30-ara. De rikeste og hoyest utdannede oker sin levealder hurtig. Det siste tiaret har dodeligheten til og med okt blant kvinner med lavest inntekt og utdanning. De offentlige tjenestepensjonsordningene har alltid v?rt en viktig del av lonns- og arbeidsvilkar i offentlig sektor. Offentlig tilsatte har med andre ord v?rt med pa a finansi- ere sin egen tjenestepensjon i bytte mot hoyere lonn. Det er disse rettighetene som na star for fall, dersom det ikke ytes nok motstand. En av de viktigste forutsetningene for a kunne yte mal- retta motstand er a fa systematisk korrekt informasjon. Her svikter det totalt. Dette skyldes hovedsak LO-ledelsens for- kj?rlighet for systemet. Mens alle mulige konkrete bereg- ninger viser at folk som virkelig trenger en AFP-ordning taper pa pensjonsreformen, fastholder LO-ledelsen sin pa- stand om at ”alle” vil tjene pa pensjonsreformen. Strate- gien om a ”tie i hjel” pensjonsaktivister er en annen meget effektiv mate som er ganske utbredt i fagbevegelsen. Det er ikke vanskelig a se at ”noen har snakket sammen”. Det er for sa vidt ikke noe nytt, men meget farlig! S?rlig nar det er tatt i betraktning at det er en sa avgjorende sak som vil omfatte alle. De viktigste krava i arets tariffoppgjor i offentlig sektor ma derfor besta av a opprettholde 30 ars opptjeningstid med bestearsregelen og som gir en pensjon pa minst to tredeler (66 %) av sluttlonn. Retten til pensjon pa 66 % av sluttlonn fra fylte 65 ar ma opprettholdes ogsa etter avgang ved 62 ar. S?raldersgrensene med dagens ytelser ma beholdes.
Artikkel-fortsettelse: Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Offentlig ansatte har mye å miste

oljefondet

Kommentarer

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!